Maten som gir vakker hud

Det du putter i munnen har stor innvirkning på utseendet.

Maten som gir vakker hud
Maten som gir vakker hud
Sist oppdatert
Ja, skjønnheten kommer virkelig innenfra. Det mener i allefall klinisk ernæringsfysiolog og Kvinneguidens kostholdsekspert, Tina Hamelten.

- Jeg tror det er veldig mye rett i det, mer enn man til daglig tenker over. Og mat er kun en del av det. For det er enklere å spise noe som står på en "bli penere av mat"-liste enn å smile i hjertet sitt dersom man ikke trives i livet sitt. En sunn kropp gir også et frisk og vakkert utseende, så det er nok veldig mye som ligger i dette ordtaket, sier Hamelten.

Skjønne ingredienser

Maten påvirker oss på mange plan, og når det kommer til utseendet kan ernæringsmangler for eksempel gi sprekker i leppene, tørt og livløst hår, grå hud og tenner som løsner.

Tina Hamelten

Kvinneguidens kostholdsekspert

Autorisert klinisk ernæringsfysiolog med master fra Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo.
Jobber som daglig leder i Yorktest Nordic som driver med matintoleransetester samt jobber privat med klienter som ønsker kostveiledning.

Les mer på Tinahamelten.no.



Les også: Har du matallergi?

Les også: Spis deg ned i vekt

Les også: Alltid lyst på noe søtt?


- Det som bygger kroppen kommer inn gjennom munnen. Nok og gode bygningsmaterialer gir en bra oppbygging for kroppen.

For å få huden til å se friskere og yngre ut, er det mye man kan og bør spise, men noen ingredienser er viktigere enn andre.

- Det vi skal passe på å få mer av er gode fettsyrer av omega-3, og c-vitamin. Dette gjelder spesielt hvis du røyker, fordi c-vitamin-behovet til en røyker er høyere enn for ikke-røykere, sier Hamelten.

Økning av kollagen

Kollagen og elastin er bindevesproteiner i huden som trenger flere sunne vitaminer for å øke dannelsen. Enzymer bryter nemlig ned disse byggesteinene, men næringsstoffer kan beskytte mot nedbrytningen.

Hvis kollagen og elastin kryssbindes (vanligvis av sukkermolekyler) mister de styrke og elastisitet. Dermed er dette en god grunn til å ikke spise høyglykemisk mat hele tiden. Sukker fester seg på proteiner og lipider og skader molekyler.

- For å danne kollagen, bør vi spise nok av blant annet sink, kobber, c-vitamin, e-vitamin og B-6 som man finner i fisk, frukt og grønnsaker.

- Nå er nok mangel på dette sjelden i Norge, men å ha en ren mangel, og det å spise akkurat litt for lite, kan gi utslag i huden over tid, sier ernæringsfysiologen.

Kosttilskudd

Du bør altså spise nok av frukt, grønnsaker og fisk hver dag, men om du ikke får i deg tilstrekkelig mengde av dette, kan du ha god nytte av kosttilskudd. Ernæringsfysiologen mener at det er smart med inntak av et multivitamin i tillegg til den daglige kosten.

- Jeg tror mange har god nytte av tarmfloratilskudd. D-vitamin, som vi får blant annet fra sollys, bør nok de fleste nordmenn få i seg siden vi bor så langt nord og dekker til kroppen store deler av året. Omega-3-tilskudd er også en smart ting for de fleste, mener Hamelten.

NYTTIGE MATVARER FOR HUDEN

  • Zink: Kombinasjonen av c-vitamin og zink øker kollagenproduksjonen. Du finner zink i erter og bønner, hvetekim, gresskarkjerner, ost, nøtter, storfekjøtt og lammekjøtt.

  • Flavonoider: Antioksidanter som hemmer enzymer som bryter ned celler i lærhuden. Flavonoider er et samlenavn på en gruppe antioksidanter, sitter ofte i og rett under skallet. Du finner flavonoider i solbær, te(spesielt grønn te) og rødvin.

  • Q-10: Antioksidant, har en stabiliserende effekt på cellemembranen. Konsentrasjonen er høyere i overhuden enn i lærhuden og kan redusere stress i hudcellene ved å påvirke bestemte enzymprosesser. Du får i deg dette ved å spise fet fisk, spinat og nøtter.

  • C-vitaminrike matvarer:, Grønnsaker, frukt og bær. Paprika, grønnkål, jordbær, kiwi, sitrusfrukter, brokkoli, hodekål, spinat, mango.

  • E-vitaminrike matvarer: Solsikkefrø, gresskarkjerner, hasselnøtter, mandler, hvetekim, rapsolje, peanøtter

  • B-6: Kalkun, kylling, makrell, laks, ørret, hirse, bokhvete, paprika, cashewnøtter, peanøtter, banan og avocado.

Kilde: Tina Hamelten, klinisk ernæringsfysiolog.


Denne saken ble første gang publisert 15/02 2012, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også