Siste strikk
Norske designere satser på garn og gamle teknikker.
Strikk har alltid vært varmt og fint i norsk vinterkulde. Nå er det hett også i den internasjonale moteverdenen. På catwalken i høst kunne man se kjente designere som Sonia Rykiel, Giles Deacon og Stella McCartney presentere strikkeplagg. Her hjemme satser blant annet designerne Arne & Carlos, Leila Hafzi og Vibeke Stølen på strikk.
- Det er veldig gøy at vi nå har fått en ny strikkebølge, sier designer Tine Solheim. Hun startet sitt første atelier allerede på begynnelsen av 1980-tallet, og har siden jobbet med alt fra strikk til kjoledesign for kongefamilien. Nå er hun aktuell med boka "Maskeball".
- Norske strikkegensere har ikke vært trend siden OL i -94. Og for å finne sist det var in å strikke selv, må vi helt tilbake til begynnelsen av 70-tallet, sier hun.
Miljøvennlig
Solheim mener det i hovedsak er tre grunner til at strikking er blitt populært igjen.
- For det første tror jeg folk ønsker å ha mer personlige og spesielle plagg enn det kjedene kan tilby. Kjøpesenterne fylles opp med kjedebutikker som tilbyr mengder med billigklær, klær jeg tror folk begynner å bli lei. Her kommer også miljøaspektet inn. Å satse på kvalitetsklær er bedre for miljøet enn bruk-og-kast-holdningen, sier hun.
Den tredje årsaken tror hun er ønsket om å skape noe selv.
- Folk har behov for å bruke sin kreativitet.
Solheim er ikke den eneste designeren som er aktuell med strikkebok til inspirasjon. I høst kom designerne Arne & Carlos med boka "Masker og snitt fra Tonsåsen", hvor man kan følge det kreative arbeidet bak deres kolleksjoner, med særlig vekt på deres kolleksjon for håndstrikk.
En tredje aktuell strikkebok, om enn med et litt annet perspektiv, er boka "Opplegg på gang: Strikk du ikke ville drømme om", som forteller hvordan strikking har utviklet seg de siste hundre årene.
- Strikkepopulariteten har gått i bølger, og nå har vi en stor internasjonal strikketrend i USA og Europa, sier forfatter av boka, Anne Britt Ylvisåker. Hun har også stått bak Strikk7, et prosjekt som gjennom hele fjoråret hadde utstillinger og arrangementer som viste ulik bruk av strikk.
- Som historiker ser jeg populariteten i sammenheng med andre samfunnstrender. En forklaring på bølgene være at man i en periode er veldig internasjonalt orientert, før man vender seg mot et mer alternativt liv med god tid og samvær med familie, sier hun.
- Forrige strikkebølge kom på 70-tallet som et opprør mot det kommersialiserte samfunnet, med flytting på landet til katt og kaniner. Vi har ledd av det i ettertid, men det kan se ut som vi er litt på vei tilbake til dit.
Ungt uttrykk
En av de yngre designerne som satser på strikk, er Siv Elise Seland. Hun laget sin første strikkekolleksjon under merket iiS i 2006.
- Det var naturlig for meg å begynne med strikk, siden moren min har holdt på med det i mange år. At strikk nå er blitt trendy, gjør det selvfølgelig lettere, sier Seland.
Hun har tatt utgangspunkt i noe av det norsk klesindustri er mest kjent for, nemlig lusekofta, og gitt den et touch av glam.
- Jeg tar utgangspunkt i klassiske lusekoftemønstre, og lager varianter for de unge og urbane, forklarer hun. Klærne selges nå i 50 ulike klesbutikker rundt om i landet.
Tine Solheim synes det er hyggelig at de unge har fattet interesse for strikk.
- Vi har en hel generasjon unge som har vokst opp uten kjennskap til den delen av norsk kulturtradisjon, men som har blitt ikledd fleecegensere av plast. Jeg er opptatt av at klærne mine skal tiltale også de unge og trendy, og har tatt med oppskrifter for alle aldersgrupper i boka, sier hun.
Foruten å gi oppskrifter på sin egen strikkedesign, håper Solheim å inspirere folk til å skape plagg selv.
- Folk er lite vant til å tenke kreativt, og altfor forsiktige med å prøve seg. Den beste tilbakemeldingen jeg kan få, er når folk forteller at de har laget sine egne varianter av mønstrene mine.
- Det er veldig gøy at vi nå har fått en ny strikkebølge, sier designer Tine Solheim. Hun startet sitt første atelier allerede på begynnelsen av 1980-tallet, og har siden jobbet med alt fra strikk til kjoledesign for kongefamilien. Nå er hun aktuell med boka "Maskeball".
- Norske strikkegensere har ikke vært trend siden OL i -94. Og for å finne sist det var in å strikke selv, må vi helt tilbake til begynnelsen av 70-tallet, sier hun.
Miljøvennlig
Solheim mener det i hovedsak er tre grunner til at strikking er blitt populært igjen.
- For det første tror jeg folk ønsker å ha mer personlige og spesielle plagg enn det kjedene kan tilby. Kjøpesenterne fylles opp med kjedebutikker som tilbyr mengder med billigklær, klær jeg tror folk begynner å bli lei. Her kommer også miljøaspektet inn. Å satse på kvalitetsklær er bedre for miljøet enn bruk-og-kast-holdningen, sier hun.
Den tredje årsaken tror hun er ønsket om å skape noe selv.
- Folk har behov for å bruke sin kreativitet.
Solheim er ikke den eneste designeren som er aktuell med strikkebok til inspirasjon. I høst kom designerne Arne & Carlos med boka "Masker og snitt fra Tonsåsen", hvor man kan følge det kreative arbeidet bak deres kolleksjoner, med særlig vekt på deres kolleksjon for håndstrikk.
En tredje aktuell strikkebok, om enn med et litt annet perspektiv, er boka "Opplegg på gang: Strikk du ikke ville drømme om", som forteller hvordan strikking har utviklet seg de siste hundre årene.
- Strikkepopulariteten har gått i bølger, og nå har vi en stor internasjonal strikketrend i USA og Europa, sier forfatter av boka, Anne Britt Ylvisåker. Hun har også stått bak Strikk7, et prosjekt som gjennom hele fjoråret hadde utstillinger og arrangementer som viste ulik bruk av strikk.
- Som historiker ser jeg populariteten i sammenheng med andre samfunnstrender. En forklaring på bølgene være at man i en periode er veldig internasjonalt orientert, før man vender seg mot et mer alternativt liv med god tid og samvær med familie, sier hun.
- Forrige strikkebølge kom på 70-tallet som et opprør mot det kommersialiserte samfunnet, med flytting på landet til katt og kaniner. Vi har ledd av det i ettertid, men det kan se ut som vi er litt på vei tilbake til dit.
Ungt uttrykk
En av de yngre designerne som satser på strikk, er Siv Elise Seland. Hun laget sin første strikkekolleksjon under merket iiS i 2006.
- Det var naturlig for meg å begynne med strikk, siden moren min har holdt på med det i mange år. At strikk nå er blitt trendy, gjør det selvfølgelig lettere, sier Seland.
Hun har tatt utgangspunkt i noe av det norsk klesindustri er mest kjent for, nemlig lusekofta, og gitt den et touch av glam.
- Jeg tar utgangspunkt i klassiske lusekoftemønstre, og lager varianter for de unge og urbane, forklarer hun. Klærne selges nå i 50 ulike klesbutikker rundt om i landet.
Tine Solheim synes det er hyggelig at de unge har fattet interesse for strikk.
- Vi har en hel generasjon unge som har vokst opp uten kjennskap til den delen av norsk kulturtradisjon, men som har blitt ikledd fleecegensere av plast. Jeg er opptatt av at klærne mine skal tiltale også de unge og trendy, og har tatt med oppskrifter for alle aldersgrupper i boka, sier hun.
Foruten å gi oppskrifter på sin egen strikkedesign, håper Solheim å inspirere folk til å skape plagg selv.
- Folk er lite vant til å tenke kreativt, og altfor forsiktige med å prøve seg. Den beste tilbakemeldingen jeg kan få, er når folk forteller at de har laget sine egne varianter av mønstrene mine.
Denne saken ble første gang publisert 11/01 2008, og sist oppdatert 01/05 2017.