Nedfallssaft
Når de blir modne så faller de ned – og blir til verdens beste eplesaft. Modne og vakre i rødt, grønt eller gult ligger de ikke langt fra eplestammen.
Det er noe vemodig over nedfallsfrukten om høsten. En sommer som er forbi, frukten som kastes fra grenene, forråtnelsen som starter. Og alle de deilige eplene som ingen gidder å plukke.
- Jeg var hos et ungt par i fjor som hadde kjøpt hus med eplehage året før. De var vilt begeistret, og laget eplekaker i hopetall av nedfallsfrukten. Til slutt hadde de forsynt alle venner og naboer med kake, og spist så mye selv at de var lei. Da ringte de for å få presset eplene, forteller Tor Åge Gabrielli.
Han rykker ut hele høsten med sin mobile eplepresse, som det finnes flere av rundt i landet. Den består av tre komponenter: en kvern, en presse og en kjele som pasteuriserer. Det som skal tilføres, er vann, strøm og epler.
Skjønt, den mobile pressa kan lage saft av det meste, fra bær, rabarbra, gulrot til epler og pærer.
Før Gabrielli kommer, ber han folk sortere bort de eplene som har ligget så lenge på bakken at de har begynt å råtne. Det viser seg at råtten frukt kan inneholde soppgiften patulin, en muggsopp som kan være helsefarlig. Hvis det bare er små flekker, kan de brukes. Men aller helst skal det råtne skjæres bort.
Såre enkelt
De fleste som får eplene presset, drar til et mottak som sender eplene til store presserier. På mottaket blir eplene veid, og vekten bestemmer hvor mange flasker med eplemost de kan ta med til redusert pris. Eplemosten eller juicen er laget av andres epler.
Den mobile pressa bygger på enkle prinsipper. Først helles eplene i en stålkvern som maler dem til en "grøt". Alt foregår ute i hagen, med epletrærne rundt og høstvinden feiende om hushjørnene. Straks "grøten" faller ned i bøtta, kommer et par veps for å forsyne seg av godsakene.
Når bøtta er full av knuste epler, helles innholdet i fruktpressa. Som ligner en rund trommel med en diger, sort gummiballong i midten. Når Gabrielli kobler hageslangen til, øker trykket i ballongen så den vides ut og presser frukten mot veggen i beholderen. Væsken pipler ut av de små hullene og siver ned i bøtta som rein eplejuice.
- Ta en smak, sier Tor Åge Gabrielli og rekker fram et plastkrus. Eplene han har presset denne gang, er en blanding av villepler og søtepler, ingen av dem er gode å spise.
Men for en smak. Selve fargen er mørkere enn vanlig, og juicen er ikke klar som på eplemosten vi er vant til. Men eplejuice med fruktkjøttet i smaker utrolig mye bedre. Det er som å drikke bit for bit av et saftig eple. Sødmefylt og syrlig på samme tid. Det gjør selvsagt ikke noe at det lukter eple av pressa og av trærne rundt.
Eple-in-box
- Se her, grauten som er igjen i saftpressa er tørr som avispapir. Denne presser omtrent 70 prosent av eplet, mens de store pressene nok klarer nærmere 90. Mange reagerer på at juicen ikke er klar, men de forandrer gjerne mening etter å ha smakt den.
Eplejuicen ville ikke vært holdbar lenge hvis den ikke ble pastaurisert. Derfor må den turen innom gryta som bringer temperaturen opp til 78 grader. All sopp og bakterier drepes uten at juicen har kokt.
Gabrielli følger med på termostaten. Det skummer i gryta som er plassert på et hagebord. Jammen har han ikke med såkalte bag-in-box. Det er bare å åpne krana på kjelen og la den pasteuriserte eplesaften renne ned i posen, for deretter å skru på vakuumlåsen som gjør at holdbarheten nå er bortimot et år.
- Folk synes det er moro å kunne by på eplejuice fra egen hage, og fra "vindunke". Da får du den spesielle smaken fra eplene dine, og vet om de er sprøytet eller ikke. Personlig synes jeg "Gravenstein" og "Torstein" gir den aller beste juicen, medgir Gabrielli.
Saften fra nedfallsfrukten koster rundt ti kroner for literen, både fra den mobile pressa og fra det vanlige eplemottaket.
Eplemottak
Det vanligste er å ta med eplene til et mottak der du får med eplesaft etter hvor mange kilo du har levert.
* Folk kommer med epler i bæreposer eller kasser. Eplene veies og mengden noteres ned. Da er det bare å velge blant eplemost med og uten sukker, eplejuice med fruktkjøtt, eplenektar eller vinråstoff. For en flaske på 0,7 liter koster det 7,10 kroner når du har levert inn epler.
* De store fruktpressene sorterer og vasker eplene før de kjøres i pressa og tappes på flasker.
* Eplemost er klar fordi fruktkjøttet filtreres bort.
* Vestfrukt, som driver med pressing av epler, fikk inn 170 tonn epler i fjor. I år regner de med at det blir maksimum 30 tonn på grunn av den dårlige eplehøsten.
* - Vi merker at det blir færre og færre som tar seg bryet med å plukke nedfallsfrukt. Det er flest pensjonister, sier Runar Wold i Vestfrukt.
__________________________________________________________________________
Foto: Dag G. Nordsveen
- Jeg var hos et ungt par i fjor som hadde kjøpt hus med eplehage året før. De var vilt begeistret, og laget eplekaker i hopetall av nedfallsfrukten. Til slutt hadde de forsynt alle venner og naboer med kake, og spist så mye selv at de var lei. Da ringte de for å få presset eplene, forteller Tor Åge Gabrielli.
Han rykker ut hele høsten med sin mobile eplepresse, som det finnes flere av rundt i landet. Den består av tre komponenter: en kvern, en presse og en kjele som pasteuriserer. Det som skal tilføres, er vann, strøm og epler.
Skjønt, den mobile pressa kan lage saft av det meste, fra bær, rabarbra, gulrot til epler og pærer.
Før Gabrielli kommer, ber han folk sortere bort de eplene som har ligget så lenge på bakken at de har begynt å råtne. Det viser seg at råtten frukt kan inneholde soppgiften patulin, en muggsopp som kan være helsefarlig. Hvis det bare er små flekker, kan de brukes. Men aller helst skal det råtne skjæres bort.
Såre enkelt
De fleste som får eplene presset, drar til et mottak som sender eplene til store presserier. På mottaket blir eplene veid, og vekten bestemmer hvor mange flasker med eplemost de kan ta med til redusert pris. Eplemosten eller juicen er laget av andres epler.
Den mobile pressa bygger på enkle prinsipper. Først helles eplene i en stålkvern som maler dem til en "grøt". Alt foregår ute i hagen, med epletrærne rundt og høstvinden feiende om hushjørnene. Straks "grøten" faller ned i bøtta, kommer et par veps for å forsyne seg av godsakene.
Når bøtta er full av knuste epler, helles innholdet i fruktpressa. Som ligner en rund trommel med en diger, sort gummiballong i midten. Når Gabrielli kobler hageslangen til, øker trykket i ballongen så den vides ut og presser frukten mot veggen i beholderen. Væsken pipler ut av de små hullene og siver ned i bøtta som rein eplejuice.
- Ta en smak, sier Tor Åge Gabrielli og rekker fram et plastkrus. Eplene han har presset denne gang, er en blanding av villepler og søtepler, ingen av dem er gode å spise.
Men for en smak. Selve fargen er mørkere enn vanlig, og juicen er ikke klar som på eplemosten vi er vant til. Men eplejuice med fruktkjøttet i smaker utrolig mye bedre. Det er som å drikke bit for bit av et saftig eple. Sødmefylt og syrlig på samme tid. Det gjør selvsagt ikke noe at det lukter eple av pressa og av trærne rundt.
Eple-in-box
- Se her, grauten som er igjen i saftpressa er tørr som avispapir. Denne presser omtrent 70 prosent av eplet, mens de store pressene nok klarer nærmere 90. Mange reagerer på at juicen ikke er klar, men de forandrer gjerne mening etter å ha smakt den.
Eplejuicen ville ikke vært holdbar lenge hvis den ikke ble pastaurisert. Derfor må den turen innom gryta som bringer temperaturen opp til 78 grader. All sopp og bakterier drepes uten at juicen har kokt.
Gabrielli følger med på termostaten. Det skummer i gryta som er plassert på et hagebord. Jammen har han ikke med såkalte bag-in-box. Det er bare å åpne krana på kjelen og la den pasteuriserte eplesaften renne ned i posen, for deretter å skru på vakuumlåsen som gjør at holdbarheten nå er bortimot et år.
- Folk synes det er moro å kunne by på eplejuice fra egen hage, og fra "vindunke". Da får du den spesielle smaken fra eplene dine, og vet om de er sprøytet eller ikke. Personlig synes jeg "Gravenstein" og "Torstein" gir den aller beste juicen, medgir Gabrielli.
Saften fra nedfallsfrukten koster rundt ti kroner for literen, både fra den mobile pressa og fra det vanlige eplemottaket.
Eplemottak
Det vanligste er å ta med eplene til et mottak der du får med eplesaft etter hvor mange kilo du har levert.
* Folk kommer med epler i bæreposer eller kasser. Eplene veies og mengden noteres ned. Da er det bare å velge blant eplemost med og uten sukker, eplejuice med fruktkjøtt, eplenektar eller vinråstoff. For en flaske på 0,7 liter koster det 7,10 kroner når du har levert inn epler.
* De store fruktpressene sorterer og vasker eplene før de kjøres i pressa og tappes på flasker.
* Eplemost er klar fordi fruktkjøttet filtreres bort.
* Vestfrukt, som driver med pressing av epler, fikk inn 170 tonn epler i fjor. I år regner de med at det blir maksimum 30 tonn på grunn av den dårlige eplehøsten.
* - Vi merker at det blir færre og færre som tar seg bryet med å plukke nedfallsfrukt. Det er flest pensjonister, sier Runar Wold i Vestfrukt.
__________________________________________________________________________
Foto: Dag G. Nordsveen
Denne saken ble første gang publisert 05/10 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.