Hørt at parabener, glykol, silikon, parfyme og farge er skadelig for huden, og at du dermed bør unngå dette i hudpleieprodukter? Hvordan vet man egentlig hvilke produkter som pleier huden og hvilke produkter som virker skadelig i lengden?

Forvirrende opplysninger

- Forbrukerne er totalforvirret, men det er vanskelig å gi et klart svar på dette spørsmålet, da det finnes en uendelig mengde ulike ingredienser. Hvor effektivt og mildt et produkt er, avhenger dessuten ikke bare av ingrediensene selv, men av konsentrasjonen og sammensetningen av ingredienser, samt at de bør være best mulig tilpasset den hudtypen og det hudproblemet man ønsker å behandle. Dette krever kompetanse, erfaring og forskning, forteller Hilde Midthjell, Nordisk fagdirektør ved Dermanor AS.

Fagansvarlig for hudpleieprodusenten REN, Paul Morgen Vinje, forteller at de jobber med å utvikle produkter hvor alle ingrediensene skal kunne gjøre noe for huden.

- Men alle ingrediensene kan ikke forsikre at det ikke oppstår problemer selv om de er rene og økologiske. RENs produkter inneholder ikke petrokjemikalier, syntetisk duft og farge, silikoner, parabener og sulfater, fordi vi mener disse kan lage problemer, forklarer Vinje.

- Dette er ikke kun grunnet toksilogisk eller allerigisk historikk, men også kunders generelle ønske om renere vaner. Mange av ingrediensene er tatt ut fordi de ikke har noen effekt på huden men kun er tilsatt for følelse, farge og oppbevaring.

Ingen effekt?

Det blir mer og mer fokus på hvilke konserveringsmidler som virker skadelig på huden og som faktisk kan gjøre hudens tilstand verre enn den var i utgangspunktet.

Parabener, som er tilsatt mange produkter som et konserveringsmiddel, får spesielt mye kritikk.

- Parabener er en av stoffene som har fått mest presse og mange merker velger å fjerne dette fra sine produkter, sier Vinje.

Også Midthjell har registrert kritikken mot parabener, og hun mener den er overdrevet. Samtidig understreker hun at dersom man lager et produkt uten syntetiske konserveringsmidler, vil dette gjøre produktet mer naturlig og redusere risikoen for allergi.

- Dette kan gjøres i produkter med høye konsentrasjoner aromatiske planteessenser, da disse kan konservere et produkt alene. Parabener er konserveringsmidler som har fått uforholdsmessig mye ubegrunnet og overdreven kritikk, da det er et av de tryggeste kunstige konserveringsmidlene som finnes i følge forskere og myndigheter, blant annet Mattilsynet. Alternative konserveringsmidler i "parabenfrie produkter" er ofte enda mer negative for huden, bare at det ikke er fokus på disse stoffene, forklarer Midthjell.

Kan være skadelig

Hvilke ingredienser er skadelige for huden og bør unngås?

- Av de ingrediensene som er tillatt brukt innen hudpleie, er det få som er direkte skadelige for huden. Noen ganger er advarsler mot ingredienser unyanserte eller direkte feil. Imidlertid vil jeg påpeke følgende:
  • Mineraloljer (fra jordolje)
  • og lanolin (fett fra saueull) er naturlige ingredienser. De bør imidlertid unngås i høye konsentrasjoner, da de:

    a) Ikke har noen pleiende effekt på huden - og det finnes dermed bedre ingredienser.

    b) Kan tette talgkanalene og fremkalle kviser. Dette er spesielt viktig for uren hud. Mineraloljer er ingen "farlig" ingrediens, tvert
imot er den svært mild da den ikke kan reagere med huden. Den kan også gi god beskyttelse. Lanolin er mer omdiskutert når det gjelder risiko for allergi.
  • Sprit/alkohol
  • bør unngås i høye konsentrasjoner i daglige produkter, da sprit tørker ut huden og kan skape økt sensitivitet (da fettstoffene i hudens barrierefunksjon også fjernes). Sprit er ingen "farlig" ingrediens, den gir sjelden allergi og er antibakteriell. I enkelte produkter kan sprit ha en positiv funksjon, eksempelvis produkter for uren hud som påføres lokalt på urenhetene hvor målet er avfetting og antibakteriell effekt. Sprit er også naturlig og brukes i mange økologiske produkter, også for tørrere hudtyper, men dette kan skape tørrhet og ubalanse - og bør unngås.


  • Organisk, økologisk eller tull

Det eksisterer også mye forvirring rundt begrepet økologisk hudpleie. Midthjell sier at økologisk hudpleieserie ikke behøver å være like ren som de mest naturlige produktene på markedet.

- Økologiske hudpleieprodukter inneholder sjelden de mest effektive eller beste planteingrediensene for huden, da det er lite fokus på dette i den økologiske trenden. Det viktigste kriteriet for en økologisk serie er at en viss andel av ingrediensene skal være økologisk dyrket, hvor hovedkriteriet er at det ikke skal brukes kunstgjødsel i stedet for naturlig gjødsel i jorda. Ingrediensen vil imidlertid ikke være bedre for huden enn en planteingrediens som ikke er økologisk dyrket, sier Midthjell.

Hun forteller at økologiske serier kan inneholde høye mengder sprit og lanolin som ikke finnes i plantebaserte kvalitetsprodukter. Flere produkter markedsføres dessuten som økologiske fordi dette er blitt "populært", helt uten at ingrediensene er økologisk dyrket. Dette er mulig da det ikke finnes noe generelt internasjonalt regelverk for økologisk hudpleie. Mangel på generelt regelverk gjør at mange serier ikke ønsker å øko-sertifisere seg selv om de kunne blitt klassifisert som økologiske.

- REN bruker både økologiske og ikke økologiske ingredienser, men er veldig forsiktig på å finne ut hvor og hvordan ingrediensene er innhentet, sier Vinje.

FAKTA OM PARABENER

  • Parabener er det mest brukte konserveringsmidlet innen hudpleie og makeup, og anvendes i over 80% av alle kosmetiske produkter. I motsetning til de fleste alternative konserveringsmidler, er parabener tillatt brukt over hele verden.
  • I hudpleieprodukter hører vi om metylparaben, etylparaben, propylparaben og butylparaben.
  • Mange produkter inneholder en blanding av flere typer parabener, fordi de har litt forskjellig effekt på ulike typer bakterier. Om det står flere parabener bak på forpakningen av et produkt, behøver ikke konsentrasjonen av parabener å være høyere.
  • Parabener kan gi allergi, i likhet med de fleste andre konserveringsmidler som benyttes i kosmetikk og pleieprodukter. Allergiske reaksjoner fra parabener er sjelden på frisk hud, men kan forekomme på eksemhud.
  • Mattilsynet er den offentlige instansen i Norge som er ansvarlig for regelverket for kosmetiske ingredienser i Norge. De samarbeider tett med tilsvarende organer innen EU. Mattilsynet informerer om at parabener har mange viktige fordeler i forhold til andre syntetiske konserveringsmidler: a) Gir god konserverende effekt i lave konsentrasjoner. b) Er lettoppløselige i vann, de vaskes lett av huden. c) Brytes raskt ned, og akkumuleres ikke i kroppen. d) Er bevist "non-toxic", de gir sjelden allergi. e) Oppstår allergi, bedres huden generelt raskt f) Er ikke kreftfremkallende. g) Gir ikke vond lukt, fargeendringer eller konsistensendringer.
  • Parabener er et syntetisk konserveringsmiddel som betyr at enkelte forbrukere kan utvikle kontaktallergi for parabener. De som reagerer blir rød i huden, irritert og/eller hoven som normalt forsvinner etter et par dager. Deretter må personer med paraben-allergi benytte produkter uten parabener.
  • Det finnes ingen studier som underbygger kreftpåstand, det er dokumentert at dersom parabener skulle penetrere inn i kroppen, så brytes de raskt ned. EU angir alle parabener som "no-carcinogenic", at de ikke virker kreftfremkallende. EU's vitenskapskomité for kosmetikk har formelt offentliggjort at det ikke er noen sammenheng mellom parabener og brystkreft, og anser diskusjonen som endelig avsluttet. Grønn Hverdag har også trukket tilbake denne påstanden.
  • Grønn Hverdag har gått hardt ut og advart mot alle typer parabener på grunn av faren for hormonforstyrring. Det finnes imidlertid ikke studier som viser hormonforstyrrende effekter i mennesker ved bruk av hudpleie- eller kosmetikkprodukter. Slike effekter er heller ikke påvist ved bruk av parabener i matvarer, som er det myndighetene har aller mest fokus på.
  • EU har satt fokus på å sjekke hormonpåvirkninger ved bruk av parabener. Dyreforsøkene hvor høye konsentrasjoner propyl- og butylparaben ble injisert i mus/rotter av hunkjønn, viste en svak påvirkning på østrogenproduksjonen. Imidlertid var effekten så minimal at den tilsvarte ca. 1/100.000 mindre enn å ta en p-pille. I hudkremer er dessuten konsentrasjonen og penetrasjonen av parabener svært liten i forhold til det dyrene ble tilført. EU har derfor konkludert med at alle parabenene regnes som trygge for kvinner i de konsentrasjoner som er tillatt. Dette er ikke kommet tydelig frem i debatten om parabenene. Dyreforsøk hvor høye konsentrasjoner propyl- og butylparaben ble injisert i rotter av hankjønn, viste en liten reduksjon av sædproduksjonen. Imidlertid er konsentrasjonen som ble brukt av en slik størrelse at det overført til mennesker vil bety hele 75% butylparaben i alle kosmetiske produkter man bruker hver dag, mens maks tillatte konsentrasjon er 0,4%!


  • Kilde: EU's vitenskapskomités avhandling om parabener inkl. forskningsrapporter, Grønn Hverdag, Dermanor, Mattilsynet
Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!