Min elskede!
Min elskede trøstespiser. Han har ingen kontroll når det er snop i huset og er på evig jakt når han kjeder seg eller leser eller ser på tv.
Nå er han mann da, så jeg trenger bare å la være å si hvor det ligger, så finner han det ikke. Selv om det ligger en sjokolade midt på benken.
Her forleden ble han jublende glad da jeg dro frem en kjekspakke. Han ble så glad for at jeg hadde kjøpt den. Den hadde ligger på kjøkkenhyllen vår rett for øynene hans i to uker.
Fordelen er at vi sjelden har noen liggende egentlig. Det forsvinner fort ut og det er like greit. Men det er litt slitsomt av og til da.
Min elskede klipper plenen iført singlet, bermudashorts, sokker og snøresko som ikke er joggesko. Han ser ufattelig rar ut der han sleper den manuelle gressklipperen rundt omkring. Men det er hans jobb og han gjør det stolt som en hane på sin egen plen. Han er den stolteste villaeier jeg vet. Gressklipperen heter pappatrimmer og det er med viten og vilje at vi har innført hverdagsbevegelse i den Petra-heimen. Vi er flinke å trene, men litt supplement gjør bare godt.
Min elskede kan ikke gjøre det han skal samme dagen oppgaven dukker opp. For han er utsettelse en religion. Han må utsette, det går automatikk i "ja, i morgen". Det kan gi seg utslag i fryktelig upraktiske situasjoner. Petra er gammeldags og av og til avhengig av den moderne mann med nettbank for eksempel. Flere ganger har det vist seg å være lønnsomt, tidsmessig, å kjøre til en minibank og deretter tvers over byen og legge penger i hånden på en eller annen, fortrinnsvis den som skal ha dem. Det hender også at grillfester eller andre sosiale begivenheter blir en del redusert ene og alene for noen har utsett å ringe eller sende mail. Klesvask har også fått jordslag for ingen måtte tro at den skulle henges opp i dag, ei heller maten ryddes inn før den ble sur eller gammel.
Min elskede serverer meg frokost på sengen. Han aner ikke hvordan jeg vil ha maten min påsmurt uansett hvor detaljerte beskrivelser og forklaringen han får. Han forstår ikke at pulverkaffe ikke smaker som ordentlig kaffe. Han er kjip på pålegget og smøret. Men han serverer den med kjærlighet på sengen til meg. Og ingen mat jeg noen gang lager selv, smaker bedre.
Min elskede kan ikke lage mat. Han kan de mest basale tingene, men klarer alltid, uansett hvor enkelt det er, å røre det til med rare og ekle smakstilsetninger som et glass med sølvløk i pasta, salsa isteden for tomatpuré, altfor krydder i en wok for eksempel. Men han lager middag med friskt mot og han serverer den med en stolt og glad og "s elvsagt er det min tur i dag"-mine.
Og jeg spiser det, det smaker godt, det smaker kjærlighet og omtanke.
Min elskede masserer skuldrene mine når jeg er sliten fra jobb. Han er lojal med meg og støtter meg uansett. Han forteller meg hver dag at jeg ser flott og deilig ut og at han elsker meg. Han holder rundt meg når jeg gråter og han er mild og snill som et lam når jeg har vært gjennom diverse hormonkurer i vår vei mot et barn. Han gråter med meg når barnevernsarbeidere er "stygge" med oss og han har tatt min familie inn i hjertet sitt som sin.
Min elskede har ikke helt blikket for klær og sko. Og jeg må ofte bli med når det er nyanskaffelser på gang. Jeg forsøker å bli med hver gang, når sant skal sies. Jeg synes nemlig ikke at en mann i sine beste trettiår kler seg som sin far hva gjelder sko og jeans. Og min elskede aksepterer mitt syn på saken. Han aksepterer også mitt behov for å bruke penger på en noe mer kreativ måte enn han selv gjør (les: bruker mer penger på klær og sko).
Min elskede har frisyre som han klipper selv med maskin, og som regel går det bra. Jeg elsker ham aldri så høyt som når han har hakk i bakhodet fordi det gikk litt fort unna¿
Min elskede kunne ikke sette sammen en leke i et kinderegg da jeg fant ham. I dag kan han drille og bore, skru sammen alt hva IKEA måtte presentere ham for av møbler og Byggmakker av maskiner og utstyr. Han har et betydelig verktøyskrin og har selv operert en vaskemaskin som led av bh-bøyle i halsen. Han ble ikke en gang sint. Det var bare jeg som ble flau. I hvert fall da han dagen etter kom hjem med en vaskepose og beskjed om at han hadde hørt at slike hindret det samme å skje igjen.
Min elskede kan kjøre en liten legobil mens alle vennene hans kjører store traktorer. Han er mann nok til å ta det og kle det. Han er streng når det gjelder økonomi og gjør det av omsorg for familien sin, nemlig meg. Han passer på meg og er trygg. Han er trygg for mine ekser og fortid, han er trygg på at jeg alltid er der for ham og han er trygg på den måten at han er min klippe i livet. Jeg vet jeg kan klare meg alene her i verden, det har jeg gjort i mange år. Men det er så godt å ha en å lene seg mot.
Min elskede er en mann, tøff og åpen og ærlig og sårbar. Han er min elskede og jeg lar ham aldri gå. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fant ham og han ville ha meg. Et stort problem i denne verden er ensomhet. Men han i livet mitt, blir jeg aldri ensom. Jeg er takknemlig ja, men også ydmyk over at jeg har vært så heldig og at jeg har det så godt.
Petra sitter og ser på sin elskede som sover i lesestolen sin og er veldig øm og myk i hjertet sitt akkurat nå. Så heldig jeg er som har ham ja. Men jeg føler meg også svært lykkelig som vet at det er heldig jeg er.
<hr>
Kommenter artikkelen HER .
Her forleden ble han jublende glad da jeg dro frem en kjekspakke. Han ble så glad for at jeg hadde kjøpt den. Den hadde ligger på kjøkkenhyllen vår rett for øynene hans i to uker.
Fordelen er at vi sjelden har noen liggende egentlig. Det forsvinner fort ut og det er like greit. Men det er litt slitsomt av og til da.
Min elskede klipper plenen iført singlet, bermudashorts, sokker og snøresko som ikke er joggesko. Han ser ufattelig rar ut der han sleper den manuelle gressklipperen rundt omkring. Men det er hans jobb og han gjør det stolt som en hane på sin egen plen. Han er den stolteste villaeier jeg vet. Gressklipperen heter pappatrimmer og det er med viten og vilje at vi har innført hverdagsbevegelse i den Petra-heimen. Vi er flinke å trene, men litt supplement gjør bare godt.
Min elskede kan ikke gjøre det han skal samme dagen oppgaven dukker opp. For han er utsettelse en religion. Han må utsette, det går automatikk i "ja, i morgen". Det kan gi seg utslag i fryktelig upraktiske situasjoner. Petra er gammeldags og av og til avhengig av den moderne mann med nettbank for eksempel. Flere ganger har det vist seg å være lønnsomt, tidsmessig, å kjøre til en minibank og deretter tvers over byen og legge penger i hånden på en eller annen, fortrinnsvis den som skal ha dem. Det hender også at grillfester eller andre sosiale begivenheter blir en del redusert ene og alene for noen har utsett å ringe eller sende mail. Klesvask har også fått jordslag for ingen måtte tro at den skulle henges opp i dag, ei heller maten ryddes inn før den ble sur eller gammel.
Min elskede serverer meg frokost på sengen. Han aner ikke hvordan jeg vil ha maten min påsmurt uansett hvor detaljerte beskrivelser og forklaringen han får. Han forstår ikke at pulverkaffe ikke smaker som ordentlig kaffe. Han er kjip på pålegget og smøret. Men han serverer den med kjærlighet på sengen til meg. Og ingen mat jeg noen gang lager selv, smaker bedre.
Min elskede kan ikke lage mat. Han kan de mest basale tingene, men klarer alltid, uansett hvor enkelt det er, å røre det til med rare og ekle smakstilsetninger som et glass med sølvløk i pasta, salsa isteden for tomatpuré, altfor krydder i en wok for eksempel. Men han lager middag med friskt mot og han serverer den med en stolt og glad og "s elvsagt er det min tur i dag"-mine.
Og jeg spiser det, det smaker godt, det smaker kjærlighet og omtanke.
Min elskede masserer skuldrene mine når jeg er sliten fra jobb. Han er lojal med meg og støtter meg uansett. Han forteller meg hver dag at jeg ser flott og deilig ut og at han elsker meg. Han holder rundt meg når jeg gråter og han er mild og snill som et lam når jeg har vært gjennom diverse hormonkurer i vår vei mot et barn. Han gråter med meg når barnevernsarbeidere er "stygge" med oss og han har tatt min familie inn i hjertet sitt som sin.
Min elskede har ikke helt blikket for klær og sko. Og jeg må ofte bli med når det er nyanskaffelser på gang. Jeg forsøker å bli med hver gang, når sant skal sies. Jeg synes nemlig ikke at en mann i sine beste trettiår kler seg som sin far hva gjelder sko og jeans. Og min elskede aksepterer mitt syn på saken. Han aksepterer også mitt behov for å bruke penger på en noe mer kreativ måte enn han selv gjør (les: bruker mer penger på klær og sko).
Min elskede har frisyre som han klipper selv med maskin, og som regel går det bra. Jeg elsker ham aldri så høyt som når han har hakk i bakhodet fordi det gikk litt fort unna¿
Min elskede kunne ikke sette sammen en leke i et kinderegg da jeg fant ham. I dag kan han drille og bore, skru sammen alt hva IKEA måtte presentere ham for av møbler og Byggmakker av maskiner og utstyr. Han har et betydelig verktøyskrin og har selv operert en vaskemaskin som led av bh-bøyle i halsen. Han ble ikke en gang sint. Det var bare jeg som ble flau. I hvert fall da han dagen etter kom hjem med en vaskepose og beskjed om at han hadde hørt at slike hindret det samme å skje igjen.
Min elskede kan kjøre en liten legobil mens alle vennene hans kjører store traktorer. Han er mann nok til å ta det og kle det. Han er streng når det gjelder økonomi og gjør det av omsorg for familien sin, nemlig meg. Han passer på meg og er trygg. Han er trygg for mine ekser og fortid, han er trygg på at jeg alltid er der for ham og han er trygg på den måten at han er min klippe i livet. Jeg vet jeg kan klare meg alene her i verden, det har jeg gjort i mange år. Men det er så godt å ha en å lene seg mot.
Min elskede er en mann, tøff og åpen og ærlig og sårbar. Han er min elskede og jeg lar ham aldri gå. Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg fant ham og han ville ha meg. Et stort problem i denne verden er ensomhet. Men han i livet mitt, blir jeg aldri ensom. Jeg er takknemlig ja, men også ydmyk over at jeg har vært så heldig og at jeg har det så godt.
Petra sitter og ser på sin elskede som sover i lesestolen sin og er veldig øm og myk i hjertet sitt akkurat nå. Så heldig jeg er som har ham ja. Men jeg føler meg også svært lykkelig som vet at det er heldig jeg er.
<hr>
Kommenter artikkelen HER .
Denne saken ble første gang publisert 30/05 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.