Opplevelser av en annen verden
Afrika begynner så smått å få draget på norske turister. Begeistringen har nådd helt opp på ministernivå.
Har du en drøm om å stirre en hel løvefamilie rett inn i øynene? Klatre til topps på Kilimanjaro? Kjenne kilende vannsprut fra Victoriafallene? Svinge golfkølla blant sjiraffer og flodhester midt i bushen av Sør-Afrika? "Det sorte kontinent" kan lokke med opplevelser av en annen verden, og stadig flere globetrottere finner veien - igjen og igjen.
Men for de fleste blir det fortsatt med drømmen. Afrika kan virke litt fryktinngytende på mange nordboere. Annerledes, ja. Men risikabelt? Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er blant dem som gjerne vil at flere nordmenn skal oppleve Afrika.
- Jeg har akkurat kommet hjem fra en reise til Mali, med den fantastiske gamle byen Timbuktu og en like fantastisk elvetur på Niger, beretter Solheim entusiastisk.
- Den frodige naturen og dyremangfoldet er Afrikas store, store fortrinn. Ingen andre kontinenter kan matche det dyrelivet man ser i afrikanske nasjonalparker, reklamerer Solheim, som nå skal fronte et UD-prosjekt hvor man vil bidra til at den gryende Afrika-turismen skal bli så bærekraftig som mulig.
Safari, safari
Det som gjør denne verdensdelen så unik for turister, er selvsagt safarimulighetene. Hvis man først drar til Afrika, kan man knapt unngå å iføre seg khakishorts, humpe rundt i landrovere og fotografere de akkurat passe nærgående villdyrene i deres naturlige habitat, på en savanne eller midt i regnskogen. Nesten all feriering i Afrika handler om opplevelser - når man ser bort fra paradisøyer som Mauritius og Seychellene, samt en del av de arabiske turistmålene i Nord-Afrika. Da er det bare én hake: Man har ikke alltid de sterke opplevelsene for seg selv.
- Safarien kan minne mistenkelig om en dyrepark dersom jeepen du sitter i er ett av 32 kjøretøy som omringer en løvefamilie på fire. Jeg gjorde selv denne erfaringen under arbeidet med en BBC-film som snart kommer på TV også i Norge, forteller Afrika-ekspert Arild Molstad.
Hans bok "Hvor skal vi reise før det er for sent? Turismens to ansikter" (2006) har bidratt til å sette bærekraftig turisme på dagsordenen.
- Tæringen på natur og kultur kan være skjebnesvanger for steder som ikke har inntekter nok til å verne om attraksjonene sine. Derfor er det viktig at vi som turister gjør mer enn å støtte flyselskaper og turoperatører, at vi også legger igjen penger i lokalsamfunnet, understreker Molstad.
- Kjempegorilla-turismen i Rwanda er et eksempel på Afrikas dilemmaer: Et trettitalls gorillaer representerer en betydelig del av landets bruttonasjonalprodukt, men om dyrene kommer for nær mennesker, kan de påføres dødelige sykdommer. Denne turismen må altså styres i enormt høy grad, poengterer Molstad.
Kenya
Et annet eksempel på den skjøre sammenhengen mellom turisme og nasjonaløkonomi, er vinterens voldsomheter i Kenya.
"Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold i Kenya som ikke er nødvendig", kunne man lese på UDs hjemmesider i januar og februar.
Ironien er selvsagt at det samme departementet ganske nylig investerte en snau million kroner i et forprosjekt som lokalt skal legge til rette for bærekraftig turisme i utviklingsland. Her er ideen at vern av biologisk mangfold kan være et viktig bistandsverktøy. Hvis pilotprosjektet svarer til forventningene, vil regjeringen satse betydelig større summer på et fem års program i en rekke utviklingsland, mange av dem i Afrika.
- Innen safariturismen finnes det mange gode eksempler på ansvarlighet i forhold til naturens tålegrenser. Ikke minst i Kenya, kommenterer Arild Molstad.
- Basecamp Masai Mara - som har vunnet pris for sine økologiske og demokratiske driftsprinsipper - er viet et eget kapittel i boken min. Basecampen er et samarbeid mellom idealistiske norske forretningsmenn og lokale masaier. Som alle andre i Kenyas turistnæring, har de på et blunk fått lide for den politiske uroen i landet. Turismen har mer eller mindre stoppet opp. Konsekvensene er fatale, sier Molstad, som for øvrig er sterkt involvert i UDs støtteprosjekt for en mer bærekraftig turisme.
Kommer igjen
Cathrine Bryn er daglig leder hos Magellan Tours, den norske reiseoperatøren med flest afrikanske land i katalogen. Hun regner med at noen firma i Kenya nå vil gå konkurs som følge av turistsvikten. Dette har til en viss grad kommet andre land til gode: Magellan Tours har booket om flere Kenya-bestillinger til Tanzania, opplyser hun.
- I januar og februar satt mange kunder på gjerdet til siste sekund. Men vi turde rett og slett ikke å råde dem til å dra til det urolige landet.
Siden Magellan Tours åpnet sitt kontor for åtte år siden, har markedet for afrikanske reisemål steget markant. Mange av kundene er gjengangere, kan Cathrine Bryn berette. Der det i 2000 ikke var mange nordmenn som dro til Sør-Afrika, hender det nå at hele grupper drar ned bare for en langweekend.
- Den generelle interessen for Afrika stiger jevnt i takt med at folk er blitt mer opplyst om reisemulighetene. De landene som står øverst på ønskelisten for nybegynnere, er Kenya, Tanzania eller Sør-Afrika. Når folk har reist noen ganger, ber de gjerne om "særere" destinasjoner, som Uganda, Rwanda eller Madagaskar. Reisebudsjettene kan være alt fra 100.000 til litt under 15.000 kroner per person, opplyser Bryn.
- Hva får man for under 15.000 kroner sør for Sahara?
- En walking safari i Sør-Afrika, kombinert med Cape Town, én uke totalt. Rundt 25.000 kroner er en standardsum for hva våre kunder må ut med. Da får de to uker nesten hvor som helst i Afrika.
Fordommer
Også charteroperatører som normalt lever mest av sol og bad, har vendt sine øyne langsomt mot sør. Ingen reisemål i Afrika ligger jo lenger unna enn turistmagneten Thailand, likevel frister operatørene mest med opplevelsesferier, kombinert med en dag eller tre på stranda. StarTour har for eksempel en serie Tema-reiser i sin katalog - til land som Tanzania, Kenya, Sør-Afrika, Madagaskar, Botswana og Senegal. Selskapet lanserte også rene charterreiser til Sør-Afrika i 2002, men ga opp denne satsingen etter et par år.
- Vi hadde ikke tilstrekkelig tålmodighet, erkjenner informasjonsrådgiver Elisabeth Larsen-Vonstett.
- Markedet har endret seg mye siden 2002. Folk begynner sågar å kjøpe feriehus i Sør-Afrika, derfor håper jeg StarTour snart kan tilby rene charterreiser igjen. Dette handler mye om fordommer. Dessverre er kommentarer som "Sør-Afrika? Der er det da så farlig!" representativt for manges oppfatning. De forbinder hele denne verdensdelen mest med sult og død, beklager Larsen-Vonstett.
- Men det er jo så mye spennende man kan oppleve!
Men for de fleste blir det fortsatt med drømmen. Afrika kan virke litt fryktinngytende på mange nordboere. Annerledes, ja. Men risikabelt? Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er blant dem som gjerne vil at flere nordmenn skal oppleve Afrika.
- Jeg har akkurat kommet hjem fra en reise til Mali, med den fantastiske gamle byen Timbuktu og en like fantastisk elvetur på Niger, beretter Solheim entusiastisk.
- Den frodige naturen og dyremangfoldet er Afrikas store, store fortrinn. Ingen andre kontinenter kan matche det dyrelivet man ser i afrikanske nasjonalparker, reklamerer Solheim, som nå skal fronte et UD-prosjekt hvor man vil bidra til at den gryende Afrika-turismen skal bli så bærekraftig som mulig.
Safari, safari
Det som gjør denne verdensdelen så unik for turister, er selvsagt safarimulighetene. Hvis man først drar til Afrika, kan man knapt unngå å iføre seg khakishorts, humpe rundt i landrovere og fotografere de akkurat passe nærgående villdyrene i deres naturlige habitat, på en savanne eller midt i regnskogen. Nesten all feriering i Afrika handler om opplevelser - når man ser bort fra paradisøyer som Mauritius og Seychellene, samt en del av de arabiske turistmålene i Nord-Afrika. Da er det bare én hake: Man har ikke alltid de sterke opplevelsene for seg selv.
- Safarien kan minne mistenkelig om en dyrepark dersom jeepen du sitter i er ett av 32 kjøretøy som omringer en løvefamilie på fire. Jeg gjorde selv denne erfaringen under arbeidet med en BBC-film som snart kommer på TV også i Norge, forteller Afrika-ekspert Arild Molstad.
Hans bok "Hvor skal vi reise før det er for sent? Turismens to ansikter" (2006) har bidratt til å sette bærekraftig turisme på dagsordenen.
- Tæringen på natur og kultur kan være skjebnesvanger for steder som ikke har inntekter nok til å verne om attraksjonene sine. Derfor er det viktig at vi som turister gjør mer enn å støtte flyselskaper og turoperatører, at vi også legger igjen penger i lokalsamfunnet, understreker Molstad.
- Kjempegorilla-turismen i Rwanda er et eksempel på Afrikas dilemmaer: Et trettitalls gorillaer representerer en betydelig del av landets bruttonasjonalprodukt, men om dyrene kommer for nær mennesker, kan de påføres dødelige sykdommer. Denne turismen må altså styres i enormt høy grad, poengterer Molstad.
Kenya
Et annet eksempel på den skjøre sammenhengen mellom turisme og nasjonaløkonomi, er vinterens voldsomheter i Kenya.
"Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold i Kenya som ikke er nødvendig", kunne man lese på UDs hjemmesider i januar og februar.
Ironien er selvsagt at det samme departementet ganske nylig investerte en snau million kroner i et forprosjekt som lokalt skal legge til rette for bærekraftig turisme i utviklingsland. Her er ideen at vern av biologisk mangfold kan være et viktig bistandsverktøy. Hvis pilotprosjektet svarer til forventningene, vil regjeringen satse betydelig større summer på et fem års program i en rekke utviklingsland, mange av dem i Afrika.
- Innen safariturismen finnes det mange gode eksempler på ansvarlighet i forhold til naturens tålegrenser. Ikke minst i Kenya, kommenterer Arild Molstad.
- Basecamp Masai Mara - som har vunnet pris for sine økologiske og demokratiske driftsprinsipper - er viet et eget kapittel i boken min. Basecampen er et samarbeid mellom idealistiske norske forretningsmenn og lokale masaier. Som alle andre i Kenyas turistnæring, har de på et blunk fått lide for den politiske uroen i landet. Turismen har mer eller mindre stoppet opp. Konsekvensene er fatale, sier Molstad, som for øvrig er sterkt involvert i UDs støtteprosjekt for en mer bærekraftig turisme.
Kommer igjen
Cathrine Bryn er daglig leder hos Magellan Tours, den norske reiseoperatøren med flest afrikanske land i katalogen. Hun regner med at noen firma i Kenya nå vil gå konkurs som følge av turistsvikten. Dette har til en viss grad kommet andre land til gode: Magellan Tours har booket om flere Kenya-bestillinger til Tanzania, opplyser hun.
- I januar og februar satt mange kunder på gjerdet til siste sekund. Men vi turde rett og slett ikke å råde dem til å dra til det urolige landet.
Siden Magellan Tours åpnet sitt kontor for åtte år siden, har markedet for afrikanske reisemål steget markant. Mange av kundene er gjengangere, kan Cathrine Bryn berette. Der det i 2000 ikke var mange nordmenn som dro til Sør-Afrika, hender det nå at hele grupper drar ned bare for en langweekend.
- Den generelle interessen for Afrika stiger jevnt i takt med at folk er blitt mer opplyst om reisemulighetene. De landene som står øverst på ønskelisten for nybegynnere, er Kenya, Tanzania eller Sør-Afrika. Når folk har reist noen ganger, ber de gjerne om "særere" destinasjoner, som Uganda, Rwanda eller Madagaskar. Reisebudsjettene kan være alt fra 100.000 til litt under 15.000 kroner per person, opplyser Bryn.
- Hva får man for under 15.000 kroner sør for Sahara?
- En walking safari i Sør-Afrika, kombinert med Cape Town, én uke totalt. Rundt 25.000 kroner er en standardsum for hva våre kunder må ut med. Da får de to uker nesten hvor som helst i Afrika.
Fordommer
Også charteroperatører som normalt lever mest av sol og bad, har vendt sine øyne langsomt mot sør. Ingen reisemål i Afrika ligger jo lenger unna enn turistmagneten Thailand, likevel frister operatørene mest med opplevelsesferier, kombinert med en dag eller tre på stranda. StarTour har for eksempel en serie Tema-reiser i sin katalog - til land som Tanzania, Kenya, Sør-Afrika, Madagaskar, Botswana og Senegal. Selskapet lanserte også rene charterreiser til Sør-Afrika i 2002, men ga opp denne satsingen etter et par år.
- Vi hadde ikke tilstrekkelig tålmodighet, erkjenner informasjonsrådgiver Elisabeth Larsen-Vonstett.
- Markedet har endret seg mye siden 2002. Folk begynner sågar å kjøpe feriehus i Sør-Afrika, derfor håper jeg StarTour snart kan tilby rene charterreiser igjen. Dette handler mye om fordommer. Dessverre er kommentarer som "Sør-Afrika? Der er det da så farlig!" representativt for manges oppfatning. De forbinder hele denne verdensdelen mest med sult og død, beklager Larsen-Vonstett.
- Men det er jo så mye spennende man kan oppleve!
Denne saken ble første gang publisert 12/03 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.