Politisk ukorrekt antrukket
Michelle Obama er Vogues covergirl i mars. Hvorfor går ikke også norske politikere foran med et godt moteeksempel?
Spenningen steg til høydepunktet foran Barack Obamas presidentinnsettelse, kunne internasjonal presse melde. For hva ville hans kone Michelle ha på seg under innsettelsesseremonien?
Men mens Michelle Obamas antrekk er ventet å prege nyhetsbildet i minst fire år fremover, begrenser interessen for norske politikeres antrekk seg til terningkast ved helt spesielle anledninger.
- Mote står ikke i fokus hos norske politikere, sier moteassistent i Elle, Tonje Norum.
- Norsk presse bruker ikke tid og energi på hva politikere har på seg. Dermed blir det også vanskelig å fronte god design, mener redaktør for Oslo Fashion Week-magasinet, Tone Skårdal Tobiasson.
Politiske kleshengere
I andre land bruker designerne politikere og førstedamer aktivt i sin markedsføring.
- I land som USA, Frankrike og England bruker motebladene mye tid på å finne ut hva politikere og andre kjendiser har på seg. Det blir en vinn-vinn-situasjon der designerne forsyner kjendisene med klær, som til gjengjeld bidrar med gratis reklame ved å bli avbildet i aviser og magasiner, sier Tobiasson.
- I Norge har vi få spesialiserte motejournalister, og hvem som har designet kjente personers antrekk, nevnes sjelden. Norske journalisters motedekning begrenser seg til å spørre folk på den røde løperen hva de har på seg. Dermed blir det også vanskelig for norske designere å promotere seg på den måten, fortsetter hun, og mener vår statsministerfrue Ingrid Schulerud har frontet norsk mote nærmest i det skjulte.
- Schulerud har forsøkt å velge norsk design slik Michelle Obama velger amerikansk, og promoterer norsk design overfor utenlandske gjester. Men norsk presse rapporterer sjelden om hva hun har på seg.
Av politikere som har fokus på mote, nevner Tobiasson kun Karita Bekkemellem.
- Bekkemellem har i hvert fall turt å si at hun liker å kle seg opp. Og lagt vekt på at norsk motebransje fortjener mer oppmerksomhet.
Kongelig antrukket
Selv om norske politikere gjerne kler seg anonymt og tradisjonelt, bidrar det norske kongehuset med mer stilfulle antrekk.
- Mette-Marit er det fremste moteikonet vi har i Norge, mener Tonje Norum.
- Hun har blitt hedret for å ha en presentabel og bra stil. Blant annet gikk redaktøren i italienske Vogue nylig ut og roste henne.
- Michelle Obama, Carla Bruni og flere av verdens førstedamer har mye å lære av deres egen kronprinsesse Mette-Marit, sa redaktør i italienske Vogue, Franca Sozzani, til VG for noen uker siden.
- For meg er hun en rollemodell for verdens førstedamer og moderne kvinner av i dag. Hun er elegant og chic, men først og fremst er hun en person av vår tid. Det gjør henne mer ikonisk enn mange andre førstedamer, forklarte Vogue-redaktøren.
Tone Skårdal Tobiasson nevner Charlotte Thorstvedt, Mariann Thomassen, Petronella Barker og Celina Midelfart som eksempler på kjente fjes som i motsetning til norske politikere er blitt moteforbilder.
Neste gang norske politikere triller inn terningkast én og to på den røde løperen, har de ifølge Tobiasson i hvert fall én unnskyldning:
- I en del andre land har politikerne stylister. Det har de ikke i Norge.
Men mens Michelle Obamas antrekk er ventet å prege nyhetsbildet i minst fire år fremover, begrenser interessen for norske politikeres antrekk seg til terningkast ved helt spesielle anledninger.
- Mote står ikke i fokus hos norske politikere, sier moteassistent i Elle, Tonje Norum.
- Norsk presse bruker ikke tid og energi på hva politikere har på seg. Dermed blir det også vanskelig å fronte god design, mener redaktør for Oslo Fashion Week-magasinet, Tone Skårdal Tobiasson.
Politiske kleshengere
I andre land bruker designerne politikere og førstedamer aktivt i sin markedsføring.
- I land som USA, Frankrike og England bruker motebladene mye tid på å finne ut hva politikere og andre kjendiser har på seg. Det blir en vinn-vinn-situasjon der designerne forsyner kjendisene med klær, som til gjengjeld bidrar med gratis reklame ved å bli avbildet i aviser og magasiner, sier Tobiasson.
- I Norge har vi få spesialiserte motejournalister, og hvem som har designet kjente personers antrekk, nevnes sjelden. Norske journalisters motedekning begrenser seg til å spørre folk på den røde løperen hva de har på seg. Dermed blir det også vanskelig for norske designere å promotere seg på den måten, fortsetter hun, og mener vår statsministerfrue Ingrid Schulerud har frontet norsk mote nærmest i det skjulte.
- Schulerud har forsøkt å velge norsk design slik Michelle Obama velger amerikansk, og promoterer norsk design overfor utenlandske gjester. Men norsk presse rapporterer sjelden om hva hun har på seg.
Av politikere som har fokus på mote, nevner Tobiasson kun Karita Bekkemellem.
- Bekkemellem har i hvert fall turt å si at hun liker å kle seg opp. Og lagt vekt på at norsk motebransje fortjener mer oppmerksomhet.
Kongelig antrukket
Selv om norske politikere gjerne kler seg anonymt og tradisjonelt, bidrar det norske kongehuset med mer stilfulle antrekk.
- Mette-Marit er det fremste moteikonet vi har i Norge, mener Tonje Norum.
- Hun har blitt hedret for å ha en presentabel og bra stil. Blant annet gikk redaktøren i italienske Vogue nylig ut og roste henne.
- Michelle Obama, Carla Bruni og flere av verdens førstedamer har mye å lære av deres egen kronprinsesse Mette-Marit, sa redaktør i italienske Vogue, Franca Sozzani, til VG for noen uker siden.
- For meg er hun en rollemodell for verdens førstedamer og moderne kvinner av i dag. Hun er elegant og chic, men først og fremst er hun en person av vår tid. Det gjør henne mer ikonisk enn mange andre førstedamer, forklarte Vogue-redaktøren.
Tone Skårdal Tobiasson nevner Charlotte Thorstvedt, Mariann Thomassen, Petronella Barker og Celina Midelfart som eksempler på kjente fjes som i motsetning til norske politikere er blitt moteforbilder.
Neste gang norske politikere triller inn terningkast én og to på den røde løperen, har de ifølge Tobiasson i hvert fall én unnskyldning:
- I en del andre land har politikerne stylister. Det har de ikke i Norge.
Denne saken ble første gang publisert 16/02 2009, og sist oppdatert 01/05 2017.