Nytt år, nye muligheter!
I Norge får vi nytt år to ganger. Den opplagte 1. januar, selvsagt. Og på høsten. Den magiske skolestarten.
I Norge får vi nytt år to ganger. Den opplagte 1. januar, selvsagt. Da skal alle slutte å røyke, vi skal alle begynne et nytt og sunnere liv, vi skal slanke oss, bli flinkere til å være sammen med venner og familie og nyttårsløfter preger uke- og tabloidpressen til øyet blir sårt og vått. Men vi starter på nytt en gang til i løpet av året. Og det er på høsten. Den magiske skolestarten.
Sommeren er nesten over og skolen skal snart begynne. For de som bor litt mer landlig til enn i en by, de kjenner lukten av skolestart, når bonden begynner med kornet. For oss som bor i byen, så kjenner vi den klare, litt skarpe luften om morgenen. Da vet vi at et nytt år begynner. Mange, mange år etter at vi sluttet på skolen, så kommer følelsen i august: skolestart. Nytt år, nye muligheter.
Vi skal kanskje ikke kjøpe bokbind, nytt pennal, ransel eller nye bøker. Men en ny og fin notisbok, er det flere jeg kjenner som unner seg. Jeg også. Jeg kjøper alltid en notisbok på høsten. Den bruker jeg til å notere morsomme ting, ideer, handlelister og litt sånn som egentlig er et alibi for at jeg så gjerne vil kjøpe meg en skrivebok. Helst vil jeg kjøpe fire ruller med bokbind og merkelapper hvor jeg kan skrive navnet mitt. Jeg husker at det var slett ikke tilfeldig hvilket bokbind man skaffet. Skulle man gå for den akademiske varianten med gjennomsiktig kontaktpapir og ikke noe flås? Eller var man søt og nusselig og ville ha små marihøner eller hjerter på? Eller kanskje litt fri flyt? Gråpapir som man kunne tegne på og ha klistremerker på og pynte på ettersom året gikk?
Aviser, blader, reklame, det hele fokuserer voldsomt på skolestart. Og resten av samfunnet roterer også rundt denne begivenheten. Det er en ny start. Vi er ferdig med å krangle på familielandstedet, vi er ferdig med å lese agurknytt, reiseradioen gir seg, våre favorittserier begynner på tv, vi tar et raskt overblikk i speilet og innser at vi etter hvert må gjøre noe med den lekre beachlooken på håret som var så fin for bare to uker siden. Den som vi lagde helt selv med saltvann og sitron.
Selv om det bare er to uker siden vi lå og stekte oss på et svaberg eller i en park er det lenge siden. For nå er verden helt annerledes. Nå dreier det seg om nye klær. For når man begynner på et nytt år på skolen, så må man ha minst ett nytt plagg. Gjerne flere. Og hvorfor skal det kun være for skoleelever og studenter? Det er da ikke bare et nytt skoleår! Det er en ny årstid, eller sesong om du vil. Augusthøsten er ikke helt det samme som oktoberhøsten. Og selv om det er to måneder til høstutstillingen og to uker siden ferien, så må du bare innse det; de sandalene du ikke fikk brukt i sommer, kan du like gjerne bare pakke vekk. Nå handler det kun om høstens mote. Og høstens mote tar ikke hensyn til at det fortsatt er noen av oss som enda ikke vil bruke ytterjakke, men peprer oss med den siste kolleksjonen i ull. Med skjerf. De tar ikke hensyn til oss sokkeløse som ikke har hatt annet enn remmer på føttene siden mai. De snakker støvletter.
KG-brukere er ikke mindre opptatt av dette "årsskiftet" enn andre. Noen har allerede sukket i lengsel over at de ikke får oppleve skolestarten igjen. Det å forbedre studentlivet ved hjelp av nytt utstyr som en spisset blyant og tankekart, viker ikke tilbake for noe nyttårsløfte.
Høstens sko og støvletter har vært diskutert en god stund allerede. Hvilke farger gjelder i høst? Den sedvanlige "må ha"-tråden blir lenger og lenger. Og før folk er ferdig med sommerferien sin, så er det viktig å vite hva slags skjørt eller strømper som gjelder i høst. Jeg kan ikke annet enn å undres litt, vi sitter fortsatt noen av oss i sommertøyet og planlegger tilbehør til den nye ullkåpen vår.
Nå er tiden kommet for å rydde vekk parasoller og puter til terrassestolene. Nå kommer de store, deilige og søte muskatelldruene med masse veps, vi svetter ikke lenger, vi friskner litt til etter en sløv sommer. Snart skal vi sette løk i haven. Noen av oss har allerede vært på årets første sopptur. Dette er den mest perfekte tiden for en fjelltur i mine øyne. Vi er flere som har sett den klare luften over byen, sniffet en avslutning og sniffet en begynnelse. Luktet kornet. Luktet luften. Kjøpt ny notisbok, og en ny genser. (Det ble en ny veske også, som matchet genseren.) Jeg gleder meg litt til å drikke te om kveldene for å hygge meg. Saft og iste er godt i varmen, men har aldri representert den samme kosen. Solnedgangene er flotte nå. Men litt vemodige, fordi man ofte ser gjessene i sin karakteristiske v-stil på vei sørover. Da er liksom sommeren over for alvor.
Sommeren kom sent til oss i hovedstaden. Den varte dessverre ikke så lenge. Petra høstbarn sitter på café og ser på de første ytterjakkene på lenge og tenker at hver årstid og sesong har sin egen sjarm, men at sommeren kunne ha vart bittelitt lenger.
Sommeren er nesten over og skolen skal snart begynne. For de som bor litt mer landlig til enn i en by, de kjenner lukten av skolestart, når bonden begynner med kornet. For oss som bor i byen, så kjenner vi den klare, litt skarpe luften om morgenen. Da vet vi at et nytt år begynner. Mange, mange år etter at vi sluttet på skolen, så kommer følelsen i august: skolestart. Nytt år, nye muligheter.
Vi skal kanskje ikke kjøpe bokbind, nytt pennal, ransel eller nye bøker. Men en ny og fin notisbok, er det flere jeg kjenner som unner seg. Jeg også. Jeg kjøper alltid en notisbok på høsten. Den bruker jeg til å notere morsomme ting, ideer, handlelister og litt sånn som egentlig er et alibi for at jeg så gjerne vil kjøpe meg en skrivebok. Helst vil jeg kjøpe fire ruller med bokbind og merkelapper hvor jeg kan skrive navnet mitt. Jeg husker at det var slett ikke tilfeldig hvilket bokbind man skaffet. Skulle man gå for den akademiske varianten med gjennomsiktig kontaktpapir og ikke noe flås? Eller var man søt og nusselig og ville ha små marihøner eller hjerter på? Eller kanskje litt fri flyt? Gråpapir som man kunne tegne på og ha klistremerker på og pynte på ettersom året gikk?
Aviser, blader, reklame, det hele fokuserer voldsomt på skolestart. Og resten av samfunnet roterer også rundt denne begivenheten. Det er en ny start. Vi er ferdig med å krangle på familielandstedet, vi er ferdig med å lese agurknytt, reiseradioen gir seg, våre favorittserier begynner på tv, vi tar et raskt overblikk i speilet og innser at vi etter hvert må gjøre noe med den lekre beachlooken på håret som var så fin for bare to uker siden. Den som vi lagde helt selv med saltvann og sitron.
Selv om det bare er to uker siden vi lå og stekte oss på et svaberg eller i en park er det lenge siden. For nå er verden helt annerledes. Nå dreier det seg om nye klær. For når man begynner på et nytt år på skolen, så må man ha minst ett nytt plagg. Gjerne flere. Og hvorfor skal det kun være for skoleelever og studenter? Det er da ikke bare et nytt skoleår! Det er en ny årstid, eller sesong om du vil. Augusthøsten er ikke helt det samme som oktoberhøsten. Og selv om det er to måneder til høstutstillingen og to uker siden ferien, så må du bare innse det; de sandalene du ikke fikk brukt i sommer, kan du like gjerne bare pakke vekk. Nå handler det kun om høstens mote. Og høstens mote tar ikke hensyn til at det fortsatt er noen av oss som enda ikke vil bruke ytterjakke, men peprer oss med den siste kolleksjonen i ull. Med skjerf. De tar ikke hensyn til oss sokkeløse som ikke har hatt annet enn remmer på føttene siden mai. De snakker støvletter.
KG-brukere er ikke mindre opptatt av dette "årsskiftet" enn andre. Noen har allerede sukket i lengsel over at de ikke får oppleve skolestarten igjen. Det å forbedre studentlivet ved hjelp av nytt utstyr som en spisset blyant og tankekart, viker ikke tilbake for noe nyttårsløfte.
Høstens sko og støvletter har vært diskutert en god stund allerede. Hvilke farger gjelder i høst? Den sedvanlige "må ha"-tråden blir lenger og lenger. Og før folk er ferdig med sommerferien sin, så er det viktig å vite hva slags skjørt eller strømper som gjelder i høst. Jeg kan ikke annet enn å undres litt, vi sitter fortsatt noen av oss i sommertøyet og planlegger tilbehør til den nye ullkåpen vår.
Nå er tiden kommet for å rydde vekk parasoller og puter til terrassestolene. Nå kommer de store, deilige og søte muskatelldruene med masse veps, vi svetter ikke lenger, vi friskner litt til etter en sløv sommer. Snart skal vi sette løk i haven. Noen av oss har allerede vært på årets første sopptur. Dette er den mest perfekte tiden for en fjelltur i mine øyne. Vi er flere som har sett den klare luften over byen, sniffet en avslutning og sniffet en begynnelse. Luktet kornet. Luktet luften. Kjøpt ny notisbok, og en ny genser. (Det ble en ny veske også, som matchet genseren.) Jeg gleder meg litt til å drikke te om kveldene for å hygge meg. Saft og iste er godt i varmen, men har aldri representert den samme kosen. Solnedgangene er flotte nå. Men litt vemodige, fordi man ofte ser gjessene i sin karakteristiske v-stil på vei sørover. Da er liksom sommeren over for alvor.
Sommeren kom sent til oss i hovedstaden. Den varte dessverre ikke så lenge. Petra høstbarn sitter på café og ser på de første ytterjakkene på lenge og tenker at hver årstid og sesong har sin egen sjarm, men at sommeren kunne ha vart bittelitt lenger.
Denne saken ble første gang publisert 24/08 2004, og sist oppdatert 30/04 2017.