TEKST: Mari Grinde Arntzen - NTB Tema

- Jeg fikk nøklene i dag, sier Thor Husby. Prosjektlederen for Norsk Mote Institutt trykker på fjerde etasje, og kjører heisen opp i norsk motes nye registol. Et pyramideformet tårnrom med utsikt over Oslos boutique-bydel Grünerløkka.

En ny norsk motehimmel er iferd med å åpne seg, sies det. Norsk Mote Institutt er verktøykassa - eller syskrinet - som kan gjøre "norwegian fashion" til et internasjonalt begrep.

- Hvordan kan vi sammen bidra til et annet omdømme for norsk mote, og utvikle norsk mote som næring? spør Husby og setter seg i en kontorstol. Rommet er foreløpig tomt og spørsmålet ubesvart. Men når den nyansatte daglige lederen og fagsjefen flytter inn i løpet av april, skal det bli orden i sysakene.

Motemedisin

I årevis har designermiljøet vært preget av frustrasjon. Man har savnet støtteordninger, og ment at mote har vært lavt prioritert. For ett år siden stilte den første rapporten om norsk motedesign diagnosen: Pasienten var kreativt oppegående, men hanglet fælt når det kom til bisnissbiten. Derfor henger Norge mil etter både dansker og svensker. Og derfor er også norsk mote og design et fremmedord i utlandet.

Nå kommer altså medisinen i form av et institutt. Eller et knutepunkt som skal samle, veilede og profilere bransjen.

- Vi har en visjon om at vi skal gjøre norsk mote til en anerkjent merkevare. Hvis du spør en innkjøper i for eksempel Danmark "hvilken opplevelse har du av norsk mote?", så er svaret i beste fall vagt. Det er fordi vi ikke har vært store og skapt internasjonale trender. Men ved å opptre sammen, tror vi at vi kan bidra til en god utvikling. Vi ligger ikke på noe sykeleie, fortsetter Husby.

- Det finnes store og oppegående virksomheter som bruker norske designere. Og flere små designere er ute i et hundretalls butikker og på vei ut i verden. Vi har en stor underskog og en ny generasjon som gjør seg gjeldende.

Sannhetens time

Noen hundre meter nordøst for tårnrommet, foran en tom og forfallen bygård på Grünerløkka, er det det hele starter i 2004. Stylisten Linda Sande og designer Moi Schjelle står foran Halléngården, der en nedlagt og verneverdige damekonfeksjonsbutikk ligger brakk, og tenker: Hva om gården kan huse en flaggskip-butikk for norsk motedesign? Etter nærmere undersøkelser viser det seg at lokalene er mer enn store nok for bare klær. De må fylles med noe mer.

- Da ble frøet sådd, forteller designer Peter Løchstøer. Sande og Schjelle ringte ham, og etter hvert vokste drømmen om en bransjeorganisasjon for mote. Butikken ble det aldri noe av.

- Da vi møtte Thor Husby første gang, satt vi egentlig en time og okket oss over hvor dårlig journalistikk det var på mote, hvor utrolig dårlig støtteordninger det var, hvor utrolig sneversynte og lite progressive norske myndigheter var i forhold til faget. All frustrasjon som hadde bygd seg opp de siste fem årene, i alle fall for min del, ble øst utover Thor. Samtidig fikk vi fram potensialet. Da vi var ferdige, sa Thor: Dette er overmodent.

Hallo, det er Norge...

"Norsk design er på kraftig marsj, ut over kartet, inn i en internasjonal bevissthet. Men det har vært en lang reise, og designtoget har akkurat begynt å gå," skriver den svenske forfatteren, redaktøren og journalisten Staffan Bengtsson når han vier 160 sider til den nye norske designbølgen i boken "Norway Calling".

- Overalt ser vi hvordan mote påvirker formgiving og arkitektur. Tekstil er blitt et grenseoverskridende materiale som alle designere benytter seg av, forteller Bengtsson. Skal Norge lykkes på det internasjonale markedet, tror han en organisasjon som Norsk Mote Institutt er helt avgjørende.

- Alle kan ikke være genier på kammerset som klarer seg helt på egne bein. Mote er et spørsmål om industri, og det må satses penger hvis tilveksten skal holde seg, sier mannen som har flerfoldige bøker og TV-programmer om design og arkitektur bak seg, og som regnes som designguru i nabolandet.

- Jeg sier som nederlandske Li Edelkoort (red. anm.: en enda større designguru): Snart lever vi alle på landet, ikke i byen. Med det mener jeg at tradisjoner og kunnskap om håndverket kommer til å avgjøre hvem som overlever, og hvem som må gi seg i fremtiden. Jeg tror at de som klarer å forene den norske tradisjonen i form, materiale og miljøbevissthet, med high-tech og et intelligent produksjonsapparat - de kommer til å nå lengst og gi oss de skjønneste plagg.

Motemilepæler


2000: Fem norske motedesignere starter Design Street. En møteplass og et utstillingsvindu for norsk motedesign. En ny æra i norsk mote er på vei.

2002: To menn fra en nedlagt togstasjon i Valdres debuterer på Design Streets augustvisning. Ikledt en av deres Dolly Parton-inspirerte kjoler havner modell Elin Tvedt på VGs førsteside. Arne & Carlos har sett dagens lys, og Norge får en ny spydspiss internasjonalt. I dag samarbeider duoen med blant annet Comme des Garcons, og leverer varer til noen av verdens viktigste motebutikker.

2002: Etter to messer og tre motevisninger takker Design Street for seg. Dugnadsarbeidet blir for tungt.

2004: Tidligere modell og modellpappa Pål Vasbotten starter Oslo Fashion Week. Norge får en egen moteuke med fokus på norsk motedesign.

2007: Inspirert av den amerikanske TV-serien "Project Runway" sender TV 3 den norske versjonen "Designerspirene". Norsk mote når for første gang inn i norske stuer.

2008: Den første norske undersøkelsen av norsk motedesign legges fram i form av rapporten "Motepilot".

2009: Samarbeidsorganisasjonen Norsk Mote Institutt er i gang.

TEKST: Mari Grinde Arntzen - NTB Tema
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!