- Runde strikkeluer er veldig populære i vinter, sier Vibeke Holann, kommunikasjonssjef hos H&M Norge.

- Luene er gjerne i ull eller et annet varmt materiale, og kommer i mange forskjellige farger. Som regel brukes de på samme måte som alpeluer - litt på snei oppå hodet, men dradd bakover, utdyper hun.

Først øverst

Den varmende rundlua er en klassiker blant dagens vinterlige moteløver, men bakgrunnen er langt fra gatesmart.

- Tidligere kom all mote fra toppen, forteller forfatter av boka «Hodeplagg - mer enn noe på hodet», Hill-Aina Steffenach og forklarer:

- Det var eliten, gjerne adelen eller de kongelige, som var trendsettere. Og ett av plaggene de gikk foran med, satt på hodet.

Lus og blanke isser

Lua er ett av historiens vanligste plagg. Den er blitt båret av fattige og rike, og er benyttet av både praktiske, symbolske og estetiske grunner.

- Luer ble tidligere brukt for å holde varmen - selvfølgelig, men også som «underluer» for å beskytte finere hodeplagg mot møkkete, fett og lusebefengt hår. Eller for å skjule at man kanskje ikke hadde hår i det hele tatt, bemerker Steffenach.

- I tillegg var det veldig viktig hvordan lua så ut. Man skulle jo følge moten, selv om trendene kanskje brukte hundre år fra øverst til nederst på rangstigen. Lua symboliserte også velstand. Jo finere stoff, desto rikere var du, forklarer hodeplagg-eksperten.

Konemorder i front

Mange av dagens luer har sitt opphav i «baretten». Den runde, myke lua var romslig, med flat pull, og moderne på 14- og 1500-tallet. Tudorkongen Henrik VIII - han med de seks konene som i tur og orden «divorced, beheaded, died, divorced, beheaded, survived» - var blant fiffen som satte baretten høyt.

- Henrik VIII ble ofte portrettert med barett, og lua var gjerne pyntet med fjær eller perler. 1500-talls-baretten var generelt veldig populær, og den er forløperen til både bereten og alpelua, forteller Hill-Aina Steffenach.

Bereten har litt stivere pull enn baretten, og benyttes i dag hovedsakelig av politi og militære. Alpelua er mykere, og har - i likhet med baskerlua - gjerne vært forbundet med kunstnere, intellektuelle eller revolusjonære.

- Alpelua har symbolisert intellektuelle - særlig i Frankrike, sier Steffenach.

- Men tradisjonelt ble disse luene brukt av vanlige franske og nordspanske gjetere, oppklarer hun.

Rastafari med skotske aner

Et annet hodeplagg som minner om dagens topptrend kommer verken fra franske geitebeiter eller engelske hoff, men fra Jamaica - og Skottland:

- Rastafarienes omfangsrike svart-, rød-, gul-, og grønn-fargete «tam» minner også mye om dagens luetrend, sier Hill-Aina Steffenach, og tilføyer:

- Navnet tam kommer fra den typisk skotske tam o'shanter - lua som de skotske Jamaica-kolonistene i sin tid brukte.

Rastafarienes luer er gjerne heklet eller strikket. De har, som en del andre hodeplagg, stor religiøs og politisk betydning.

- Rastafarianere klipper for eksempel ikke håret sitt - av religiøse grunner. De lange dreadlocks'ene samles i stedet inni tam'en. Det er derfor pullen gjerne er så stor på denne lua, forklarer Hill-Aina Steffenach.

Konform symbolikk

De fleste historiske hodeplagg, og mange av samtidens, symboliserer alt fra sivilstand og herkomst til religiøs, kulturell og politisk tilhørighet.

- Tidligere hadde man mange luetyper med forskjellig betydning. Det var nok lettere å «se forskjell på folk» før, selv om mange i dag fremdeles bruker for eksempel religiøse hodeplagg, sier lueeksperten.

- Men høstens damemote har vel liten symbolverdi, ler Steffenach, og tilføyer:

- Utover å vise at vi kler oss sånn som alle andre!
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!