Kul med hatt

Hvorfor er hatten så viktig for moten – og ikke for oss?

Sist oppdatert
- Du må ikke spørre "hvorfor går du med hatt?". Det du bør si, er "hvorfor gjør du det ikke?". Jeg kan ikke tenke meg å gå ut av huset uten hatt. Hvordan kan et antrekk være fullstendig uten?

For mester- og Dior-designer John Galliano er et hatteløst hode det samme som en take away-kaffe uten lokk. Man skal kle seg fra topp til tå, mener han.

Galliano er besatt av hatter. Det samme gjelder den engelske hattedesigneren Stephen Jones, som lager prikken over i-en for stilikoner som Dita von Teese, Madonna og Kylie Minogue. Han går til og med så langt som å si at hatten får verden til å snurre rundt. Men i dette eksentriske ligger også en sannhet. De viktigste og mest omtalte motekolleksjonene fra Dior, Chanel, Alexander McQueen og Gareth Pug har alltid kroner på verket. Og de store moteforbildene dekker også trofast til topplokket. Selv om funksjonelle nordmenn strekker seg til lue på vinteren og caps om sommeren, er hodeplagget fortsatt prikken over i-en i motens verden. Hvorfor? Fordi hatt er krutt.

Pust fra fortiden

Det britiske designmuseet V&A (Victoria and Albert Museum) prioriterte hatten så høyt at de sendte Stephen Jones inn i arkivet for å lete etter hatter, og slapp ham ut igjen først to år etter.

Resultatet ble denne vårens storstilte utstilling "Hats: An Anthology by Stephen Jones". Jones' arbeid resulterte også i en bok som ikke bare understreker den unike posisjonen hatten har for moteskaperne og dem som vil bli sett, men også beskriver en fordums tid der hatten var et must også for vanlige mennesker.

I Norge varte hattealderen fram til Einar Gerhardsens tid.

- Snakker man med damer som opplevde 50-tallet, kommer det fram at de kjente seg annerledes med en hatt på hodet, og at den gjorde dem vakrere. Med hatten understreket de sin kvinnelighet. Var man trist og nedfor, og hadde økonomi til det, dro man til modisten og prøvde hatter. Hatten ga en sikkerhet og en selvfølelse som mange understreker, forteller Kirsten Røvig Håberg, førstelektor i kunst, design og formgivning ved Høgskolen i Oslo.

- Hatten var, og er, et individualistisk plagg. En flott hatt fullførte kreasjonen, og satte et punktum for den komposisjonen som et elegant antrekk består.

Gjennom århundrer var hatten også sentral i det sosiale spillet. Med en hatt understreket man både handling, stand og anledning.

Nådestøtet kom med ungdomsmoten på 1960-tallet. Den gamle skikk og bruk sto for fall, funksjonaliteten seiret, og nye frisyrer og sminke gjorde hatten overflødig. Den estetiske hatten ble derfor for Norges del satt på hattehylla. Men på catwalken hører den fortsatt hjemme.

Dramatisk verktøy

- Hatten i visningsøyemed løfter fram det dramaturgiske, sier Karun Nordgård, kunsthistoriker og en av forfatterne bak moterapporten Motepilot. - I dag ligger kraften i å tørre å gå med hatt.

"Little Edie" er en av dem som turte. Hun var én av to eksentriske kvinnene som isolerte seg i huset Grey Gardens i East Hamptons i flere tiår, og ble dokumentert av filmbrødrene Maysles på slutten av 70-tallet. Edie led av en sykdom som ga håravfall og tullet derfor alle slags klesplagg rundt hodet. Med det ble hun et stilikon.

Nesten 30 år etter kopierte Prada Edies klesstil. Noe som igjen førte til at turbankreasjoner kom tilbake i hyllene, også hos billigkjedene.

Hatt som beskyttelse

Den engelske moteredaktøren Isabella Blow har også vært sentral for moderne hattebruk. Hun fikk æren av å oppdage motedesigner Alexander McQueen, og var også kjent som hattedesigner Philip Treacys muse. Blow gikk alltid med hatt. Hattene beskyttet henne mot omverdenen, sa hun.

Men selv ikke hatter virker mot alt som er vondt. Blow begikk selvmord i 2007. Ved begravelsen var kisten dekorert med en av hennes Treacy-hatter. Neste moteuke dedikerte McQueen en hel kolleksjon til Blow - med fantasifulle hatter signert Philip Treacy. Eller hatt og hatt, fru Blom. Ståltråder og sommerfugler var basis i kolleksjonen. For Treacy har vist at en hatt like godt kan være en hårbøyle med fjær, eller for den del et kakestykke.

Norske Fam Irvoll fikk for bare noen uker siden publisitet fordi artist og motefigur Lady Gaga hadde kjøpt og brukt en av hennes kreasjoner - en kake festet til en hårbøyle. Den samme kakepynten selger Irvoll nå til hvermannsen på sine nettsider.

For selv om eksentrikerne tilsynelatende går der alene med hattene sine, inspirerer de resten av motemiljøet. På den måten havner Treacy-lignende, fjærbesatt hodestas på et H&M-stativ for under hundrelappen. hatt320

Denne saken ble første gang publisert 10/06 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også