Ny giv for sliten badeby
Pattaya får etter fjorårets tsunami på Andemankysten en ny mulighet til å tiltrekke seg turister fra det høye nord.
For den som liker syden med stor S, vel og merke.
Mitt første valg ville være Koh Chang eller Koh Kut, som ligger i nærheten av den kambodsjanske grensen. Koh Chang er allerede godt kjent blant ryggsekkturister og pakketurister, men har fortsatt beholdt noe av det opprinnelige i følge de som har vært der nylig. Koh Kut er forholdsvis ukjent. Dette er en av de større øyene som etter hvert vil ble bygget ut for turisme, nå som det er blitt roligere i nærliggende Kambodsja.
Men ettersom jeg allerede har fått viljen min og dratt med mannen min til Laos (som han i ettertid angrer på at vi ikke ofret mer tid!), er det han som velger hvor vi skal tilbringe våre siste feriedager i Thailand. Og noen hjemme i Norge har lurt han til å tro at Pattaya er et kult sted. Så han vil se stedet. Og det får han. Dessverre!
Rødlyktbyen
Etter to timer i Pattaya skjønner vi begge at dette er det dummeste vi har gjort på lenge. Jeg gir mannen min huden full for at han har dratt meg med på et sted som kun består av rødlyktbarer, ølbarer, en skitten strand og shoppinggater. Og sure taxi- sjåfører som prøver å lure oss hele tiden, til tross for at de vet at vi kan de lokale takstene. For ikke å snakke om enda surere pengevekslere i Siam Banks vekslingskontor, som ikke vil ta i mot dollarsedlene mine fordi han mener de er falske. Jeg går derfor til en annen bank for å sjekke om de virkelig er falske, og får beskjed om at det slett ikke er noe galt med dem. Det er bare å veksle i vei..
Feilaktig innfor i reiseguiden
Toppen på kransekaka er likevel når vi oppsøker det som etter sigende skal være byens eneste olympiske basseng. Det står svart på hvitt i Lonely Planet at dette skal finnes et slikt basseng på Amari Hotel. Når vi kommer dit er det likevel kun et hjerteformet basseng som er helt ubrukelig for å svømme i. I tillegg er betjeningen uenig om de skal ta 200 eller 400 bath for å slippe oss inn.
Men vi skal svømme, og ikke bade, så det blir ingen tur på oss uansett. Det viser seg å være umulig å finne et firkantet basseng som slipper inn folk for enkeltbesøk, så vi må ut med 350 kr hver for å få trene fem ganger i et firkantet basseng uten kjente mål. Men det er kun en uke til NM Masters i svømming hjemme i Norge, og vi er rimelig desperate for å få svømt litt i et ordentlig basseng.Noe de fleste ikke vet hva er på et slikt feriested.
Skallkledde delikatesser
Så over til det positive. Skalldyr; reker, krabber, kongehummer, kreps, fisk og blekksprut...
Ja, alt dette veier nesten opp for alt det negative i Pattaya! Det er så mye god sjømat her at jeg faktisk begynner å trives etter hvert. Nede i gågaten ligger skalldyr- restaurantene på rekke og rad, og det er bare å velge blant skallkledde sjødyr.
En kjempekrabbe bobler av sinne mot vei i det jeg tar bilde av den. Med klørne bundet fast og knapt en time igjen å leve bebreider jeg den ikke, selv om den sikkert er uvitende om det siste.Slafs slafs, tenker jeg i mitt stille sinn, og ser for meg krapylet nytrukket på tallerken med fersk salat og majones.
Jeg gleder meg allerede til middag..
Mitt første valg ville være Koh Chang eller Koh Kut, som ligger i nærheten av den kambodsjanske grensen. Koh Chang er allerede godt kjent blant ryggsekkturister og pakketurister, men har fortsatt beholdt noe av det opprinnelige i følge de som har vært der nylig. Koh Kut er forholdsvis ukjent. Dette er en av de større øyene som etter hvert vil ble bygget ut for turisme, nå som det er blitt roligere i nærliggende Kambodsja.
Men ettersom jeg allerede har fått viljen min og dratt med mannen min til Laos (som han i ettertid angrer på at vi ikke ofret mer tid!), er det han som velger hvor vi skal tilbringe våre siste feriedager i Thailand. Og noen hjemme i Norge har lurt han til å tro at Pattaya er et kult sted. Så han vil se stedet. Og det får han. Dessverre!
Rødlyktbyen
Etter to timer i Pattaya skjønner vi begge at dette er det dummeste vi har gjort på lenge. Jeg gir mannen min huden full for at han har dratt meg med på et sted som kun består av rødlyktbarer, ølbarer, en skitten strand og shoppinggater. Og sure taxi- sjåfører som prøver å lure oss hele tiden, til tross for at de vet at vi kan de lokale takstene. For ikke å snakke om enda surere pengevekslere i Siam Banks vekslingskontor, som ikke vil ta i mot dollarsedlene mine fordi han mener de er falske. Jeg går derfor til en annen bank for å sjekke om de virkelig er falske, og får beskjed om at det slett ikke er noe galt med dem. Det er bare å veksle i vei..
Feilaktig innfor i reiseguiden
Toppen på kransekaka er likevel når vi oppsøker det som etter sigende skal være byens eneste olympiske basseng. Det står svart på hvitt i Lonely Planet at dette skal finnes et slikt basseng på Amari Hotel. Når vi kommer dit er det likevel kun et hjerteformet basseng som er helt ubrukelig for å svømme i. I tillegg er betjeningen uenig om de skal ta 200 eller 400 bath for å slippe oss inn.
Men vi skal svømme, og ikke bade, så det blir ingen tur på oss uansett. Det viser seg å være umulig å finne et firkantet basseng som slipper inn folk for enkeltbesøk, så vi må ut med 350 kr hver for å få trene fem ganger i et firkantet basseng uten kjente mål. Men det er kun en uke til NM Masters i svømming hjemme i Norge, og vi er rimelig desperate for å få svømt litt i et ordentlig basseng.Noe de fleste ikke vet hva er på et slikt feriested.
Skallkledde delikatesser
Så over til det positive. Skalldyr; reker, krabber, kongehummer, kreps, fisk og blekksprut...
Ja, alt dette veier nesten opp for alt det negative i Pattaya! Det er så mye god sjømat her at jeg faktisk begynner å trives etter hvert. Nede i gågaten ligger skalldyr- restaurantene på rekke og rad, og det er bare å velge blant skallkledde sjødyr.
En kjempekrabbe bobler av sinne mot vei i det jeg tar bilde av den. Med klørne bundet fast og knapt en time igjen å leve bebreider jeg den ikke, selv om den sikkert er uvitende om det siste.Slafs slafs, tenker jeg i mitt stille sinn, og ser for meg krapylet nytrukket på tallerken med fersk salat og majones.
Jeg gleder meg allerede til middag..
Denne saken ble første gang publisert 06/05 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.