Luksus fra fillehaugen
På bakrommet hos Fretex blir kasserte tekstiler sydd om til noe helt annet. Med gull-logo og høy pris selges produktene videre i luksusmarkedet.
"Det er veldig fint at det er redesign, men det er bra at man ikke ser det".
Slik er omkvedet, forteller prosjektleder Katarina Grønmyr, når Fretex-produktene selges videre som luksusvarer i forretninger av den glattere sorten.
- Ved å lage kostbare kvalitetsprodukter utvider vi markedet vårt. Vi er på jakt etter den store gruppen som tradisjonelt ikke kjøper redesign, forteller hun.
En liten behagelig grøsning vil kundene kanskje likevel få, når de ser logoen som hefter ved produktene - med Fretex-navnet på glitrende gullbunn. Akkurat passe vågalt til å sprite opp moderne designhjem og -kropper, og alltid unikt nok til å kunne small-talkes om.
Bukse-vendepunktet
Fretex' redesign har eksistert prosjektbasis i to år, og denne høsten blir det fast drift. Opplegget er prisverdig og består av tre trinn: Gjenbruk, attføring og design.
- Det er designet som gjør at vi selger. Men for meg er de andre tingene viktigere. Og kombinasjonen er genial, sier prosjektlederen, som kom til seg selv da hun stod og designet bukser hos Chanel i Paris.
- Verden er jo full av fine bukser! Og hver uke kommer det enda flere fine bukser! Det ble absurd. Kunne ikke forsvares. Jeg sluttet etter to uker, forteller Katarina Grønmyr.
Før bukse-vendepunktet hos Chanel hadde hun jobbet to år som designer hos Paris-baserte Pia Myrvold. Og etter bukse-vendepunktet oppsøkte hun de brukte materialene. Først som kunsthåndverker, men hver kveld når hun rensket stemmen og kjente at den ikke var blitt brukt hele den lange ensomme arbeidsdagen, skjønte hun at hun måtte tilbake til verden.
- Så dukket Fretex-prosjektet opp, og det passet meg perfekt.
Mange kjoler i én
Det er omtrent to år siden nå. Prosjektet har bevist at det har livets rett - både på livets solside (i de lekre butikkene) og den mer skyggefulle (i attføringsbedriften der folk sakte kommer til arbeidssomme krefter etter psykiske eller fysiske nedturer).
Foreløpig er to systuer opprettet, med til sammen 15 personer på attføring, ved sorteringsanleggene i Oslo og Drammen.
Materialtilfanget gir seg selv - det er bare å ta en tur ut i kassene i sorteringshallen, og fiske opp skatter som fortjener nytt liv. Etter hvert som prosjektet har blitt litt kjent, hender det også at det kommer inn pakker som for eksempel er merket med "Fretex Redesign - håper dere kan lage noe fint av dette".
- Se her, er det ikke morsomt hvor forskjellig uttrykket blir?
Sissel Gunnerød, arbeidsleder med bakgrunn som formingslærer, peker på en rekke kjoler, én jungelmønstret, én i tjukk kongeblå silke, én med barokke kruseduller .
- De er sydd etter akkkurat samme mønster. Det er det som ideen vår, å skape design som kan standardiseres, slik at vi får en rasjonell produksjon. Hvert plagg og hver gjenstand blir likevel ulik, siden vi bruker forskjellige materialer, sier Gunnerød.
Dynetrekkets skjebne
Kjolene er nye og skal vises i London på en stor redesign-utstilling. Skjørt lages også, i en enkel knelang modell, som selges for nærmere 800 kroner i utvalgte forretninger.
Og det er mer, mye mer. På et bord ligger en bunke varmeflaske-trekk, sydd av vakre gamle ullpledd - og bestilt som gaver av et stort firma. Silkeputer produseres av gamle silkeskjerf, med bakside av forhenværende damesilkebluser. Asjetter og kopper og nipsfigurer er satt sammen til uortodokse stettefat. Vesker lages av en kombinasjon av slips, skinnbelter, perlekjeder og gamle kjoler, mens broderte duker med fatale kaffeflekker blir til pene, rene kjøkkenhåndklær. Det som engang var dynetrekk, har gjenoppstått som vide kosebukser. Og T-skjorter har blitt til tøffe truser, men akkurat det ble for sært og forsvant ganske raskt ut av produksjon igjen.
Nye produkter er stadig på tegnebrettet, og nye kunder er velkommen. Foreløpig er det et Norway Designs, Eske, Bolina, Jane Doe og noen få andre, eksklusive Oslo-forretninger, samt ett nasjonalt interiøragentur, som fråtser i godsakene.
- Vi designer selv, men samarbeider også med eksterne, frivillige designere og kunstnere. Dessuten kan butikkene være med på å utvikle produktene. Vi har hatt noen butikkledere innom her, som nærmest har gått amok i alle de fine stoffene, forteller Katarina Grønmyr. Hun sier at alle de unike produktene har et fellestrekk:
- Høy kvalitet. Vi lager verdifulle produkter, der verdien finnes både i de opprinnelige materialene og arbeidsprosessen. Og ikke minst i resultatet, som er unikt, dyrt og luksuriøst.
Slik er omkvedet, forteller prosjektleder Katarina Grønmyr, når Fretex-produktene selges videre som luksusvarer i forretninger av den glattere sorten.
- Ved å lage kostbare kvalitetsprodukter utvider vi markedet vårt. Vi er på jakt etter den store gruppen som tradisjonelt ikke kjøper redesign, forteller hun.
En liten behagelig grøsning vil kundene kanskje likevel få, når de ser logoen som hefter ved produktene - med Fretex-navnet på glitrende gullbunn. Akkurat passe vågalt til å sprite opp moderne designhjem og -kropper, og alltid unikt nok til å kunne small-talkes om.
Bukse-vendepunktet
Fretex' redesign har eksistert prosjektbasis i to år, og denne høsten blir det fast drift. Opplegget er prisverdig og består av tre trinn: Gjenbruk, attføring og design.
- Det er designet som gjør at vi selger. Men for meg er de andre tingene viktigere. Og kombinasjonen er genial, sier prosjektlederen, som kom til seg selv da hun stod og designet bukser hos Chanel i Paris.
- Verden er jo full av fine bukser! Og hver uke kommer det enda flere fine bukser! Det ble absurd. Kunne ikke forsvares. Jeg sluttet etter to uker, forteller Katarina Grønmyr.
Før bukse-vendepunktet hos Chanel hadde hun jobbet to år som designer hos Paris-baserte Pia Myrvold. Og etter bukse-vendepunktet oppsøkte hun de brukte materialene. Først som kunsthåndverker, men hver kveld når hun rensket stemmen og kjente at den ikke var blitt brukt hele den lange ensomme arbeidsdagen, skjønte hun at hun måtte tilbake til verden.
- Så dukket Fretex-prosjektet opp, og det passet meg perfekt.
Mange kjoler i én
Det er omtrent to år siden nå. Prosjektet har bevist at det har livets rett - både på livets solside (i de lekre butikkene) og den mer skyggefulle (i attføringsbedriften der folk sakte kommer til arbeidssomme krefter etter psykiske eller fysiske nedturer).
Foreløpig er to systuer opprettet, med til sammen 15 personer på attføring, ved sorteringsanleggene i Oslo og Drammen.
Materialtilfanget gir seg selv - det er bare å ta en tur ut i kassene i sorteringshallen, og fiske opp skatter som fortjener nytt liv. Etter hvert som prosjektet har blitt litt kjent, hender det også at det kommer inn pakker som for eksempel er merket med "Fretex Redesign - håper dere kan lage noe fint av dette".
- Se her, er det ikke morsomt hvor forskjellig uttrykket blir?
Sissel Gunnerød, arbeidsleder med bakgrunn som formingslærer, peker på en rekke kjoler, én jungelmønstret, én i tjukk kongeblå silke, én med barokke kruseduller .
- De er sydd etter akkkurat samme mønster. Det er det som ideen vår, å skape design som kan standardiseres, slik at vi får en rasjonell produksjon. Hvert plagg og hver gjenstand blir likevel ulik, siden vi bruker forskjellige materialer, sier Gunnerød.
Dynetrekkets skjebne
Kjolene er nye og skal vises i London på en stor redesign-utstilling. Skjørt lages også, i en enkel knelang modell, som selges for nærmere 800 kroner i utvalgte forretninger.
Og det er mer, mye mer. På et bord ligger en bunke varmeflaske-trekk, sydd av vakre gamle ullpledd - og bestilt som gaver av et stort firma. Silkeputer produseres av gamle silkeskjerf, med bakside av forhenværende damesilkebluser. Asjetter og kopper og nipsfigurer er satt sammen til uortodokse stettefat. Vesker lages av en kombinasjon av slips, skinnbelter, perlekjeder og gamle kjoler, mens broderte duker med fatale kaffeflekker blir til pene, rene kjøkkenhåndklær. Det som engang var dynetrekk, har gjenoppstått som vide kosebukser. Og T-skjorter har blitt til tøffe truser, men akkurat det ble for sært og forsvant ganske raskt ut av produksjon igjen.
Nye produkter er stadig på tegnebrettet, og nye kunder er velkommen. Foreløpig er det et Norway Designs, Eske, Bolina, Jane Doe og noen få andre, eksklusive Oslo-forretninger, samt ett nasjonalt interiøragentur, som fråtser i godsakene.
- Vi designer selv, men samarbeider også med eksterne, frivillige designere og kunstnere. Dessuten kan butikkene være med på å utvikle produktene. Vi har hatt noen butikkledere innom her, som nærmest har gått amok i alle de fine stoffene, forteller Katarina Grønmyr. Hun sier at alle de unike produktene har et fellestrekk:
- Høy kvalitet. Vi lager verdifulle produkter, der verdien finnes både i de opprinnelige materialene og arbeidsprosessen. Og ikke minst i resultatet, som er unikt, dyrt og luksuriøst.
Denne saken ble første gang publisert 18/10 2007, og sist oppdatert 01/05 2017.