Hagens barskap
Din egen hage kan gi sterke opplevelser langt ut i kalde vinternetter.
- Alkohol har den egenskapen at den trekker farge og smak ut fra andre ingredienser. Nå er vi inne i en fin tid for å høste råvarer som kan smakssette din egen dram, sier Baard Næss, som sammen med Lasse Andreassen og Merci Abrahamsen er aktuell med boka "Lag din egen dram".
- Bær er en sikker smaksvinner, med søtligheten de har fra naturens side. Vineksperten i boka, Christer Berens, likte godt varianten med dill. Kantarell var også overraskende godt, sier Andreassen og oppfordrer til å bruke fantasien og prøve seg frem til nye smaker. Både frukt, bær, urter, blomster, nøtter, krydder, sopp, røtter og blader er mulige ingredienser.
Friskt på flaske
Første steg på veien mot din egen dram, er innhøsting. Som hovedregel ønsker man tørre råvarer, derfor bør sankingen foregå i finvær etter at duggen har fordampet.
- Smaken blir best ved å bruke friske, nyplukkede råvarer, men det er selvfølgelig mulig å tørke eller fryse de til senere bruk også, sier Abrahamsen.
Deretter må spriten på bordet.
- Vi har brukt ren sprit eller en nøytral vodka. I urtedrammer er 45 prosent passe, skal du tilsette bær med mye vann må du ofte opp i 60. Det beste er å smake seg frem, råder Næss.
Drammen bør trekke på beholder av glass, gjerne flasker eller syltetøyglass. Både plast og metall kan sette uønsket smak. Flasker og glass må være rene, tette og fylles helt opp. Trekketiden varier mye mellom de ulike drammetypene, fra noen dager til flere måneder.
Etter trekking må smakstilsetterne fjernes og drammen siles.
- Har du laget dram på bær eller frukt, er de gode som dessert med is. Eller du kan lage isbiter å bruke i drinker senere, tipser Abrahamsen.
Går det lang til før neste servering, må gjerne drammen siles igjen på grunn av bunnfall.
God gammel
Skal flaska stå lenger enn manns minne, er også merking en god investering.
- Jeg har umerkede flasker liggende som jeg ikke lenger aner hva er. Legger du litt ekstra jobb ned i merkelappen, har du dessuten en flott gave, tipser Andreassen.
Hvor lenge du bør vente før du tar hull på flaskene, varierer.
- Noen av smaksvariantene er på sitt beste med én gang, andre blir bare bedre og bedre med årene. Alle typene tåler å stå flere år, selv om fargen på noen av dem kan falme litt etter hvert, sier Abrahamsen.
Og når de første grunnoppskriftene er servert med suksess, er det bare å eksperimentere seg videre.
- Oppskriftene i boka vår har bare én ingrediens. Mens en dram som for eksempel Underberg inneholder 45 ulike urter, sier Andreassen.
- Da har man litt å jobbe mot.
- Bær er en sikker smaksvinner, med søtligheten de har fra naturens side. Vineksperten i boka, Christer Berens, likte godt varianten med dill. Kantarell var også overraskende godt, sier Andreassen og oppfordrer til å bruke fantasien og prøve seg frem til nye smaker. Både frukt, bær, urter, blomster, nøtter, krydder, sopp, røtter og blader er mulige ingredienser.
Friskt på flaske
Første steg på veien mot din egen dram, er innhøsting. Som hovedregel ønsker man tørre råvarer, derfor bør sankingen foregå i finvær etter at duggen har fordampet.
- Smaken blir best ved å bruke friske, nyplukkede råvarer, men det er selvfølgelig mulig å tørke eller fryse de til senere bruk også, sier Abrahamsen.
Deretter må spriten på bordet.
- Vi har brukt ren sprit eller en nøytral vodka. I urtedrammer er 45 prosent passe, skal du tilsette bær med mye vann må du ofte opp i 60. Det beste er å smake seg frem, råder Næss.
Drammen bør trekke på beholder av glass, gjerne flasker eller syltetøyglass. Både plast og metall kan sette uønsket smak. Flasker og glass må være rene, tette og fylles helt opp. Trekketiden varier mye mellom de ulike drammetypene, fra noen dager til flere måneder.
Etter trekking må smakstilsetterne fjernes og drammen siles.
- Har du laget dram på bær eller frukt, er de gode som dessert med is. Eller du kan lage isbiter å bruke i drinker senere, tipser Abrahamsen.
Går det lang til før neste servering, må gjerne drammen siles igjen på grunn av bunnfall.
God gammel
Skal flaska stå lenger enn manns minne, er også merking en god investering.
- Jeg har umerkede flasker liggende som jeg ikke lenger aner hva er. Legger du litt ekstra jobb ned i merkelappen, har du dessuten en flott gave, tipser Andreassen.
Hvor lenge du bør vente før du tar hull på flaskene, varierer.
- Noen av smaksvariantene er på sitt beste med én gang, andre blir bare bedre og bedre med årene. Alle typene tåler å stå flere år, selv om fargen på noen av dem kan falme litt etter hvert, sier Abrahamsen.
Og når de første grunnoppskriftene er servert med suksess, er det bare å eksperimentere seg videre.
- Oppskriftene i boka vår har bare én ingrediens. Mens en dram som for eksempel Underberg inneholder 45 ulike urter, sier Andreassen.
- Da har man litt å jobbe mot.
Denne saken ble første gang publisert 29/07 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.