Bli kvitt shoppingavhengigheten
Unngå disse feilstegene, og du kan gå et rikere liv i møte.
Virker salgsplakater på deg som sukker gjør på veps? Fungerer shopping som den beste form for meditasjon for deg? Og kanskje du attpåtil har økonomiske problemer som følge av all handlingen? Du er ikke alene.
I en undersøkelse gjennomført av The American Journal of Psychiatry, sier 5,8 prosent av de spurte amerikanerne at de har et tvangsmessig handlemønster. I følge psykolog Morten Mitsem er det ingen grunn til å tro at problemet er mindre i Norge, melder NRK.
John Naish i The Times har kommet frem til fire grep du selv kan gjøre for å komme deg ut av shoppingboblen.
Ofte er veien fra kleshengeren til kassen forbausende kort. Undersøkelser viser at dersom man forstyrrer de handlende vil de oftere henge varen tilbake enn hvis de får handle uforstyrret. Før forstyrrelsen var fokuset at de skulle gjøre et kupp og at plagget kanskje var på salg, mens etter forstyrrelsen var fokuset rundt om de virkelig trengte varen. Ta deg to minutter ekstra før du drar kortet, kanskje du istedet legger varen tilbake?
Bruk av kort, enten det er vanlige bankkort eller kredittkort, gjør det vanskeligere å ha oversikt over hvor mye penger man har brukt. Har du kun kontanter vil det for det første være en større tersken for å bruke pengene, og i tillegg har du kontroll. I følge en undersøkelse gjort av Journal of Experimental Psychology, tenker mange på kredittkort som "monopolpenger", og ikke hardt opptjent lønn.
Shoppingturer med venninnegjengen er hyggelige, men ofte dyre. Ikke bare hauses stemningen lett opp, slik at man ender opp med flere handleposer enn man hadde planlagt og strengt tatt trenger, men i tillegg ender man ofte opp med å kjøpe dyrere varer.
De fleste av oss har en innebygget radar som forteller oss at det er greit å betale mer for såkalte merkevarer. En IKEA-sofa bør ikke koste over 10 000 kroner, men en tilsvarende sofa fra en enkeltstående møbelbutikk kan koste det mangedobbelte uten at vi letter på øyebrynet.
På samme måte vil vi tenke at vi har gjort et kupp dersom ullkåpen med ordinær pris 4000 nå er satt ned til 1000, mens en kåpe i en kjedebutikk helst bør koste under 700 kroner dersom den skal oppfattes som billig. Dette til tross for at materialene i plaggene ofte er de samme, og kvaliteten kan være lik. Med andre ord; ikke se deg blind på merkenavnet!
I en undersøkelse gjennomført av The American Journal of Psychiatry, sier 5,8 prosent av de spurte amerikanerne at de har et tvangsmessig handlemønster. I følge psykolog Morten Mitsem er det ingen grunn til å tro at problemet er mindre i Norge, melder NRK.
Forsøk å kurere deg selv
John Naish i The Times har kommet frem til fire grep du selv kan gjøre for å komme deg ut av shoppingboblen.
1. Ikke vær for rask
Ofte er veien fra kleshengeren til kassen forbausende kort. Undersøkelser viser at dersom man forstyrrer de handlende vil de oftere henge varen tilbake enn hvis de får handle uforstyrret. Før forstyrrelsen var fokuset at de skulle gjøre et kupp og at plagget kanskje var på salg, mens etter forstyrrelsen var fokuset rundt om de virkelig trengte varen. Ta deg to minutter ekstra før du drar kortet, kanskje du istedet legger varen tilbake?
2. Ikke bruk kort
Bruk av kort, enten det er vanlige bankkort eller kredittkort, gjør det vanskeligere å ha oversikt over hvor mye penger man har brukt. Har du kun kontanter vil det for det første være en større tersken for å bruke pengene, og i tillegg har du kontroll. I følge en undersøkelse gjort av Journal of Experimental Psychology, tenker mange på kredittkort som "monopolpenger", og ikke hardt opptjent lønn.
3. Unngå shoppingturer med venninnene
Shoppingturer med venninnegjengen er hyggelige, men ofte dyre. Ikke bare hauses stemningen lett opp, slik at man ender opp med flere handleposer enn man hadde planlagt og strengt tatt trenger, men i tillegg ender man ofte opp med å kjøpe dyrere varer.
4. Unngå å tenke på merkevarer
De fleste av oss har en innebygget radar som forteller oss at det er greit å betale mer for såkalte merkevarer. En IKEA-sofa bør ikke koste over 10 000 kroner, men en tilsvarende sofa fra en enkeltstående møbelbutikk kan koste det mangedobbelte uten at vi letter på øyebrynet.
På samme måte vil vi tenke at vi har gjort et kupp dersom ullkåpen med ordinær pris 4000 nå er satt ned til 1000, mens en kåpe i en kjedebutikk helst bør koste under 700 kroner dersom den skal oppfattes som billig. Dette til tross for at materialene i plaggene ofte er de samme, og kvaliteten kan være lik. Med andre ord; ikke se deg blind på merkenavnet!
Denne saken ble første gang publisert 01/10 2008, og sist oppdatert 01/05 2017.