Visste du at egget trenger lengre koketid hvis du er høyt til fjells?

- Jo varmere vannet er, desto raskere blir egget ferdig, forklarer kommunikasjonssjef Åse Kringlebotn i Matprat.no.

- Og i høyden koker vannet ved lavere temperaturer enn 100 °C, hvilket betyr at det er umulig å varme vannet opp til 100°C. Derfor tar det lengre tid å koke egg på fjellet.

Videre opplyser Krinlebotn at på 1200 meters høyde blir vannet maksimalt 96 °C. På Galdhøpiggen cirka 92 °C.

- På Mount Everest cirka 73 °C. Her har man kanskje problemer med å få egget kokt i det hele tatt?

Hvordan koke egg til fjells

Hvor mye mer tid i kjelen trenger egget egentlig jo høyere over havet man kommer.

- Det ser ut til at et hardkokt egg krever cirka 10% lengre koketid i 1000-1500 meters høyde (norsk fjellheim). Altså omtrentlig 1 min ekstra, opplyser Kringlebotn.

- Men det hjelper faktisk å sitte på kjelen. Hvis lokket tetter godt øker trykket og kokepunktet følger etter. Varmere vann og kortere koketid.

Koking av egg er vitenskap

Som du skjønner er koking av egg ikke bare en kunst, det er avansert vitenskap. Derfor har Kjemisk Institutt ved Universitetet i Oslo utviklet sin egen eggekokingskalkulator.

Her presiseres det imidlertid at formelen bare virker dersom du putter egget rett i det kokende vannet.

Putter du egget direkte i kaldt vann og så slår på plata blir det vanskelig å koke egget med den presisjon som skal til for at egget blir som ønsket. Når koketiden er ute bør egget avkjøles med en gang, for å stoppe videre koagulering. Det gjøres ved å for eksempel fylle hele kjelen med kaldt vann.

PERFEKT RESULTAT: Koking av egg er ikke bare en kunst, det er vitenskap. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Unngå at egget sprekker når det koker

Eggene har en luftlomme i den butte enden. Når egget utsettes for kokende vann vil luften utvide seg raskt, og skalet vil sprekke, forklarer prorektor og professor Tor Henning Hemmingsen ved Universitetet i Stavanger.

- Dette kan unngås ved å starte kokingen med kaldt vann slik at luften får tid å vandre gjennom skallet som har porer, eventuelt at du stikker et lite hull med en nål gjennom den butte enden slik at luften kan slippe ut raskt nok når egget legges i kokende vann.

Stiv eggeplome, bløt hvite

Videre påpeker Hemmingsen at eggehviten har en høyere koaguleringstemperatur (at det blir stivt) enn eggeplommen.

- Eggehviten stivner ved cirka 80 grader Celsius, mens eggeplommen stivner i overkant av 65 grader Celsius.

- Når egg koker ved 100 grader, som er kokepunktet på havnivået, så er oppvarmingen av eggehviten så rask at den når 80 grader før eggeplommen når 65 grader, og du vil kunne få en bløt eggeplomme og en fast eggehvite.

Dersom du koker egget over lengre tid under 80 grader så vil eggeplommen ifølge Hemmingsen bli hard, mens eggehviten fortsatt er bløt.

- En formel for dette er godt bekrevet på hjemmesiden til Martin Lerch, hvor du også finner en formel for å koke egg.

Mer om å koke egg

Her kan du finne mer informasjon om økt koketid som konsekvens av høydemeter over havet.

På Matprat sine sider finner du mer informasjon om egg.

Les også:

Når er påsken 2014?

Du legger vel ikke sjokoladen i kjøleskapet?

Oppblåst emballasje på kjøttdeigpakken

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!