I kasser og bokser ligger materialer klare til å gjennomgå ekstrem forvandling i regi av Karen von Pederstad (28). Både plastblomster, plaststrips og gummistrikker får nytt liv hos smykkedesigneren som har bosatt seg i Montreuil, noen få kilometer utenfor sentrum av Paris.

- I Paris har jeg lett tilgang til materialer fra markeder, basarer og billigbutikker. Jeg har en del adresser jeg vet at jeg finner ting på, sier von Pederstad.

Selvstendig

Da Karen von Pederstad var ferdigutdannet klesdesigner ved Kunsthøgskolen i Oslo for noen år siden, var hun egentlig litt lei. Sammen med to venninner dro hun derfor til Paris for å bo fint, spise ost og snakke fransk i et halvt år.

Les også: Favoritter til våren

Les også: Store favoritter

Les også: Lysere tider



Dette er nå fem år og flere husrom siden. Huset i Montreuil deler hun med blant andre musikerkjæresten Xavier Polycarpe, og et lite hjemmeatelier er blitt basen der Pederstad utvikler smykkemerket Retusj.

- I Paris fikk jeg en praktikantplass hos Martin Margiela, som var en av referansedesignerne på skolen. Der var jeg assistent for to designere nesten et år, og fikk jobbe både kreativt og med skisser. Men drømmen var å jobbe for seg selv, sier hun.

Paris er ingen billig plass å leve, og 10 kvadratmeter var alt von Pederstad hadde å boltre seg på da venninnene var tilbake i Norge og designdrømmen skulle realiseres.

- At veivalget ble smykker, var litt tilfeldig. Leiligheten innbød ikke til de store sykreasjonene, og det var lettere å begynne smått, sier hun.

Oppgraderer

De ferdige smykkene i atelieret er detaljerte og store. Med en tang i hver hånd setter Pederstad i gang det møysommelige arbeidet med å feste små, gullfargede ringer til et kjede som stadig vokser.

- Designet mitt er en motstemme til overkonsumet. Produsenter spyr ut varer som ikke engang fungerer. Jeg vil ta delene bort fra samlebåndet og gi dem liv, flytte ting fra masseproduksjon til håndverk, sier von Pederstad.

Hun bruker plaststrips fra den lokale byggvarebutikken så vel som 1990-tallets forbrukervarer funnet på bruktmarked. Upcycling, eller oppvinning, kalles det når halvubrukelige ting blir til eksklusivt design.

- Jeg liker å gå og grave litt i skitten, og kan finne små skatter på skikkelige skrotmarkeder. Når jeg finner materialer å bruke, bearbeider jeg dem og utvikler teknikker for å få en produksjon som er god nok. Der er jeg nå. Jeg står inne for designet, sier hun.

Håndverk

- Paris har naturligvis et større designermiljø enn hjemme. Men Paris er også en by med sansen for det etablerte, slik som de store motehusene. Slik sett er det kanskje ikke en by å etablere seg i så mye som en by å komme til etter at du har blitt etablert, innser von Pederstad.

I mars skal hun presentere smykkene sine under moteuka i Paris. Tidligere har smykkedesigneren besøkt designmesser i både Paris, Oslo, Berlin og Barcelona.

- Jeg ønsker å utvide til klesdesign etter hvert, men dette krever mer midler og organisering med hensyn til produksjon. Og for smykkekonseptet mitt er det uansett viktig for meg at smykkene er laget av meg, for hånd, sier hun.

Som nystartet designer er det viktig å få gjort mye ut av få midler. Ingenting kommer gratis, men von Pederstad er innstilt på å jobbe hardt.

- Jeg har tro på at det skal slå til. Alt er mulig. Å holde retningen og være strukturert, er det som er viktig, sier Pederstad.

Upcycling

  • Upcycling, eller oppvinning, er prosessen der avfall eller ubrukelige produkter blir forvandlet til produkter med bedre kvalitet eller høyere verdi, gjerne også miljømessig.

  • Upcycling er relatert til gjenvinning (recycling), men i stedet for at materialene samles inn, sorteres og gjenvinnes, blir de brukt til et nytt og mer verdifullt formål før de kastes.

  • Utrykket har blitt vanligere innen mote og interiør de siste åra.

  • (Kilde: Wikipedia/ www.upcycling.co.uk)


Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!