O' Hamer
Så lenge han får lage de filmene han vil, gir Bent Hamer blaffen i Hollywood. Andre juledag er "O' Horten" klar for avgang.
- Jeg har lest mange manus, noen av dem med veldig gode skuespillere tilknyttet. Men de har vært så dårlige at jeg ikke har hatt lyst til å begynne på dem, sier Bent Hamer.
Etter å ha skutt sin forrige film på amerikansk jord, er han tilbake i hjemlige rammer med premiereklare "O' Horten". Det kan være like greit. Hollywood ga ikke nødvendigvis mersmak.
- På den ene side lærte jeg utrolig mye. På den annen side vet jeg ikke om jeg ønsker å bruke det jeg har lært til å gjøre det en gang til. Du må være skrubbsulten - uten at jeg ser ned på dem som er det. Så lenge jeg kan gjøre de filmene jeg brenner for, har jeg ingen slike ambisjoner.
Stemning
Denne gang introduserer Hamer publikum for Odd Horten, som bare skal en siste tur over fjellet til Bergen før han takker av som lokfører. Komplikasjoner oppstår, og opptakten til pensjonisttilværelsen blir en smule uortodoks. Det handler om menn, aldrende menn, så det er ikke fritt for at en fornemmer stemningen fra prisbelønte "Eggs" (1995) og "Salmer fra kjøkkenet" (2003).
Nettopp stemning er vesentlig, ifølge Hamer.
- Det å fange en stemning - det finnes ikke noen god oppskrift på det. I dag utdanner man regissører, men kan ikke lære bort akkurat dette. Det er den skapende kraften du har et eller annet sted - alle valgene du til sammen tar - summen av de valgene, mener sandefjordingen som fyller 51 oppunder jul.
Karakter
Blikkfanget med stor B har han funnet i Bård Owe, 71-åringen som har virket i København så å si hele sin karriere.
- Jeg hadde lyst til å ta en risk. Det er klart jeg kunne funnet en du ville elsket fra første øyeblikk. Bård er jo en spesiell fyr, mer en karakterskuespiller enn en hovedrolleinnehaver, fordi han har den motstanden og integriteten. Likevel tror jeg du ender opp med å bli glad i ham, forstå ham.
Vår mann er like begeistret for arbeidet rogalendingen John Erik Kaada har lagt ned som soundtrack-komponist.
- Jeg synes han gjort en formidabel jobb. Han er veldig generøs, idet han tenker mer på filmen enn på seg selv. Han går veldig inn i stemningen, hele tida. Da er man på rett spor, sier Hamer, og legger ikke skjul på at det blir en del togmetaforer for tida.
Skjebne
Selv om filmen hans er til de grader Oslo-basert, borger introsekvensen for et dydykk i norsk natur.
- Åpningen fikk jeg for meg på et hotellrom i London. Jeg slo på tv, fant noe så sært som en sveitsisk togkanal - og ble sittende og se på. Det bar ut og inn av tunneler. Det var så vakkert, forteller Hamer.
- Etter hvert dro jeg kjensel på flere av stasjonene. Så gikk det opp for meg at det var Bergensbanen. "Dette må jo være viktig," tenkte jeg. "Det er en mening med at jeg skal se dette."
Omtrent samme opplevelse fikk han da han støtte på skihopperen Anette Sagen i forkant av opptakene. "O' Horten" er nemlig dedisert til hans mor, som var hopper i ungdommen. Dels fungerer den som en kommentar til debatten om hvorvidt den slags sømmer seg for jenter.
- Jeg skrev Sagen inn i manus. Da jeg besøkte Holmenkollen en sommer på research, var hun der og gjorde et intervju. Vi pratet litt, og så ble hun med. Det sto på lista mi.
Humanist
Som vanlig er Hamer forsiktig med å tolke sitt siste verk. Dog vil det utvilsomt styrke hans rykte som "iconoclastic humanist", for å si det med Filmmaker Magazine. På bakgrunn av Bukowski-filmatiseringen "Factotum" (2005) skrev en annen USA-publikasjon at prestasjonen lå i regissørens evne til å få oss til å føle med - og for - den alkoholiserte hovedpersonen Hank.
- Så langt har jeg ikke skildret mordere. Men skulle jeg gjort det, ville jeg nok på et plan prøve å forstå dem som mennesker. Du prøver å røre ved noe universelt - iallfall gjøre et godt forsøk.
Neste runde behøver slett ikke finne sted i California, enda det er der pengene og berømmelsen ligger.
- Foreløpig har jeg ikke funnet noe jeg er interessert i. Jeg prøver å ha et åpent sinn. Jeg utelukker ingenting, for jeg vet så godt at jeg klarer å si nei.
Etter å ha skutt sin forrige film på amerikansk jord, er han tilbake i hjemlige rammer med premiereklare "O' Horten". Det kan være like greit. Hollywood ga ikke nødvendigvis mersmak.
- På den ene side lærte jeg utrolig mye. På den annen side vet jeg ikke om jeg ønsker å bruke det jeg har lært til å gjøre det en gang til. Du må være skrubbsulten - uten at jeg ser ned på dem som er det. Så lenge jeg kan gjøre de filmene jeg brenner for, har jeg ingen slike ambisjoner.
Stemning
Denne gang introduserer Hamer publikum for Odd Horten, som bare skal en siste tur over fjellet til Bergen før han takker av som lokfører. Komplikasjoner oppstår, og opptakten til pensjonisttilværelsen blir en smule uortodoks. Det handler om menn, aldrende menn, så det er ikke fritt for at en fornemmer stemningen fra prisbelønte "Eggs" (1995) og "Salmer fra kjøkkenet" (2003).
Nettopp stemning er vesentlig, ifølge Hamer.
- Det å fange en stemning - det finnes ikke noen god oppskrift på det. I dag utdanner man regissører, men kan ikke lære bort akkurat dette. Det er den skapende kraften du har et eller annet sted - alle valgene du til sammen tar - summen av de valgene, mener sandefjordingen som fyller 51 oppunder jul.
Karakter
Blikkfanget med stor B har han funnet i Bård Owe, 71-åringen som har virket i København så å si hele sin karriere.
- Jeg hadde lyst til å ta en risk. Det er klart jeg kunne funnet en du ville elsket fra første øyeblikk. Bård er jo en spesiell fyr, mer en karakterskuespiller enn en hovedrolleinnehaver, fordi han har den motstanden og integriteten. Likevel tror jeg du ender opp med å bli glad i ham, forstå ham.
Vår mann er like begeistret for arbeidet rogalendingen John Erik Kaada har lagt ned som soundtrack-komponist.
- Jeg synes han gjort en formidabel jobb. Han er veldig generøs, idet han tenker mer på filmen enn på seg selv. Han går veldig inn i stemningen, hele tida. Da er man på rett spor, sier Hamer, og legger ikke skjul på at det blir en del togmetaforer for tida.
Skjebne
Selv om filmen hans er til de grader Oslo-basert, borger introsekvensen for et dydykk i norsk natur.
- Åpningen fikk jeg for meg på et hotellrom i London. Jeg slo på tv, fant noe så sært som en sveitsisk togkanal - og ble sittende og se på. Det bar ut og inn av tunneler. Det var så vakkert, forteller Hamer.
- Etter hvert dro jeg kjensel på flere av stasjonene. Så gikk det opp for meg at det var Bergensbanen. "Dette må jo være viktig," tenkte jeg. "Det er en mening med at jeg skal se dette."
Omtrent samme opplevelse fikk han da han støtte på skihopperen Anette Sagen i forkant av opptakene. "O' Horten" er nemlig dedisert til hans mor, som var hopper i ungdommen. Dels fungerer den som en kommentar til debatten om hvorvidt den slags sømmer seg for jenter.
- Jeg skrev Sagen inn i manus. Da jeg besøkte Holmenkollen en sommer på research, var hun der og gjorde et intervju. Vi pratet litt, og så ble hun med. Det sto på lista mi.
Humanist
Som vanlig er Hamer forsiktig med å tolke sitt siste verk. Dog vil det utvilsomt styrke hans rykte som "iconoclastic humanist", for å si det med Filmmaker Magazine. På bakgrunn av Bukowski-filmatiseringen "Factotum" (2005) skrev en annen USA-publikasjon at prestasjonen lå i regissørens evne til å få oss til å føle med - og for - den alkoholiserte hovedpersonen Hank.
- Så langt har jeg ikke skildret mordere. Men skulle jeg gjort det, ville jeg nok på et plan prøve å forstå dem som mennesker. Du prøver å røre ved noe universelt - iallfall gjøre et godt forsøk.
Neste runde behøver slett ikke finne sted i California, enda det er der pengene og berømmelsen ligger.
- Foreløpig har jeg ikke funnet noe jeg er interessert i. Jeg prøver å ha et åpent sinn. Jeg utelukker ingenting, for jeg vet så godt at jeg klarer å si nei.
Denne saken ble første gang publisert 19/12 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.