Utallige kvinner er misfornøyde med størrelsen på brystene sine og mange ønsker større pupper. Men, det er ikke ufarlig å operere silikoninnlegg i brystene og mange opplever komplikasjoner.

Økning av vev-volum

Et av de siste prinsippene på markedet kalles vevøkning og er brukt i legemiddelindustrien i over 30 år.

Brava Bosom har eksistert i USA i 10 år og skal være det eneste kliniske testede alternativet til operasjon for brystforstørrelse. Behandlingen skal gjøre at kvinnens naturlige brystvev øker i volum. Ved hjelp av en elektrisk pumpe som danner et vakuum i brystkoppene man har på seg, får man et tredimensjonalt drag på brystene. Når brystvevet får dette draget over tid skal brystvevet øke i volum fordi kroppen har en naturlig mekanisme for å vokse.

Brava Bosom blir karakterisert som et elektrisk apparat og ikke et legemiddel, det stilles derfor ikke noe krav fra tilsynsmyndighetene eller legemiddelloven.

Selger og markedsfører for produktet, Ole Henriksen, sier til Kvinneguiden at de fleste undersøkelsene gjort på området viser at Brava gir gode resultater.

- Det er iallefall blitt gjort en undersøkelse som gikk på måling av resultatene etter fire måneder etter endt behandling. Denne viste at resultatet man hadde oppnådd i behandlingen var vedvarende, sier Henriksen.

Overlege Tomm Bjærke ved Colosseumklinikken i Oslo sier det er gjort få seriøse undersøkelser med Brava, men i en artikkel i Plastic and Reconstructive Surgery i 2000 ble 17 kvinner undersøkt.

- 12 gjennomførte studien og over en periode på 10 uker økte bryststørrelsen. Etter 30 uker falt bryststørrelsen tilbake og var cirka 55 prosent større enn ved utgangspunktet.

En annen artikkel fra 2007 i samme tidsskrift beskriver en undersøkelse blant 40 kvinner. 75 prosent var fornøyde, 12,5 prosent syntes behandlingen var for problematisk og 12,5 prosent var misfornøyde med resultatet. Gjennomsnittlig brystøkning var 155 ml rett etter ferdig behandling og den anses som ufarlig, forteller Bjærke til Kvinneguiden.

Hengebryst

- Fordelen med denne typen behandling er at man unngår et kirurgisk inngrep. Ulempen er at man må behandles ti til tolv timer per døgn i en periode på tre til fem måneder og at mye av størrelsen reduseres etter endt behandling, forklarer Bjærke.

I den ene legetidsskriften er gjennomsnittlig bryststørrelse 155 ml etter endt behandling. Bjærke sier at man må kunne anta at de med størst bryster i utgangspunktet får en større effekt enn de med små bryster. Tar man høyde for en 30 prosent reduksjon etter noen måneder vil gjennomsnittsvolumet ligge på cirka 100 ml etter endt behandling.

Overlege og spesialist i plastikkirurgi og generell kirurgi ved Colosseumklinikken i Oslo, Helge E. Roald, har også hørt om metoden. Han har derimot ikke lest noen vitenskapelige artikler i de anerkjente medisintidsskriftene som viser noen vedvarende, sikker effekt.

- Man vet jo at man ved å anlegge et vakuum kan få en hevelse i det vevet som suges ut. Hvor dypt denne hevelsen blir i brystvevet, vet jeg ikke. Hvis man setter en støvsuger mot huden blir det jo en slags hevelse der munnstykket har stått når man tar den av, men den går relativt raskt tilbake, sier Roald til Kvinneguiden.

Henriksen forteller at produsenten for Brava Bosom bekrefter at resultatet skal være vedvarende. Han sier at man likevel skal være oppmerksom på at bryststørrelsen kan endres av naturlige årsaker også, for eksempel etter fødsel, amming, vektnedgang og lignende.

Gjennom bravametoden mener Henriksen at brystene i all hovedsak beholder den samme formen som før og han sier at metoden ikke vil kunne påvirke formen på brystet slik som ved en plastisk operasjon.

- Man vil likevel kunne få et betydelig brystløft hvis man har slappe bryster. Spesielt gjelder dette kvinner som har opplevd å få en uønsket nedgang i fastheten i brystet etter fødsel og amming, forklarer Henriksen.

Bjærke mener derimot at bravametoden kan utvikle hengebryster.

- Brystets fasong er ikke omtalt i undersøkelsen, men jeg vil anta at disse brystene vil ha økt grad av heng, noe vi erfaringsmessig ser hos de med større mengde brystvev.

Overlege Roald sier selv at han vet for lite om hvor stort suget er til å kommentere om metoden er risikabel eller ikke, men er enig med Bjærke og mener metoden kan gi slappere bryster;

- Er det et stort undertrykk applisert mot huden, vil man kanskje kunne få hudskader. Hvis man suger lenge og hardt nok, vil kanskje huden strekkes. Hvis dette ikke følges opp med samme nydannelse av vev inne i brystet, vil brystet kunne bli slappere og henge mer, sier Roald.

Skeptisk

Henriksen forteller at Brava Bosom opplever en økt pågang fra kunder, men foreløpig er metoden nokså ukjent i Norge.

- I USA hvor metoden stammer fra, og har vært brukt i en årrekke, er Brava Bosom blitt en stor suksess, sier Henriksen til Kvinneguiden.

Bjærke mener at Brava tar for lang tid i forhold til endt resultat;

- Jeg har ingenting i mot at kvinner bruker denne behandlingsformen, men det er en tidkrevende prosess som gir liten grad av forstørrelse og brystene blir mindre igjen etter behandlingen, sier han.

Overlege Roald er også skeptisk;

- Avhengig av reklamens utforming får de sikkert solgt mange apparater da det ikke er samme strenge krav til dokumentasjon, sier Roald.



Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!