Dette er mindre tabu nå

På 1950-tallet var kosmetisk kirurgi i sin spede begynnelse, og lettere kosmetiske behandlinger relativt sjeldent. Nå er dette i ferd med å bli langt mer vanlig og antallet private klinikker som tilbyr slike tjenester har økt kraftig.

Les også: Gjør huden sommerklar

Les også: Undertøyet som gjør underverker

Les også: Sko deg til storbyferie

«Anslag viser at antall private klinikker og enkeltpersonforetak som tilbyr kosmetisk kirurgi, siden 2003 har økt med over 50 prosent, fra 49 til 76 i dag. », skriver Forskning.no.

I en seksårsperiode frem til 2009 økte antall leger som har spesialisert seg i plastisk kirurgi, enda kraftigere: fra 73 til 120.

Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsundersøkelse om helse, har fem prosent av oss fått utført en kosmetisk operasjon som vi har betalt selv - sju prosent av kvinnene og tre prosent blant menn.

Øker stadig
Skyldes denne økningen vi har blitt mer misfornøyd med oss selv, eller har terskelen for å oppsøke plastisk kirurgi blitt lavere?

Vi har spurt Eystein J. Hauge, plastikkirurg og medisinsk direktør i Teres Medical Group AS.



Teres gjorde i overkant av 6000 kosmetisk plastikkirurgiske inngrep i 2010, opp fra 5520 i 2009.

- I tillegg kommer plastikkirurgi gjort på medisinsk grunnlag og injeksjoner med Botox, Restylane og så videre, informerer Hauge.

Han skisserer tre hovedgrunner til at flere ønsker denne typen operasjoner:

• 1. Økt fokus på utseende i samfunnet generelt.
• 2. Økt vilje til å prioritere penger på plastikkirurgi hos den enkelte.
• 3. Tabu knyttet til plastikkirurgi er brutt, det vil si alminneliggjøring.
• 
  På spørsmål om kvinner og menn velger forskjellge typer operasjoner, svarer Hauge at kvinner velger silikonproteser, mageplastikker og fettsuging, mens menn velger øyelokk, fettsuging av flanker/mage samt fettsuging av mannebryst, såkalt genekomasti.
  
  Til tross for økning i tall, er det allikevel vanskelig å si noe konkret om hvem og hvor mange som søker hjelp til å forandre sitt utseende. Hovedårsaken er at kosmetiske inngrep ikke blir registrert på samme måte som andre inngrep.
  
  "Man må som oftest betale selv, og det er ikke noe krav om at slike privatfinansierte operasjoner skal registreres i Norsk pasientregister. I tillegg velger en del å kjøpe slike tjenester i utlandet. Privatfinansierte kosmetiske operasjoner gir som hovedregel ikke rett til sykemelding, og det kan være hensiktsmessig å kombinere inngrep og påfølgende rekonvalens med utenlandsferie", skriver Forskning.no.
  
  Flere fakta fra Levekårsundersøkelsen:
  
• Det er kjønnsforskjeller når det gjelder hva slags inngrep folk har valgt. Den største gruppen menn svarte at de har fått utført inngrep i ansiktet, som fjerning av vorter og føflekker samt øyelokk- og nesekirurgi.
• Mest populært blant kvinner er brystkirurgi, enten forstørring eller forminsking. Fettsuging er etterspurt av begge kjønn.
• Menn som oppgir å ha gjennomgått et kosmetisk inngrep, ser ut til å være en helsemessig ressurssterk gruppe, både fysisk og mentalt.
• Kvinner får utført de dyreste inngrepene, og ser ut til å være helsemessig svakere enn kvinner generelt.
• Kvinnene som benytter seg av plastisk kirurgi, har solid økonomi. 19 prosent av kvinner med årsinntekt over 450 000 kroner etter skatt har kjøpt et kosmetisk inngrep, mens denne andelen kun er fem prosent blant kvinner med inntekt under 150 000 kronser.
• Blant menn er det ingen slik sammenheng mellom inntekt og kosmetiske inngrep.
• 
  

Denne saken ble første gang publisert 24/06 2011, og sist oppdatert 30/04 2017.