Solkrem består av oljer, mineraler og kjemiske stoffer som sammen fungerer som et filter mot solas ultrafiolette stråler (UV-stråler). Uten beskyttelse kan disse strålene føre til solforbrenning og soleksem på kort sikt, og både rynker og hudkreft på lang sikt. Men en del av solkremene er imidlertid også skadelige - både på kort og lang sikt.

- De fleste ingrediensene i solkrem er helt ufarlige, beroliger miljørådgiver hos Grønn Hverdag, Håkon Lindahl.

- Men en del solprodukter inneholder stoffer som vi slett ikke vil smøre oss inn med. Verstingene er parfyme, parabener og siloksaner. Disse stoffene har både helse- og miljøskadelige egenskaper, sier han.

Kjemisk blanding

Parabener er en type konserveringsmidler som brukes i mange hudprodukter, mens siloksaner er kjemiske forbindelser som påvirker konsistensen i kremene. Siloksaner har lang nedbrytningstid, og kan derfor være uheldige for miljøet, mens både parfyme og parabener kan være skadelige for helsa.

- Parfyme er først og fremst akutt allergifremkallende. Parabenene, derimot, mistenkes å ha hormonforstyrrende effekter på lang sikt. Det vil si at stoffene kan påvirke hormonbalansen, kjønnsutviklingen og reproduksjonsevnen hos både mennesker og dyr, forklarer Håkon Lindahl.

EUs vitenskapskomité har vurdert risikoen ved bruk av parabener i kosmetikk flere ganger, og den siste vurderingen, fra mars 2011, konkluderte med at grenseverdiene bør senkes.

- Problemet med disse utredningene er at hormonforstyrrende stoffer nesten alltid risikovurderes enkeltvis. Det tas for eksempel ikke hensyn til hvor mange slike stoffer vi utsettes for til daglig - i for eksempel mat, tekstiler og leker. Summen av de hormonforstyrrende stoffene vi omgir oss med, kan dermed utgjøre en risiko, sier Lindahl, og oppfordrer:

- Fordi vi ikke vet nok om virkningene av parabener, bør vi unngå dem!

Sunn beskyttelse

Parabenfrie solkremer, som også er uten parfyme og silkosaner, er ikke lenger vanskelig å få tak i. Om lag halvparten av kremene på det norske markedet er nå trygge å bruke, og det er vesentlig bedre enn for et par år siden.

- Produsentene er blitt mye flinkere til å bytte ut de skadelige ingrediensene med ufarlige stoffer, men det kan være en utfordring å lese innholdsfortegnelsen, påpeker Håkon Lindahl.

Hvis du vil være på den sikre siden, kan du imidlertid bruke en svanemerket solkrem. Den er garantert trygg - for både deg og miljøet.

- Dessuten kan du bruke årets solkremer fra både Cosmica eller Cliniderm. De er også frie for skadelige stoffer, tipser Lindahl.

Bedre enn ingenting

Solhungrige nordmenn troner på toppen av hudkreftstatistikken, og i følge Kreftforeningen kunne mange hudkrefttilfeller vært unngått om vi beskyttet oss bedre mot sola.

- Hud som ofte blir solbrent, er mer utsatt for å få hudkreft. Derfor er det svært viktig både å ta solpauser og smøre seg godt, sier Mona Stensrud.

Solkremen du velger, må beskytte mot både UVA- og UVB-stråler - det vil si både de ultrafiolette solstrålene som trenger dypt ned i huden, samt strålene som forårsaker overfladisk solbrenthet. I norsk sommersol bør du dessuten velge en solkrem med minst faktor 15, og reiser du nærmere ekvator må du ty til høyere faktor.

- Skal solkremen virke i samsvar med faktortallet, må du dessuten smøre deg rikelig. Og det å smøre nok betyr faktisk å bruke så mye som en god håndfull solkrem per kropp! sier Stensrud.

Hva slags solkremmerke du benytter, er mindre viktig, mener hun:

- Det finnes så mange forskjellige typer på markedet. Og er du usikker på innholdet i solkremen, er det uansett langt tryggere å bruke den enn å smøre deg med ingenting! Finn en solkrem som passer for deg - det viktigste er nemlig at du bruker den!

Uheldige stoffer i solkrem


Parfyme/muskxylen:
  • Muskxylen er en av flere typer syntetiske luktstoffer som brukes for å gi produkter lukt, og et rimelig alternativ til naturlige luktstoffer i for eksempel parfyme og såpe.
  • Muskxylen kan være oppført i ingredienslista som både muskxylen, muskxylene og muskxylol. Stoffet kan også forkomme under fellesbetegnelsen «parfum».
  • Muskxylen brytes langsomt ned og hoper seg opp i naturen når det slippes ut. I tillegg tas stoffet opp i dyr og mennesker som over tid kan få høye konsentrasjoner i kroppen. Det er mulig at stoffet kan føre til kreft. I tillegg er det svært giftig for livet i vann.
  • Det er innført grenser for konsentrasjon av muskxylen i kosmetikk i Norge.
  • Siloksaner:
  • Siloksaner har egenskaper som påvirker konsistensen i for eksempel sjampo, kremer og lignende, slik at det blir enklere å smøre dem ut og bruke dem.
  • I produktets innholdsfortegnelse kan stoffet forekomme som D5, cyclomethicone, cyclopentasiloxane, pentacyclomethicone og dekametylsyklopentasiloksan.
  • Siloksan brukes mye - i mange forskjellige produkter, og slippes derfor ut i miljøet i store mengder. Siloksaner brytes langsomt ned og finnes i deler av naturen i relativt høye konsentrasjoner.
  • Man vet ikke nok om stoffenes langtidseffekter i miljøet. EUs vitenskapskomité har per i dag konkludert med at begrenset bruk i kosmetikk er helsemessig trygt.
  • Parabener:
  • Parabener er en gruppe kjemikalier som brukes som konserveringsmiddel i 80 prosent av alle kosmetikk- og kroppspleieprodukter.
  • Det er knyttet usikkerhet til bruken av enkelte parabener på grunn av mistanke om hormonforstyrrende effekter. Hormonforstyrrende stoffer, ofte kalt «hormonhermere», brukes som betegnelse på stoffer som kan påvirke hormonbalansen hos mennesker og dyr og gi effekter som for eksempel reproduksjonsskader.
  • Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet foretatt en foreløpig vurdering av helserisiko ved bruk av parabener, og konkluderer med at dagens bruk av i kosmetiske produkter kan regnes som trygg.

Beskytt deg mot både UVA- og UVB-stråler

  • UVA-filteret i solkrem beskytter mot ultrafiolette stråler med bølgelengder mellom 320 og 400 nanometer. Over lang tid vil strålene bryte ned huden, og ved overdreven soling uten beskyttelse vil UVA-strålene gi rynker og hudkreft.
  • Solkremens UVB-filter beskytter mot ultrafiolette stråler med bølgelengder mellom 290 og 320 nanometer. Denne strålingen har rask effekt på huden, og i for store doser vil de forårsake solbrenthet. UVB-stråler kan også forårsake hudkreft.

UV-indeks og solkrem

  • Med UV menes ultrafiolett stråling fra solen. En UV-indeks (UVI) er et mål på hvor sterk strålingen er, og dette angis på en skala fra null til 15.
  • Jo høyere sola står på himmelen, desto sterkere er UV-strålingen. Det betyr at UV-nivået varierer både med tid på dagen, årstid og breddegrad.
  • Ligger UV-indeksen på tre eller høyere, bør du beskytte deg for ikke å bli solbrent.
  • Når UV-indeksen dobles, halveres tiden for hvor fort man kan bli solbrent.
  • Ved ekvator kan UV-indeksen ligge på rundt 15 midt på dagen, mens den om sommeren i Norge som regel er på cirka fire til seks ved klarvær.
  • Det er vanlig å angi UV-indeksen for den tiden på dagen da UV-strålingen er sterkest, det vil si rundt klokka 13.00 sommerstid.
  • Et tynt skydekke demper UV-strålingen lite, men et tykt skydekke kan dempe UV-strålingen med opptil femti prosent. I delvis skyet vær kan imidlertid refleksjonen fra skyer gi et UV-nivå som er høyere enn nivået i klarvær.
  • UV-varsler finner du på: www.yr.no
    www.uv.nilu.no/index.cfm?fa=uv.mai
    www.nrpa.no/uvnett


  • Kilder: Statens strålevern, Kreftforeningen, Wikipedia, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!