Martine er 21 år gammel og fra en liten by på vestlandet, og bryststørrelsen, eller mangel på sådan, hadde tidlig mye å si for hvordan hun så på seg selv.

- Jeg har alltid hatet kroppen min. Jeg har alltid vært den høye tynne jenta med små bryster og ingen former. Resten av kroppen min vokste, men brystpartiet ble ikke større i det hele tatt. Det er vanskelig å være annerledes, sier Martine stille.

For Martines del var ikke ønsket om større pupper noe som kom plutselig. Ønsket vokste fram som et resultat av hennes bryster så ut til å stå på stedet hvil, mens de andre på samme alder utviklet seg i mer brystfager retning. Mens hennes to søstre begge hadde store pupper, var hun selv var knapt en a-cup. Dette påvirket både forholdet mellom Martine og søstrene og hvordan hun så på seg selv.

- Jeg er dessverre ofte misunnelige på søstrene mine, og ønsker at jeg kunne være slik som dem. Alle vet hva sjalusi kan gjøre med vanlige forhold, enten det er til venner, familie eller kjærester. Det er jo ikke kjekt å være sjalu på familie, de er man jo glad i og ønsker kun det beste for. Det verste med å nesten ikke ha pupper er for min del at jeg ikke føler meg kvinnelig, man føler at man ser ut mer som en gutt. Det er det jeg har gått rundt og tenk: At jeg har guttekropp. Selvfølelsen min ble etter hvert like flat som brystene mine, hvisker hun.

Avgjørelsen

Martines bryststørrelse skulle etter hvert også skape store vanskeligheter for henne i forholdet til gutter. Til slutt fikk hun seg likevel en kjæreste som aksepterte henne fullt ut slik hun var. Likevel ville hun helst gjemme seg.

- Jeg har alltid vært flau for å vise fram brystene, sier hun. - De første gangene vi skulle være intime sammen, gjemte jeg meg under dynen. Lyset skulle alltid være av. Det var standard prosedyre.

Selv om kjæresten sa at han likte henne slik hun var, ble ikke Martines selvbilde bedre. Etter en graviditet som resulterte i en nydelig datter ble ting enda verre for henne.

- Brystene mine bar tydelig preg av det at jeg hadde ammet. Nå skulle bh'en alltid være på. Ikke tale om at han skulle få se meg naken oventil. Jeg ble jo kvalm av å se meg selv i speilet, og da ville jeg ikke tenke på hva han måtte mene om meg, sier hun og ser ned.

Før operasjonen

Vi treffer Martine for første gang på cafe i en stor by på vestlandet. Hun er ei pen ung jente med langt mørkt hår, men det er ikke det hun selv ser i speilet.

- Hver gang jeg ser meg i speilet tenker jeg på hvordan jeg ville sett ut med større bryster, noe som langt ifra har vært bra for selvtilliten min, sier Martine stille.

Det er tydelig at det er vanskelig for Martine å fortelle om hvorfor hun ønsker større bryster, men minst like tydelig at hun gleder seg veldig til det som skal skje. Hun har endelig fått spart opp nok penger, og hun har akkurat fått vite at hun skal til sin første konsultasjon om et par uker.'

- Jeg teller ned dagene for hver dag som går, røper hun med et lite smil.

Når hun får spørsmål om hun er redd for mulige komplikasjoner stopper hun litt opp.

- Jeg har selvsagt hørt en del skrekkhistorier, og det er jo klart at de gjør inntrykk på ei ung jente som meg. Jeg er jo klar over at det kan gå veldig galt. Men, jeg har ønsket meg større bryster hele livet, og dette er noe jeg gjør for å føle meg vel med meg selv. Jeg vil så gjerne kunne se i speilet og være fornøyd med det jeg ser, og slippe å hate kroppen min. Ønsket om større pupper er større enn frykten for komplikasjoner, sier hun bestemt.

Konsultasjonen

Neste gang vi treffer Martine er rett før hennes første konsultasjon. Kjæresten hennes er også med for å støtte henne hvert skritt på veien. Martine har brukt tiden fram til konsultasjonen til å forberede seg godt, og hun har innhentet grundig informasjon om det som skal skje.

- Jeg har lest om det jeg skal gjennom hver eneste dag. Jeg har søkt på nettet, lest bøker og har vært i kontakt med bekjente og venninner som selv har operert. Jeg føler meg egentlig ganske klar over hva jeg skal igjennom, sier hun.

- Jeg har også valgt ut bilder på nettet over hvilken størrelse jeg ønsker meg på de nye brystene sier hun og rødmer litt mens hun viser fram bildene.

Til tross for at hun har forberedt seg godt har Martine store sommerfugler i magen.

- Jeg er så utrolig spent, sier hun, og det er tydelig at hun har vanskeligheter med å stå stille. Martine og kjæresten blir tatt imot av en svært hyggelig og smilende dame så snart de kommer inn døra. Martine får så grundig informasjon om hva hun skal igjennom, men mulige komplikasjoner blir ikke tatt opp like grundig.

- Jeg ble ikke advart mot komplikasjoner som kunne oppstå i løpet av konsultasjonen. Jeg fikk derimot høre om hvordan det hadde gått med tidligere pasienter, og det var ingen som hadde fått hard kapsel hos dem. Akkurat det betydde svært mye for meg. Jeg liker veldig godt klinikken jeg hadde valgt, sier hun og smiler mens hun forteller om hvordan konsultasjonen hadde gått.

Martine hadde også fått prøve forskjellige proteser for å finne ut hva som passet henne, men hun fikk beskjed om å for en ny vurdering siden hun fortsatt hadde melk i brystene. Deretter blir det ny ventetid før neste konsultasjon, som denne gangen skal være med kirurgen som skulle utføre selve operasjonen. Martine er svært spent på hvilken størrelse kirurgen kommer til å anbefale.

- Jeg er jo ikke ute etter å få de største puppene, jeg vil bare få bryster og føle meg kvinnelig, sier hun.

Dagen for konsultasjonen kommer, og Martine forteller etterpå hva hun bestemte seg for.

- Jeg fikk beskjed om at jeg hadde plass til 350 ml. Legen anbefalte derimot at jeg ikke skulle ta så mye, for da fikk jeg automatisk få et stempel som billig, siden puppene kom til å se falske og opererte ut. Derfor valgte jeg 325 ml med en anatomisk protese over muskelen, noe jeg er veldig fornøyd med. Jeg valgte over muskelen siden det er mindre risiko for komplikasjoner på den måten, sier hun spent mens hun teller ned dagene til selve operasjonen..

I morgen: Operasjonen.

Denne artikkelen publiseres på Kvinneguiden.no i samarbeid med Raringen.no.

Foto: Illustrasjonsfoto
Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!