Livet er en liten blings
Av og til trengs det en spillegal slappfisk for å skape en skikkelig klassiker. Jeg er så opptatt av brødmat at jeg forlengst har skrevet bok om temaet.
Ferskt brød kan jeg spise når som helst på døgnet - korn er selve grunnstenen i kosten vår.
Den eldste korntypen vi har i Norge er bygg. Vi brukte gjerne tyngre meltyper i gamle dager, de første brødene vi laget hadde heller ikke gjær, så dette var klumpete greier. I dag kan vi fråtse i langt luftigere brød, men er de noe bra? Det finnes mye forskjellig på markedet, og mye er rett og slett søppel. Brøddeig gjæret med gass på hurtigvis kan umulig gi noe godt resultat.
Dessuten er det ofte dårlig utmalningsgrad i melet - kun det innerste av kornet blir tatt med, som i hvetemel. Her er det dessverre ikke mye kostfiber og vitaminer, disse sitter i skallet, så det kan lønne seg å bruke endel sammalt mel i brøddeigen.
Heldigvis er det i ferd med å skje noe, også på denne fronten. Korn er rett og slett blitt trendy. Sier du spelt, rug og hirse i de riktige kretser, så er du fort inne i praten.
I Oslo har banebrytende firmaer - som Åpent Bakeri - nærmest revolusjonert måten å tenke på brød. Metodene her er fra franskmenn som sitter på ryggmargkunnskaper om bakekunst. Nå utvider disse gründersjelene konseptet sitt med Blings, som tilbyr en rekke typer sunne og gode sandwicher og blingser. Enhver by burde hatt et lunsjsted som dette!
Men Norge henger fortsatt etter: Overalt i verden hvor jeg har gått inn på et bakeri, har det vært bugnende hyller med bakervarer bakt på den riktige måten. Hvorfor må vi alltid gjøre det så lettvint her i landet? Vi bruker gjerne halvstekte utgangspunkt, bake-off eller frosne deiger, som vi nøyer oss med å slenge i ovnen.
Råvarer og deig må som med all annen mat behandles respektfullt og kjærlig. En brøddeig trenger sin nødvendige tid for å bli seig og luftig, og få den gode smaken. Wienerbrød må bakes med smør, margarin smaker jo ikke godt. Vaniljekrem må lages med egg, fløte og ordentlig vanilje. Jo mer man jukser og forenkler ting, desto verre blir resultatet.
Et godt brød er så enkelt, det består nesten bare av mel og vann. Hvis du ønsker å eksperimentere mer, kan du finne gode oppskrifter på surdeigsbrød. Har du en god surdeig liggende, trenger du ikke en gang gjær. Men slike brød krever litt planlegging.
Mitt favorittbrød inneholder litt malt rugmel, sammalt hvete, fint hvetemel, salt, gjær og vann. Når dette elter lenge og får heve tilstrekkelig, blir det helt fantastisk - jeg steker det på full guffe i ovnen for å få en mørk og karakteristisk skorpe som setter smak på brødet.
Historien om sandwichens opprinnelse er forresten artig: Se for deg den gamle Lord Sandwich som sitter og spiller poker med gutta. Han er så opphengt i spillets gang at han nødig vil forlate bordet, derfor får hans ansatte i oppgave å lage noe enkelt som ikke gjør spillerne grisete på hendene. Resultatet ble et dobbelt lag av brødskiver, med fyllet midt i mellom.
Club Sandwich
Oppskrift:
12 skiver lyst brød, gjerne surdeig eller steinovnsbakt
1 ss olivenolje
1 kyllingbryst, krydret, nystekt og skåret i skiver
8 skiver stekt bacon
12 skiver moden tomat
6 blader sprø salat, f.eks. crispi-, isberg-, vestfold- eller hjertesalat
6 ss majones
1 ss sennep, grov
1 ts god ketchup
nykvernet sort pepper
noen dråper worchestersauce
1 ts finhakket gressløk
Framgangsmåte:
Brødskivene pensles med olivenolje og ristes, eller stekes sprø og gylne i ovnen.
Bland majones sammen med sennep og ketchup, smakes til med krydderne.
Spre dressingen over skivene, legg på tomat, salat og kyllingbryst, krydre med salt og pepper. Legg på bacon og en brødskive på toppen.
En clubsandwich skal normalt ha brød over, under og i midten. Min variant er som små håndfuller av brød stukket ut i rundinger, alternativt kan du bruke større brød og dele sandwichen i to på langs når den er ferdig. Det kan være lurt å feste club-en med en trepinne, slik at den ikke ramler fra hverandre.
__________________________________________________________________________
Foto: Paal Audestad
Den eldste korntypen vi har i Norge er bygg. Vi brukte gjerne tyngre meltyper i gamle dager, de første brødene vi laget hadde heller ikke gjær, så dette var klumpete greier. I dag kan vi fråtse i langt luftigere brød, men er de noe bra? Det finnes mye forskjellig på markedet, og mye er rett og slett søppel. Brøddeig gjæret med gass på hurtigvis kan umulig gi noe godt resultat.
Dessuten er det ofte dårlig utmalningsgrad i melet - kun det innerste av kornet blir tatt med, som i hvetemel. Her er det dessverre ikke mye kostfiber og vitaminer, disse sitter i skallet, så det kan lønne seg å bruke endel sammalt mel i brøddeigen.
Heldigvis er det i ferd med å skje noe, også på denne fronten. Korn er rett og slett blitt trendy. Sier du spelt, rug og hirse i de riktige kretser, så er du fort inne i praten.
I Oslo har banebrytende firmaer - som Åpent Bakeri - nærmest revolusjonert måten å tenke på brød. Metodene her er fra franskmenn som sitter på ryggmargkunnskaper om bakekunst. Nå utvider disse gründersjelene konseptet sitt med Blings, som tilbyr en rekke typer sunne og gode sandwicher og blingser. Enhver by burde hatt et lunsjsted som dette!
Men Norge henger fortsatt etter: Overalt i verden hvor jeg har gått inn på et bakeri, har det vært bugnende hyller med bakervarer bakt på den riktige måten. Hvorfor må vi alltid gjøre det så lettvint her i landet? Vi bruker gjerne halvstekte utgangspunkt, bake-off eller frosne deiger, som vi nøyer oss med å slenge i ovnen.
Råvarer og deig må som med all annen mat behandles respektfullt og kjærlig. En brøddeig trenger sin nødvendige tid for å bli seig og luftig, og få den gode smaken. Wienerbrød må bakes med smør, margarin smaker jo ikke godt. Vaniljekrem må lages med egg, fløte og ordentlig vanilje. Jo mer man jukser og forenkler ting, desto verre blir resultatet.
Et godt brød er så enkelt, det består nesten bare av mel og vann. Hvis du ønsker å eksperimentere mer, kan du finne gode oppskrifter på surdeigsbrød. Har du en god surdeig liggende, trenger du ikke en gang gjær. Men slike brød krever litt planlegging.
Mitt favorittbrød inneholder litt malt rugmel, sammalt hvete, fint hvetemel, salt, gjær og vann. Når dette elter lenge og får heve tilstrekkelig, blir det helt fantastisk - jeg steker det på full guffe i ovnen for å få en mørk og karakteristisk skorpe som setter smak på brødet.
Historien om sandwichens opprinnelse er forresten artig: Se for deg den gamle Lord Sandwich som sitter og spiller poker med gutta. Han er så opphengt i spillets gang at han nødig vil forlate bordet, derfor får hans ansatte i oppgave å lage noe enkelt som ikke gjør spillerne grisete på hendene. Resultatet ble et dobbelt lag av brødskiver, med fyllet midt i mellom.
Club Sandwich
Oppskrift:
12 skiver lyst brød, gjerne surdeig eller steinovnsbakt
1 ss olivenolje
1 kyllingbryst, krydret, nystekt og skåret i skiver
8 skiver stekt bacon
12 skiver moden tomat
6 blader sprø salat, f.eks. crispi-, isberg-, vestfold- eller hjertesalat
6 ss majones
1 ss sennep, grov
1 ts god ketchup
nykvernet sort pepper
noen dråper worchestersauce
1 ts finhakket gressløk
Framgangsmåte:
Brødskivene pensles med olivenolje og ristes, eller stekes sprø og gylne i ovnen.
Bland majones sammen med sennep og ketchup, smakes til med krydderne.
Spre dressingen over skivene, legg på tomat, salat og kyllingbryst, krydre med salt og pepper. Legg på bacon og en brødskive på toppen.
En clubsandwich skal normalt ha brød over, under og i midten. Min variant er som små håndfuller av brød stukket ut i rundinger, alternativt kan du bruke større brød og dele sandwichen i to på langs når den er ferdig. Det kan være lurt å feste club-en med en trepinne, slik at den ikke ramler fra hverandre.
__________________________________________________________________________
Foto: Paal Audestad
Denne saken ble første gang publisert 28/10 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.