Sommerens beste MP3-spillere
Sverger du til mediespiller framfor musikkmobil? Da bør du lese sommerens store test før du velger spiller.
Musikkmobiler har ennå ikke danket ut de rene mediespillerne. Fordeler med mediespillere er at de ofte er både små, rimelige og har god batterikapasitet. Vi har testet fire spillere som bruker flashminne, henholdsvis Apple iPod touch, Creative Zen, Samsung P2 og Sony NWZ-A820. Prisforskjellene innenfor hver modell avspeiler størrelsen på minnet. Sonys dyreste modell har i tillegg trådløse høretelefoner.
---------------
Sony, som tidligere dominerte det bærbare lydsegmentet med kassettspillerne sine, er endelig for alvor på vei tilbake. Sony NWZ-A820 er uten tvil deres beste mp3-spiller noensinne.
Inntrykket blir bare enda bedre når man begynner å fylle spilleren med musikk. Sony legger riktignok ved programmet Media Manager, men det går like greit å synkronisere via Windows Media Player, eller bare "trekk-og-slipp" for den del. Menyene er enkle å navigere i og spilleren føles rask. En funksjon vi setter pris på er bluetooth, slik at man kan lytte trådløst. Det går helt smertefritt.
Spilleren er akkurat passe stor. Den får fint plass i lommen, men er likevel stor nok til at man kan se tv-serier på skjermen. Og så fin skjermen er! Fargene er sterke og gode, og skarpheten er også på plass. Men det som imponerer mest av alt, er lydkvaliteten. Dette er blant det beste vi har hørt i en bærbar musikkspiller. Vi liker også den lange batteritiden.
FAKTA
Gimmicker og dårlig gjennomførte funksjoner finner man overalt i dingsenes verden. Men i Apple iPod touch ser man ikke snurten av noe slikt. Her føles alt helt naturlig, og bitene faller på plass.
I beste Apple-tradisjon er spilleren veldig pen. Pekeskjermer er ofte slitsomme, men her er den en nytelse med stor N. Menyer, bilder, spillelister og nettsider bare svisjer forbi som den enkleste ting i verden. Skjermen er i klasse med testvinneren fra Sony.
Dette er testens eneste spiller med nettleser, slik at man kan surfe på nettet hvis man kobler seg til et trådløst nettverk. I den nyeste oppdateringen finner vi til og med en superenkel mulighet for å bruke Google Maps. Lydbildet er imponerende, åpent og interessant. En ting touch'en har felles med sine iPod-søsken, er at den ikke har all verdens kraftig forsterker. Har du et par tungdrevne hodetelefoner kan maksvolum bli ganske lavt.
Et annet minus er at du er nødt til å bruke Apples egen programvare iTunes for å overføre musikk. Denne låsingen føles umoderne, men på den annen side er iTunes et så gjennomført og smidig program at det er vanskelig å være grinete lenge.
FAKTA
På Creatives flaggskipmodell, Creative Zen, kan man bygge ut minnet med minnekort, lyden er super og prisen er lav. Dessverre er ikke det ytre like imponerende. Spilleren kjennes billig og plastaktig ut, og man tenker med skrekk på om den skulle falle i gulvet.
Menyene er pene og kjappe, og responsen kommer med en gang når man manøvrerer seg rundt i sin manuelle jukeboks. Det er særlig verdt å nevne hurtigknappen som man kan programmere til å gjøre hva man vil - for eksempel å begynne å spille et tilfeldig valgt album. Det er også latterlig enkelt å overføre sanger til spilleren. Man er ikke bundet til noe spesielt program, men kan bare trekke og slippe musikkfilene.
Skjermen er riktig bra, med skarpt bilde, gode farger og bra kontrast. Lyden er rett på sak, men avgjort ikke uten raffinement. Hvis vi sammenligner med konkurrenten fra Apple, er ikke lyden like avslappet. Det er litt mer snert i klangen og litt mindre luft i bakgrunnen. Hva som er å foretrekke blir et spørsmål om smak. Alt i alt er Creative Zen en svært god spiller som verken tar for stor plass i lommen eller graver et for dypt hull i lommeboken.
FAKTA
Dette er enda en spiller med et renskårent glassaktig ytre som skal gi oss følelsen av luksus. I motsetning til de fleste andre lykkes denne ganske godt. Samsung P2 er usedvanlig stilig til å være basert på en design vi har sett til kjedsommelighet i det siste. Denne spilleren kan du til og med ringe med - hvis du kobler den til mobilen via bluetooth. Men selv om spilleren generelt holder mål, fungerer ikke akkurat denne funksjonen så godt. Det var lettere sagt enn gjort å sørge for at telefonen og spilleren holdt kontakten, vi måtte stadig koble dem sammen igjen manuelt, og vi ble ofte nedkoblet midt i en samtale. Synd.
Spilleren har pekeskjerm, som fungerer godt fordi Samsung har sørget for store treff-flater. Å overføre materiale fra pc-en til spilleren gjøres enkelt ved å dra og slippe filene i utforskeren. Her er det ingen spesialprogrammer, nei. Og takk for det. Men vi gir derimot trekk for at man bruker en egen underlig USB-kabel.
Lyden er godkjent pluss. Vi liker den, men vi får ikke gåsehud. Det samme gjelder videokvaliteten. Skjermen er skarp og har gode farger, og video ser riktig bra ut, men vi mangler det lille ekstra.
FAKTA
---------------
Best i test: Sony
Sony, som tidligere dominerte det bærbare lydsegmentet med kassettspillerne sine, er endelig for alvor på vei tilbake. Sony NWZ-A820 er uten tvil deres beste mp3-spiller noensinne.
Inntrykket blir bare enda bedre når man begynner å fylle spilleren med musikk. Sony legger riktignok ved programmet Media Manager, men det går like greit å synkronisere via Windows Media Player, eller bare "trekk-og-slipp" for den del. Menyene er enkle å navigere i og spilleren føles rask. En funksjon vi setter pris på er bluetooth, slik at man kan lytte trådløst. Det går helt smertefritt.
Spilleren er akkurat passe stor. Den får fint plass i lommen, men er likevel stor nok til at man kan se tv-serier på skjermen. Og så fin skjermen er! Fargene er sterke og gode, og skarpheten er også på plass. Men det som imponerer mest av alt, er lydkvaliteten. Dette er blant det beste vi har hørt i en bærbar musikkspiller. Vi liker også den lange batteritiden.
FAKTA
- Lagringskapasitet: 4/8/16 GB
- Batteritid musikk: 36 timer
- Bluetooth: ja
- Skjerm: 2,4-tommers LCD, 320 x 240 piksler
- Pris: 1600/2000/3000 kroner
- Terningkast 5
-
------------
Nydelig nærkontakt: Apple iPod
Gimmicker og dårlig gjennomførte funksjoner finner man overalt i dingsenes verden. Men i Apple iPod touch ser man ikke snurten av noe slikt. Her føles alt helt naturlig, og bitene faller på plass.
I beste Apple-tradisjon er spilleren veldig pen. Pekeskjermer er ofte slitsomme, men her er den en nytelse med stor N. Menyer, bilder, spillelister og nettsider bare svisjer forbi som den enkleste ting i verden. Skjermen er i klasse med testvinneren fra Sony.
Dette er testens eneste spiller med nettleser, slik at man kan surfe på nettet hvis man kobler seg til et trådløst nettverk. I den nyeste oppdateringen finner vi til og med en superenkel mulighet for å bruke Google Maps. Lydbildet er imponerende, åpent og interessant. En ting touch'en har felles med sine iPod-søsken, er at den ikke har all verdens kraftig forsterker. Har du et par tungdrevne hodetelefoner kan maksvolum bli ganske lavt.
Et annet minus er at du er nødt til å bruke Apples egen programvare iTunes for å overføre musikk. Denne låsingen føles umoderne, men på den annen side er iTunes et så gjennomført og smidig program at det er vanskelig å være grinete lenge.
FAKTA
- Lagringskapasitet: 8/16/32 GB
- Batteritid musikk: 22 timer
- Trådløst: wi-fi
- Skjerm: 3-tommers LCD, 480 x 320 piksler
- Pris: 2600/3600/4500 kroner
- Terningkast 5
-
--------------
Billig og god plast: Creative Zen
På Creatives flaggskipmodell, Creative Zen, kan man bygge ut minnet med minnekort, lyden er super og prisen er lav. Dessverre er ikke det ytre like imponerende. Spilleren kjennes billig og plastaktig ut, og man tenker med skrekk på om den skulle falle i gulvet.
Menyene er pene og kjappe, og responsen kommer med en gang når man manøvrerer seg rundt i sin manuelle jukeboks. Det er særlig verdt å nevne hurtigknappen som man kan programmere til å gjøre hva man vil - for eksempel å begynne å spille et tilfeldig valgt album. Det er også latterlig enkelt å overføre sanger til spilleren. Man er ikke bundet til noe spesielt program, men kan bare trekke og slippe musikkfilene.
Skjermen er riktig bra, med skarpt bilde, gode farger og bra kontrast. Lyden er rett på sak, men avgjort ikke uten raffinement. Hvis vi sammenligner med konkurrenten fra Apple, er ikke lyden like avslappet. Det er litt mer snert i klangen og litt mindre luft i bakgrunnen. Hva som er å foretrekke blir et spørsmål om smak. Alt i alt er Creative Zen en svært god spiller som verken tar for stor plass i lommen eller graver et for dypt hull i lommeboken.
FAKTA
- Lagringskapasitet: 2/4/8/16/32 GB + minnekortplass
- Batteritid musikk: 40 timer
- Bluetooth: nei
- Skjerm: 3-tommers LCD, 400 x 240 piksler
- Pris: 900/1300/1800/2500/3100 kroner
- Terningkast 4
-
----------------
Lekker: Samsung P2
Dette er enda en spiller med et renskårent glassaktig ytre som skal gi oss følelsen av luksus. I motsetning til de fleste andre lykkes denne ganske godt. Samsung P2 er usedvanlig stilig til å være basert på en design vi har sett til kjedsommelighet i det siste. Denne spilleren kan du til og med ringe med - hvis du kobler den til mobilen via bluetooth. Men selv om spilleren generelt holder mål, fungerer ikke akkurat denne funksjonen så godt. Det var lettere sagt enn gjort å sørge for at telefonen og spilleren holdt kontakten, vi måtte stadig koble dem sammen igjen manuelt, og vi ble ofte nedkoblet midt i en samtale. Synd.
Spilleren har pekeskjerm, som fungerer godt fordi Samsung har sørget for store treff-flater. Å overføre materiale fra pc-en til spilleren gjøres enkelt ved å dra og slippe filene i utforskeren. Her er det ingen spesialprogrammer, nei. Og takk for det. Men vi gir derimot trekk for at man bruker en egen underlig USB-kabel.
Lyden er godkjent pluss. Vi liker den, men vi får ikke gåsehud. Det samme gjelder videokvaliteten. Skjermen er skarp og har gode farger, og video ser riktig bra ut, men vi mangler det lille ekstra.
FAKTA
- Lagringskapasitet: 4 GB
- Batteritid musikk: 35 timer
- Bluetooth: ja
- Skjerm: 3-tommers LCD, 480 x 272 piksler
- Pris: 1800/2000 kroner
- Terningkast 4
-
Denne saken ble første gang publisert 22/07 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.