Søte gleder

Dessertviner får nå et eget kapittel i Vinmonopolets prisliste. Dessuten står de deilige – men tidvis så kostbare – dråpene i fokus for nyhetsslippet i mars.

Sist oppdatert
FOTO: Silje Eide

De søte dessertvinene har liten plass i vår vinkultur. Men for vinprodusentene er det ofte selve Mesterstykket. Litt generelt sagt er framgangsmåten alltid å få så mye druesukker som mulig i druene før gjæringen. Dette oppnåes ved å høste senest mulig, gjerne når druene er skrumpet inn til rosiner. Noen steder, som i Nord-Italia, lufttørkes druene etter høsting for å oppnå dette, mens framgangsmåten på øya Pantelleria sør for Sicilia er å tørke druene ute i sola.

Et spesielt forhold viser seg i fuktige vinområder hvor en spesiell edelråte (botrytis cinera) angriper de modne druene, perforerer skallet og tørker ut druene til rosiner. Ikke minst i områder som Sauternes og Barsac i Bordeaux og Tokaj i Ungarn, er dette tilfelle.

Framstilling av søte dessertviner er ofte langsommelig og arbeidskrevende, og prisene på disse spesialproduktene blir deretter. En del av de 23 dessertvinene som presenteres i Vinmonopolets nyhetsslipp i mars, vil for mange framstå som skremmende kostbare. De er da også tatt inn i ørsmå kvanta.

Av dessertviner som i dag finnes i polets hyller, er musserende Moscato d`Asti utbredt mens moscatovinen Saracco til kr. 115,90 burde bli bedre kjent. Et rimeligere og populært alternativ til dyr Sauternes har lenge vært Ch. Septy fra Monbazillac til kr. 125,50.

Nå er ikke dessert og søt vin alltid noen lett kombinasjon: Ofte slår god vin og god dessert hverandre i hjel. Jeg liker å si at et godt glass edel søt vin er en dessert i seg selv. Så får de kunstferdige dessertkreasjonene også stå på egne ben.

Her er de mest interessante nye dessertvinene på Polet:

---

***** Geil Bechtheimer Heiligkreuz Huxelreebe Beerenauslese 2004.

Tyskland (Rheinhessen). Nr. 33435. Kr. 99,10 (Halvflaske). Basisutvalg.

Beerenauslese betyr at druene plukkes og sorteres en og en, og sukkerinnholdet må være over en fastsatt standard for at betegnelsen kan brukes. Druen er den ganske uvanlige krysningen huxelrebe og resultatet gir en smak av tyske edelsøte viner til en overkommelig pris. Mineralsk duft med tørket frukt, honning, nesle og solbærblader. Stor sødme i munnen med hint av herbale aromaer og fin friskhet. En karakterfull vin til ikke altfor kompliserte desserter, og ikke sjokolade!

***** Arzimo Passito 2004.

Italia (Veneto). Nr. 20928. Kr. 122,10 (O,5 liter). Basisutvalg.

Druen er garganega som her gir en gylden farge og duft av tørket frukt, honning og mandel. Stor sødme og krydret lang ettersmak. Likevel virker vinen ganske slank og elegant. Til fløtebaserte desserter som italiensk pannacotta og puddinger uten for sterke fruktsauser.

***** Rubioso Passito 2004.

Italia (Veneto). Nr. 20926. Kr. 158,50 (0,5 liter). Basisutvalg.

En rød søt dessertvin på druen raboso. Dette lages på tørkede druer, og gir en duft av plommer, tørket frukt og tydelige herbale elementer. Vinen har fin fylde, er velstrukturert med visse bitterstoffer og har en avdempet sødme. En karakterfull vin som med hell bør kunne prøves til sjokoladedesserter.

**** Ch. de Myrat 2002.

Frankrike (Barsac). Nr. 20532. Kr. 320,50. Basisutvalg.

En gammel kjenning fra Barsac, som i flere årganger har vært overkommelig i pris for en vintype som kan ruinere de fleste. Husk at en dessertvin er langt drøyere enn vanlig vin, et lite glass er nok til hver gjest rundt bordet.

Det dufter rent og rikt av tørket frukt, honning og edelråte. Fargen er vakkert gylden, og i munnen er den slank, elegant og intens, men lang forførende ettersmak. For meg er dette vel så godt uten dessert til.

**** Ch. Derezla Tokaji Aszú 6 Puttonyos 2000.

Ungarn (Tokaji). Nr. 20533. Kr. 292,60 (0,5 liter). Basisutvalg.

Klassisk ungarsk tokaji med stor sødme fra inntørkede druer som blandes i den hvite grunnvinen. Rik og intens duft av rosin, tørket frukt og honning. Stor sødme og intens lang smak som avslutter med tydelig rosin. Tradisjonelt er dette en vintype som passer til karamellpudding, crème brulée, krokanis og multer.

Denne saken ble første gang publisert 01/03 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også