- Converse er virkelig populære hele tida, utbryter Margrethe Gilboe, stylist og moteredaktør i magasinet .no.

- Skoa har en tidløs karakter. Modellene er de samme gamle, samtidig som de har tilpassa seg markedet med pynt og farger, forklarer Gilboe.

Converse, Cons, Chucks eller Chuckies. I år har det klassiske skomerket hundreårsjubileum, og det celebre bursdagsbarnet holder seg godt.

Pop merke

Historien begynte i 1908 i Massachusetts i USA, da Marquis Mills Converse starta Converse Rubber Shoe Company. Gummiskoa, som opprinnelig var ment til sport, ble kjapt populære til også fritidsbruk, og da Converse All Star-skoen fra 1917 etterhvert fikk basketstjerna Charles "Chuck" Taylors signatur på ankelen, tok salget av. Med små justeringer er den fremdeles merkets flaggskip.

- Converse har tatt "en Madonna", mener Marius Jensen, rådgiver i trend- og innovasjonsbyrået Bengal.

- De er som en god gammel popstjerne som hele tida sørger for å snakke til samtidas ledende popkulturelle grupperinger, utdyper han.

Merket ble, etter et sidesprang på pilotføtter under krigen, tatt opp i rockabilly- og greaser-miljøene på femtitallet. Lave modeller skodde vestkysthipsterne på sekstitallet, mens på søttitallet sto Converse på punk-scenen. Åttitallet ga sneakeren rocke-fot og på nittitallet var det grungen som sto i sentrum.

Margrethe Gilboe husker godt 80-tallets chuckie-tråkkere:

- Da var Converse en alternativ greie for rockere og blitzere, mimrer stylisten.

- I dag er skoa blitt allemannseie, nå brukes merket av hele vestkanten. Det har tatt helt av, og det dukker stadig opp nye varianter, bemerker hun.

Klassiker

Basketklassikeren ble i utgangspunktet produsert i canvas, på gummisåle, men seinere har lær og skinn kommet til. Utallige kombinasjoner av farger, mønstre og pynt har slått følge med de klassiske modellene i rødt, svart, hvitt og blått.

- Det er faktisk fremdeles basicfargene som selger mest, opplyser Morten Sørensen, butikksjef hos SoleService.

- De ikoniske svarte, blå, røde og kremhvite All Star-skoa, utdyper han.

Skinnvarianter eller modeller med mønster, perler og paljetter, koster oppover mot tusenlappen, mens regulære chucks i lerretsstoff ligger på rundt 4-500 kroner.

- Canvas-modellene er billige sko, og de passer jo til alt. Det er vel derfor de aldri dør ut, selv om det kanskje ikke er kjempekomfort som forbindes med Converse, mener sneaker-eksperten.

- Det er ikke noen sportssko akkurat, selv om de i utgangspunktet ble lansert som basketsko. De har jo bare en tynn vulkanisert vaffel som såle, bemerker han.

- Men de er kule!

Flatt og svett

De flate gummilefsene skal ha skodd èn milliard mennesker i løpet av sine hundre år på beina, og svorne tilhengere bytter bare når de har gått gjennom såla. Men vil du ta vare på undersåttene bør du vurdere vekselbruk.

- Noen kan gå i helt flatt fottøy, mens andre trenger såle med oppbygning. Det viktigste er likevel at du ikke bruker samme type sko hele tida. Det kan føre til belastningsskader i både muskler og skjelett, opplyser Mona Boysen, forbundsleder i Norske Fotterapeuters Forbund.

De mange som allikevel sverger til Converse, året rundt, døgnet rundt, vil vite at denne kombinasjonen av langtidsbruk og gummiunderlag også virker som fotosyntese på fotsvetten; den blomstrer.

- Svette tær er heldigvis ikke farlig, men det kan gi grobunn for sopp, advarer Boysen.

- Selv orker jeg ikke sko av gummi, røper fotterapeuten. - Det blir så klamt!

Stjernestatus

Kroniske Conversere som Hunter S. Thompson, Sid Vicious, The Ramones og Kurt Cobain hadde ikke nødvendigvis de klamme beina på jorda, men de hadde solid fotfeste blant fansen, og dette brukes for alt det er verdt i reklamen.

- Retro er jo en skattkiste for innovasjon. Litt "good old days", med en innpakning tilpasset den nye æraen, konkluderer trendrådgiver Jensen.

I jubileumsserien Converse Century spiller produsenten nettopp på disse gamle storhetene fra populærkulturen. Flere av legendene har sågar fått egne signatur-sko, post mortem, for å holde salget gående noen år til.

Hey Ho, let's go!

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!