Mus med muskler
Mus kan forårsake både brann- og vannskader. Derfor bør du ta dine forholdsregler. Først kommer lyden av noe som kravler i veggen...
Så får du synlige bevis: Små, svarte riskorn. Et eller flere individer med spiss snute, store ører og lang, tynt behåret hale er på ferde.
- Man bør ta museproblemer alvorlig, de er ikke bare noen uskyldige vesener som har bosatt seg innendørs. De kan gnage over ledninger i koblingsskap og forårsake kortslutning. Ganske mange branner med ukjent årsak skyldes mus. I tillegg er det vanlig at de tygger på slangen til oppvaskmaskinen, slik at det blir vannskader, sier Christian Krogstad, skadedyrbekjemper i ABS Skadedyrkontroll.
- Vi har eksempler på mus som har forårsaket brann, kortslutninger og vannskader, bekrefter Jack Frostad, informasjonsdirektør i If Skadeforsikring.
Tenner som vokser
I Norge er det husmusen, den såkalte Mus musculus, som først og fremst kryper innendørs. Om sommeren kan den oppholde seg ute, men om høsten trekker den inn. Den slår seg ned der den finner trygghet og varme. Husmusen gnager for å få tak i mat, undersøke ting og komme gjennom vegger. På grunn av gnagingen har den tenner som vokser hele tiden. Ellers ville den ikke overlevd fordi biteredskapene ville bli slitt ned.
Har du først mus i huset, kan det være vanskelig å bli kvitt dem. De kan raskt bli til mange. Husmusen har fire til åtte kull per år, med fire til sju unger per kull. Ungene blir kjønnsmodne etter bare fem til åtte uker.
Boligavtaler
Hvis du fanger mus i huset ditt, skal du ikke sette dem ut i hagen. Småkrypene har det med å vende tilbake. De har også en utrolig evne til å finne veien inn. De kan nemlig løpe opp loddrette vegger, hoppe en halv meter og klemme seg gjennom en sprekk på bare seks millimeter.
Skadedyrbekjemper Christian Krogstad råder oss til å tenke forebyggende.
- Det er viktig å sikre bygninger slik at mus ikke kommer inn gjennom for eksempel sprekker i porter og ventiler. Gode rutiner for renhold, lagring og håndtering av avfall er viktige forebyggende tiltak, som kan redusere mulighetene for besøk av mus, sier Krogstad.
Mange firmaer leverer såkalte boligavtaler. Disse avtalene innebærer blant annet regelmessige kontroller av bygningen, for å forebygge at småkryp trenger seg inn.
Åtestasjoner
Arnulf Soleng, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, mener også at vi først og fremst bør forebygge.
- Man bør sikre huset ved å tette sprekker og inn- og utgangen for vannrør og avløpsrør til huset. Inne i boliger er det svært ofte halvåpne hull for røroverganger mellom rom og etasjer. Det vil i prinsippet si at mus og rotter som først har kommet inn, uten særlig store anstrengelser kan følge langsetter rørsystemet og komme til i kjøkken eller vaskekjeller, og videre derifra dit de måtte ønske, sier Soleng.
Han mener giftbruk er absolutt siste utvei, og da bruker man antikoagulanter her til lands. Gift må legges i låste åtestasjoner som er festet i veggen eller bakken. Skal man bekjempe mus utendørs, kan man bruke klappfeller slik som inne. Husk at fellene må plasseres slik at ikke andre dyr kan komme til. Åtestasjoner kan med fordel også benyttes til å plassere feller.
Mange feller best
- Feller fungerer akkurat like godt som gift når det gjelder mus. Mus er enkle å ta i feller, i motsetning til rotter som er ekstremt redde for nye ting og lukter, sier Soleng.
Fordelen med feller framfor gift er at du slipper problemet med lukt av døde dyr i vegger og gulv - i alle fall om fellen er festet slik at en mus som bare får for eksempel halen i fella, ikke drar av gårde med den. Å bruke feller er enkelt, og noe enhver kan gjøre i sitt eget hjem.
- Mange feller er nøkkelordet, og forskjellige typer åte på fellene. Finn ut hva dyrene vil ha. Plasser fellene langs vegger og under skap der musene ferdes, råder Soleng.
Fakta om mus
* I Norge har vi blant annet husmus (Mus musculus), stor skogmus (Apodemus flavicollis), liten skogmus (Apodemus sylvaticus), rødmus (Clethrionomys rutilus) og klatremus (Clethrionomys glareolus).
* Alle disse musetypene kan søke ly innomhus. Skogmusen yngler ikke innendørs, men kan gjøre mye skade gjennom høsten og vinteren. På hytter i Sør-Norge kan klatremus, som er tallrike i skogsterreng, være et problem. I Nord-Norge kommer ofte rødmus inn.
* Klatremus og rødmus er spredere av sykdommen musepest. Dette er en virussykdom med influensaliknende symptomer som vondt i hodet, ryggen, magen og halsen. Noen får kvalme og oppkast. Etter tre til fem dager kan infeksjonen slå seg på nyrene og gi akutt nyresvikt. Det finnes ingen medisin som kan forkorte eller mildne forløpet av sykdommen, så du må vente til den går tilbake av seg selv.
* For rotter gjelder samme tiltak som for mus, men rotter kan være vanskeligere å fange i felle, da de er ekstremt sky. Sikrer du mot mus, tar du sprekker over seks millimeter. For rotter gjelder 12 millimeter.
Ekstra forsikring
En vanlig villaforsikring dekker skader som vann, brann, tyveri og naturskader, men ikke skader forårsaket av insekter eller skadedyr som mus.
Dersom mus eller rotter gnager over elektriske anlegg eller vannslanger slik at det oppstår brann- eller vannskader, vil imidlertid den vanlige husforsikringen dekke skaden.
- For å sikre seg økonomisk mot alle former for museskader, må man tegne en superforsikring i tillegg til vanlig forsikring, sier Jack Frostad, informasjonsdirektør i If Skadeforsikring.
Forsikringsselskapet opplever nå at stadig flere kjøper utvidet boligforsikring. Tre av ti som tegner villaforsikring i selskapet, kjøper nå en superforsikring
Foto: Dreamstime.com
- Man bør ta museproblemer alvorlig, de er ikke bare noen uskyldige vesener som har bosatt seg innendørs. De kan gnage over ledninger i koblingsskap og forårsake kortslutning. Ganske mange branner med ukjent årsak skyldes mus. I tillegg er det vanlig at de tygger på slangen til oppvaskmaskinen, slik at det blir vannskader, sier Christian Krogstad, skadedyrbekjemper i ABS Skadedyrkontroll.
- Vi har eksempler på mus som har forårsaket brann, kortslutninger og vannskader, bekrefter Jack Frostad, informasjonsdirektør i If Skadeforsikring.
Tenner som vokser
I Norge er det husmusen, den såkalte Mus musculus, som først og fremst kryper innendørs. Om sommeren kan den oppholde seg ute, men om høsten trekker den inn. Den slår seg ned der den finner trygghet og varme. Husmusen gnager for å få tak i mat, undersøke ting og komme gjennom vegger. På grunn av gnagingen har den tenner som vokser hele tiden. Ellers ville den ikke overlevd fordi biteredskapene ville bli slitt ned.
Har du først mus i huset, kan det være vanskelig å bli kvitt dem. De kan raskt bli til mange. Husmusen har fire til åtte kull per år, med fire til sju unger per kull. Ungene blir kjønnsmodne etter bare fem til åtte uker.
Boligavtaler
Hvis du fanger mus i huset ditt, skal du ikke sette dem ut i hagen. Småkrypene har det med å vende tilbake. De har også en utrolig evne til å finne veien inn. De kan nemlig løpe opp loddrette vegger, hoppe en halv meter og klemme seg gjennom en sprekk på bare seks millimeter.
Skadedyrbekjemper Christian Krogstad råder oss til å tenke forebyggende.
- Det er viktig å sikre bygninger slik at mus ikke kommer inn gjennom for eksempel sprekker i porter og ventiler. Gode rutiner for renhold, lagring og håndtering av avfall er viktige forebyggende tiltak, som kan redusere mulighetene for besøk av mus, sier Krogstad.
Mange firmaer leverer såkalte boligavtaler. Disse avtalene innebærer blant annet regelmessige kontroller av bygningen, for å forebygge at småkryp trenger seg inn.
Åtestasjoner
Arnulf Soleng, seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, mener også at vi først og fremst bør forebygge.
- Man bør sikre huset ved å tette sprekker og inn- og utgangen for vannrør og avløpsrør til huset. Inne i boliger er det svært ofte halvåpne hull for røroverganger mellom rom og etasjer. Det vil i prinsippet si at mus og rotter som først har kommet inn, uten særlig store anstrengelser kan følge langsetter rørsystemet og komme til i kjøkken eller vaskekjeller, og videre derifra dit de måtte ønske, sier Soleng.
Han mener giftbruk er absolutt siste utvei, og da bruker man antikoagulanter her til lands. Gift må legges i låste åtestasjoner som er festet i veggen eller bakken. Skal man bekjempe mus utendørs, kan man bruke klappfeller slik som inne. Husk at fellene må plasseres slik at ikke andre dyr kan komme til. Åtestasjoner kan med fordel også benyttes til å plassere feller.
Mange feller best
- Feller fungerer akkurat like godt som gift når det gjelder mus. Mus er enkle å ta i feller, i motsetning til rotter som er ekstremt redde for nye ting og lukter, sier Soleng.
Fordelen med feller framfor gift er at du slipper problemet med lukt av døde dyr i vegger og gulv - i alle fall om fellen er festet slik at en mus som bare får for eksempel halen i fella, ikke drar av gårde med den. Å bruke feller er enkelt, og noe enhver kan gjøre i sitt eget hjem.
- Mange feller er nøkkelordet, og forskjellige typer åte på fellene. Finn ut hva dyrene vil ha. Plasser fellene langs vegger og under skap der musene ferdes, råder Soleng.
Fakta om mus
* I Norge har vi blant annet husmus (Mus musculus), stor skogmus (Apodemus flavicollis), liten skogmus (Apodemus sylvaticus), rødmus (Clethrionomys rutilus) og klatremus (Clethrionomys glareolus).
* Alle disse musetypene kan søke ly innomhus. Skogmusen yngler ikke innendørs, men kan gjøre mye skade gjennom høsten og vinteren. På hytter i Sør-Norge kan klatremus, som er tallrike i skogsterreng, være et problem. I Nord-Norge kommer ofte rødmus inn.
* Klatremus og rødmus er spredere av sykdommen musepest. Dette er en virussykdom med influensaliknende symptomer som vondt i hodet, ryggen, magen og halsen. Noen får kvalme og oppkast. Etter tre til fem dager kan infeksjonen slå seg på nyrene og gi akutt nyresvikt. Det finnes ingen medisin som kan forkorte eller mildne forløpet av sykdommen, så du må vente til den går tilbake av seg selv.
* For rotter gjelder samme tiltak som for mus, men rotter kan være vanskeligere å fange i felle, da de er ekstremt sky. Sikrer du mot mus, tar du sprekker over seks millimeter. For rotter gjelder 12 millimeter.
Ekstra forsikring
En vanlig villaforsikring dekker skader som vann, brann, tyveri og naturskader, men ikke skader forårsaket av insekter eller skadedyr som mus.
Dersom mus eller rotter gnager over elektriske anlegg eller vannslanger slik at det oppstår brann- eller vannskader, vil imidlertid den vanlige husforsikringen dekke skaden.
- For å sikre seg økonomisk mot alle former for museskader, må man tegne en superforsikring i tillegg til vanlig forsikring, sier Jack Frostad, informasjonsdirektør i If Skadeforsikring.
Forsikringsselskapet opplever nå at stadig flere kjøper utvidet boligforsikring. Tre av ti som tegner villaforsikring i selskapet, kjøper nå en superforsikring
Foto: Dreamstime.com
Denne saken ble første gang publisert 03/02 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.