Petra på en søndag, det er valg!
Heihå, nå er det valg igjen¿ og hva skal man stemme denne gangen, da? Jo, det er nå vi skal velge hva slags sammensetning Stortinget skal ha de neste fire år.
Og så skal vi velge statsminister. Dvs vi skal velge et regjeringsalternativ som har en statsministerkandidat klar.
Og før vi går til valgurnene, er det en del ting vi må tenke gjennom.
Først må vi dessverre bestemme oss for om vi skal stemme. Jeg sier dessverre, fordi mange tar det valget å ikke stemme. Enten fordi de tror det ikke betyr noe, fordi de glemmer det eller driter i det, eller fordi de tar et bevisst valg å la være å stemme.
Vit at å glemme det eller ikke gidde, er også et valg. Da velger du å ikke ta del i det demokratiske samfunnet du lever i, du velger å la andre bestemme for deg, og du fraskriver deg retten til å klage de neste fire år. Ugreit spør du meg. Og hva du enn stemmer, eller om du velger å levere ugyldig stemme; så stem! Bruk retten din til å delta!
Vi som ikke har arvet partimedlemskap eller har bare bestemt oss for ett parti en gang for alle, vi må bestemme oss for hva vi skal stemme på.
Vi har et uttall av partier i dette landet som alle mener de er best til å ivareta akkurat dine interesser. Noen er dog mer opptatt av bønder eller fiskere eller småbarnsforeldre enn andre. Noen er til og med skråsikre på at de er det beste alternativet for alle og dermed smører seg litt tynt utover for de fleste av oss. Ingen kan da vel under noen omstendigheter alt, verken i jobbsammenheng, privat eller i politikk. Så vi må nesten gå dem litt etter i sømmene. Må vi ikke det da?
Det er i svært varierende grad villighet og åpenhet rundt hva alt de lover oss koster. Og det hender også at motpoler ikke klarer å skille sak og person og angrepene hagler. Kanskje ikke beste grunnlaget å ta et valg på?
Nå er det også slik i dette landet at vi har et system som gjør at ikke alltid det er vinneren som får styre. I så fall kanskje bare ved hjelp av vennene sine, som er skaffet på ofte svært barnslig vis i sandkassen før valget. Vi hører om diverse regjeringsalternativer og at hvis du stemmer på det partiet du alltid har følt mest tilknytning til, så får du statsminister fra det partiet som er lengst fra det du står for. Eller hvordan var nå egentlig det? Får vi svaret i valgkampen? Radio- og tv-kanaler kjører "toppdebatter" hver kveld og sendingene blir spisset med kontroversielle saker og forenkler det slik at selv de lateste og ignorerende seere skal bry seg og ta stilling. Avisene kaster terninger etter debattene og har lange og store og fyldige artikler om plusser og minuser og han omgår alle relevante kostnadsspørsmål og hun blir tynnere i stemmen og de vet ikke hva de står for, men jatter med.
Jeg blir helt svett!
Uansett, så langt har vi bestemt oss for å stemme. Er du fortsatt usikker på hva du skal stemme? Da kan vi jo begynne med partitestene. De finnes i et uttall på nett. Og det er bare å svare, klikk deg inn og svar på noen enkle spørsmål og du får sannheten servert! Eller?
Jeg har hatt det svært så morsomt med å teste meg selv. Jeg er nok ikke så tynt spredd som jeg trodde, men jeg gir også litt av æren for dette til testene, som i år har forhøyet kvalitet ved at man faktisk får lov av og til å si "v erken eller" eller "vet ikke". For hvem har inngående kunnskap om alt fra CO2 renseanlegg til hvorvidt kystfiskere bør ha eiendomsrett eller ikke? Ikke jeg. Jeg er nok ganske så snever i kunnskapen min, har jeg skjønt. Men det er artig likevel. For denne gangen fikk jeg nemlig ikke svar på andre siden av skalaen for det jeg trodde på i hjertet mitt og jeg puster lettet ut. For tidligere var det slik at var du får full barnehagedekning så ble du AP og var du mot økt innvandring, fikk du FrP som svar. Ja, man ble til og med fordelt utfra hvilket valgspråk man synes er best! Som om noen av dem er bra, eller sier noe som helst om noe. Og man kan som sagt være svært uenig i enkeltsaker. Og selv om testene ikke er så endimensjonale lenger, så er det akkurat den erfaringen fra tidligere som gjør at jeg velger med hjertet.
Og hva er sentralt i mitt valghjerte da? Hva skal bestemme hva mitt parti er? Er det viktig at partilederen tiltaler meg? Er det den grunnleggende ideologien partiet står for? Eller det den konkrete meningen om kontantstøttene, skoler, eldre eller forsvaret? Eller skal jeg velge det minst usmakelige utfra et regjeringsalternativ jeg kan leve med? Og er det ene egentlig dårligere enn det andre? Eller tredje?
I mine øyne kan alle mennesker i hele verden ha en dårlig dag på jobben. Også en partileder. Det finnes heller ikke det partiet hvor jeg er enig i alle de sakene de står for. Et kan være en partiledelse full av mennesker jeg ikke liker, men trofaste slitere på Stortinget som jeg ikke helt vet hvem er.
Så hva bestemmer da mitt valg?
Jo, jeg stemmer etter ideologien. Det er et Stortingsvalg og jeg finner få konkrete saker som jeg brenner sånn for at jeg vingler vekk fra det eller de partiene jeg alltid har holdt meg til. Jeg ser etter tankene, respekten, prioriteringen som ligger grunnfestet i partiet og jeg ser på hvordan dette blir forvaltet. Blant annet i valg av samarbeidspartnere. Jeg tror nemlig ikke at det partiet jeg bestemmer meg for, kommer til å gjøre det dårligere med den saken jeg brenner for, om partilederen svarte teit på et spørsmål i en tv-debatt. Jeg tror at mitt parti kommer til å gjøre det de kan for sine - og mine - saker om de får nok stemmer og nok innflytelse. Det må jeg tro på.
Så; Kristin og Carl og Jens og Erling og hva dere heter alle sammen: Hva dere sier på Tabloid og på VG valgmålingskommentarer, det bryr jeg meg svært lite om. Mitt valg er tatt uansett hvem dere heier frem som statsminister eller om Erna får et kallenavn.
Men uansett hva som leder deg frem til hva du skal stemme, så stem! Ikke ekskluder deg fra samfunnet, ikke la være å ta stilling. Hva er viktig for deg? Du vet det så godt. Det er sikkert noe helt annet enn hva som er viktig for meg, det spiller ingen rolle. Følg gjerne debatter, les avisen og la deg servere enkle fremstillinger. Snu ryggen til et parti med en teit partileder, men stem! Ta et valg sammen med Petra og alle de andre. Godt valg!
__________________________________________________________________________
Og før vi går til valgurnene, er det en del ting vi må tenke gjennom.
Først må vi dessverre bestemme oss for om vi skal stemme. Jeg sier dessverre, fordi mange tar det valget å ikke stemme. Enten fordi de tror det ikke betyr noe, fordi de glemmer det eller driter i det, eller fordi de tar et bevisst valg å la være å stemme.
Vit at å glemme det eller ikke gidde, er også et valg. Da velger du å ikke ta del i det demokratiske samfunnet du lever i, du velger å la andre bestemme for deg, og du fraskriver deg retten til å klage de neste fire år. Ugreit spør du meg. Og hva du enn stemmer, eller om du velger å levere ugyldig stemme; så stem! Bruk retten din til å delta!
Vi som ikke har arvet partimedlemskap eller har bare bestemt oss for ett parti en gang for alle, vi må bestemme oss for hva vi skal stemme på.
Vi har et uttall av partier i dette landet som alle mener de er best til å ivareta akkurat dine interesser. Noen er dog mer opptatt av bønder eller fiskere eller småbarnsforeldre enn andre. Noen er til og med skråsikre på at de er det beste alternativet for alle og dermed smører seg litt tynt utover for de fleste av oss. Ingen kan da vel under noen omstendigheter alt, verken i jobbsammenheng, privat eller i politikk. Så vi må nesten gå dem litt etter i sømmene. Må vi ikke det da?
Det er i svært varierende grad villighet og åpenhet rundt hva alt de lover oss koster. Og det hender også at motpoler ikke klarer å skille sak og person og angrepene hagler. Kanskje ikke beste grunnlaget å ta et valg på?
Nå er det også slik i dette landet at vi har et system som gjør at ikke alltid det er vinneren som får styre. I så fall kanskje bare ved hjelp av vennene sine, som er skaffet på ofte svært barnslig vis i sandkassen før valget. Vi hører om diverse regjeringsalternativer og at hvis du stemmer på det partiet du alltid har følt mest tilknytning til, så får du statsminister fra det partiet som er lengst fra det du står for. Eller hvordan var nå egentlig det? Får vi svaret i valgkampen? Radio- og tv-kanaler kjører "toppdebatter" hver kveld og sendingene blir spisset med kontroversielle saker og forenkler det slik at selv de lateste og ignorerende seere skal bry seg og ta stilling. Avisene kaster terninger etter debattene og har lange og store og fyldige artikler om plusser og minuser og han omgår alle relevante kostnadsspørsmål og hun blir tynnere i stemmen og de vet ikke hva de står for, men jatter med.
Jeg blir helt svett!
Uansett, så langt har vi bestemt oss for å stemme. Er du fortsatt usikker på hva du skal stemme? Da kan vi jo begynne med partitestene. De finnes i et uttall på nett. Og det er bare å svare, klikk deg inn og svar på noen enkle spørsmål og du får sannheten servert! Eller?
Jeg har hatt det svært så morsomt med å teste meg selv. Jeg er nok ikke så tynt spredd som jeg trodde, men jeg gir også litt av æren for dette til testene, som i år har forhøyet kvalitet ved at man faktisk får lov av og til å si "v erken eller" eller "vet ikke". For hvem har inngående kunnskap om alt fra CO2 renseanlegg til hvorvidt kystfiskere bør ha eiendomsrett eller ikke? Ikke jeg. Jeg er nok ganske så snever i kunnskapen min, har jeg skjønt. Men det er artig likevel. For denne gangen fikk jeg nemlig ikke svar på andre siden av skalaen for det jeg trodde på i hjertet mitt og jeg puster lettet ut. For tidligere var det slik at var du får full barnehagedekning så ble du AP og var du mot økt innvandring, fikk du FrP som svar. Ja, man ble til og med fordelt utfra hvilket valgspråk man synes er best! Som om noen av dem er bra, eller sier noe som helst om noe. Og man kan som sagt være svært uenig i enkeltsaker. Og selv om testene ikke er så endimensjonale lenger, så er det akkurat den erfaringen fra tidligere som gjør at jeg velger med hjertet.
Og hva er sentralt i mitt valghjerte da? Hva skal bestemme hva mitt parti er? Er det viktig at partilederen tiltaler meg? Er det den grunnleggende ideologien partiet står for? Eller det den konkrete meningen om kontantstøttene, skoler, eldre eller forsvaret? Eller skal jeg velge det minst usmakelige utfra et regjeringsalternativ jeg kan leve med? Og er det ene egentlig dårligere enn det andre? Eller tredje?
I mine øyne kan alle mennesker i hele verden ha en dårlig dag på jobben. Også en partileder. Det finnes heller ikke det partiet hvor jeg er enig i alle de sakene de står for. Et kan være en partiledelse full av mennesker jeg ikke liker, men trofaste slitere på Stortinget som jeg ikke helt vet hvem er.
Så hva bestemmer da mitt valg?
Jo, jeg stemmer etter ideologien. Det er et Stortingsvalg og jeg finner få konkrete saker som jeg brenner sånn for at jeg vingler vekk fra det eller de partiene jeg alltid har holdt meg til. Jeg ser etter tankene, respekten, prioriteringen som ligger grunnfestet i partiet og jeg ser på hvordan dette blir forvaltet. Blant annet i valg av samarbeidspartnere. Jeg tror nemlig ikke at det partiet jeg bestemmer meg for, kommer til å gjøre det dårligere med den saken jeg brenner for, om partilederen svarte teit på et spørsmål i en tv-debatt. Jeg tror at mitt parti kommer til å gjøre det de kan for sine - og mine - saker om de får nok stemmer og nok innflytelse. Det må jeg tro på.
Så; Kristin og Carl og Jens og Erling og hva dere heter alle sammen: Hva dere sier på Tabloid og på VG valgmålingskommentarer, det bryr jeg meg svært lite om. Mitt valg er tatt uansett hvem dere heier frem som statsminister eller om Erna får et kallenavn.
Men uansett hva som leder deg frem til hva du skal stemme, så stem! Ikke ekskluder deg fra samfunnet, ikke la være å ta stilling. Hva er viktig for deg? Du vet det så godt. Det er sikkert noe helt annet enn hva som er viktig for meg, det spiller ingen rolle. Følg gjerne debatter, les avisen og la deg servere enkle fremstillinger. Snu ryggen til et parti med en teit partileder, men stem! Ta et valg sammen med Petra og alle de andre. Godt valg!
__________________________________________________________________________
Denne saken ble første gang publisert 10/09 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.