Digg restemat
Ikke kast maten, den kan brukes til mer enn du tror. Tipsene får du her.
Foto:Anne Elisabeth Næss. Margit Vea, som har tre barn og 25 tantebarn, lager gjerne restemat sammen med ungene. Her lærer Johanna Holtvedt (4) å lage omelett med grønnsaksrester.
I Norge går minst en firedel av maten rett i søpla. Hjemme hos Margit Vea går restene i stedet rett i barna.
Resteressurser
Margit Vea, aktuell med kokeboka «Kjøkkenpatruljen», oppfatter restene som en ressurs på kjøkkenet, og skulle faktisk ønske hun hadde mer av dem.
- Jeg har blitt litt for god til å beregne akkurat hvor mye mat familien spiser, sier trebarnsmoren, kokebokforfatteren og ernæringsfaglæreren.
- De få gangene vi har middagsrester, er barna glade for å få dem til kvelds, i matpakka eller etter skolen, sier Vea, som har mange triks for å trylle med det som måtte finnes av tiloversblevne matbiter.
God, gammel gulrot
Den andre store svinnsynderen i norske husholdninger, ved siden av rester, er maten som aldri har rukket å bli til rester, men bare har sovnet stille hen innerst i kjøleskapet et sted.
- En gulrot som henger med nebbet, trenger ikke kastes. Sammen med andre grønnsaker, gjerne halvgamle de også, er den ypperlig å koke kraft på, som siden fryses ned i porsjoner. Da slipper man dessuten å ty til de ferdige buljongterningene, som inneholder skadelig glutamat, sier Vea, som er en ivrig forkjemper for mat laget fra bunnen av.
Kjøper for å kaste
Margit Vea må være flinkere til å spise opp maten sin enn folk flest. Tall fra Østfoldforskning viser at minst en firedel av maten som produseres i Norge, blir kastet. 80 prosent av matkastingen foregår i private husholdninger. Og verst til å kaste er folk i aldersgruppen 29 til 39, det vil si der de fleste tidsklemte småbarnsforeldre befinner seg.
Mye av kastingen skyldes for store innkjøp, ifølge seniorforsker og ekspert på matavfall, Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning.
- Pakningene eller enhetene er ofte for store. Dessuten mangler folk oversikt over hva de allerede har hjemme, sier Hanssen.
Han påpeker at mange, særlig yngre, kaster mat av utmerket spisekvalitet.
- 80 prosent kaster rømme og yoghurt som har passert «best før»-datoen, selv om produktene gjerne kan spises 2-4 uker etterpå, forutsatt at de er ordentlig behandlet.
Miljøproblem
I siste nummer av Folkevett, som utgis av Framtiden i våre hender, skildres de skandaløse sammenhengene mellom matsløsingen vår og verdens miljøproblemer. For eksempel kommer 10 prosent av de rike landenes klimagassutslipp fra produksjonen av mat som går rett i søpla. Regnestykket er utført av den britiske historikeren og matsvinneksperten Tristram Stuart. Selv lever han som friganer, det vi si at han baserer kostholdet sitt på mat som allerede er kastet av andre - som regel av matbutikker.
Denne strategien blir for komplisert for de fleste. Da kan man i stedet følge Margit Veas enkle råd mot miljø- og lommebokskadelig matsvinn.
- Mange av rådene mine mot matkasting vil samtidig føre til et kosthold som er bedre for helsen din, lover Vea.
Her er matekspert Margit Veas beste råd for spise opp i stedet for å kaste:
1) Lag lite nok!
Jo mer mat du lager selv fra bunnen av, jo lettere er det å beregne riktig mengde. Vær bevisst på hvilken mengde middagsmat familien din egentlig spiser.
2) Én familie = én middagsrett
Gi barna samme mat som resten av familien fra de er rundt ett år. Færre retter betyr gjerne mindre rester. Mat som er vanskelig å tygge, moses med stavmikser.
3) Babymat i fryseren
Til babyer er det smart å lage opp mye, som man deretter deler opp i porsjoner og fryser ned. Har familien potet til middag, kan du mose en potet og tilsette en brokkoliporsjon fra fryseren. Med ferdigmat på glass blir det ofte rester, som ikke egner seg til å varme opp igjen.
4) Matpakkemetoden
Fin metode for babymat. Legg litt revet gulrot og eple på en bit folie, riv litt frossen torsk over. Pakk sammen og damp i en gryte der du koker annen mat til resten av familien. Pakken er ferdig på noen få minutter.
5) Sunn kvelds
Det er lettvint å la middagen bli stående framme på kjøkkenet, slik at de som er sultne, kan ta litt mer av samme måltid til kvelds. Det er kostholdsmessig en bra løsning, fordi det da blir mindre brødmat med hvete og gluten.
6) God lunsj
Ris- eller nudelrester stekes og tilsettes rester av grønnsaker, kjøtt og fisk. Eggeomelett kan stekes, skjæres i biter og legges oppi. Pastarester brukes som de er, gjerne sammen med reker, tunfisk, grønnsakbiter. Forberedes om kvelden og settes i en boks i kjøleskapet.
7) Restemiddag
Kjøttdeigrester brukes på pizza eller mellom to brødskiver som legges i en toaster. Her havner osterestene også. Suppe og lapskaus er andre perfekte restemiddager. Halvgamle, slappe grønnsaker blir god buljong.
8) Nytt liv med dipp
Med en god dipp får grønnsakrester, både rå og kokte, et nytt liv. Gode kombinasjoner er kokt brokkoli med tzatziki, eller kokte potetbåter med aioli.
9) Pålegg som monner
Mange middagsrester blir bra pålegg. Eksempler er fiskefilet, fiskekaker, karbonader og pølser.
10) Egg er nøkkelen
Egg er nøkkelen til å få brukt opp rester. Lager du en omelett, er det bare å hive oppi rester av ost, pølser, kjøttdeig, skinke, bacon og grønnsaker. Egg er som regel gode lenge etter påstemplet holdbarhetsdato.
11) Ryddig kjøleskap
Det er viktig å rydde jevnlig i kjøleskapet - ikke for å kaste, men for å bruke. Restemat kan gjerne ha sin egen hylle i kjøleskapet. Middagsrestene holder seg i to-tre dager. Ved å handle inn etter behov i stedet for å hamstre, slipper du at grønnsaker råtner nederst i kjøleskapet og frysevarer glemmes i fryseboksen.
I Norge går minst en firedel av maten rett i søpla. Hjemme hos Margit Vea går restene i stedet rett i barna.
Resteressurser
Margit Vea, aktuell med kokeboka «Kjøkkenpatruljen», oppfatter restene som en ressurs på kjøkkenet, og skulle faktisk ønske hun hadde mer av dem.
- Jeg har blitt litt for god til å beregne akkurat hvor mye mat familien spiser, sier trebarnsmoren, kokebokforfatteren og ernæringsfaglæreren.
Les også: Tapasfest
Les også: Full kyllingpakke
Les også: Kylling-og tortillapakke
- De få gangene vi har middagsrester, er barna glade for å få dem til kvelds, i matpakka eller etter skolen, sier Vea, som har mange triks for å trylle med det som måtte finnes av tiloversblevne matbiter.
God, gammel gulrot
Den andre store svinnsynderen i norske husholdninger, ved siden av rester, er maten som aldri har rukket å bli til rester, men bare har sovnet stille hen innerst i kjøleskapet et sted.
- En gulrot som henger med nebbet, trenger ikke kastes. Sammen med andre grønnsaker, gjerne halvgamle de også, er den ypperlig å koke kraft på, som siden fryses ned i porsjoner. Da slipper man dessuten å ty til de ferdige buljongterningene, som inneholder skadelig glutamat, sier Vea, som er en ivrig forkjemper for mat laget fra bunnen av.
Kjøper for å kaste
Margit Vea må være flinkere til å spise opp maten sin enn folk flest. Tall fra Østfoldforskning viser at minst en firedel av maten som produseres i Norge, blir kastet. 80 prosent av matkastingen foregår i private husholdninger. Og verst til å kaste er folk i aldersgruppen 29 til 39, det vil si der de fleste tidsklemte småbarnsforeldre befinner seg.
Mye av kastingen skyldes for store innkjøp, ifølge seniorforsker og ekspert på matavfall, Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning.
- Pakningene eller enhetene er ofte for store. Dessuten mangler folk oversikt over hva de allerede har hjemme, sier Hanssen.
Han påpeker at mange, særlig yngre, kaster mat av utmerket spisekvalitet.
- 80 prosent kaster rømme og yoghurt som har passert «best før»-datoen, selv om produktene gjerne kan spises 2-4 uker etterpå, forutsatt at de er ordentlig behandlet.
Miljøproblem
I siste nummer av Folkevett, som utgis av Framtiden i våre hender, skildres de skandaløse sammenhengene mellom matsløsingen vår og verdens miljøproblemer. For eksempel kommer 10 prosent av de rike landenes klimagassutslipp fra produksjonen av mat som går rett i søpla. Regnestykket er utført av den britiske historikeren og matsvinneksperten Tristram Stuart. Selv lever han som friganer, det vi si at han baserer kostholdet sitt på mat som allerede er kastet av andre - som regel av matbutikker.
Denne strategien blir for komplisert for de fleste. Da kan man i stedet følge Margit Veas enkle råd mot miljø- og lommebokskadelig matsvinn.
- Mange av rådene mine mot matkasting vil samtidig føre til et kosthold som er bedre for helsen din, lover Vea.
Spis opp!
Her er matekspert Margit Veas beste råd for spise opp i stedet for å kaste:
1) Lag lite nok!
Jo mer mat du lager selv fra bunnen av, jo lettere er det å beregne riktig mengde. Vær bevisst på hvilken mengde middagsmat familien din egentlig spiser.
2) Én familie = én middagsrett
Gi barna samme mat som resten av familien fra de er rundt ett år. Færre retter betyr gjerne mindre rester. Mat som er vanskelig å tygge, moses med stavmikser.
3) Babymat i fryseren
Til babyer er det smart å lage opp mye, som man deretter deler opp i porsjoner og fryser ned. Har familien potet til middag, kan du mose en potet og tilsette en brokkoliporsjon fra fryseren. Med ferdigmat på glass blir det ofte rester, som ikke egner seg til å varme opp igjen.
4) Matpakkemetoden
Fin metode for babymat. Legg litt revet gulrot og eple på en bit folie, riv litt frossen torsk over. Pakk sammen og damp i en gryte der du koker annen mat til resten av familien. Pakken er ferdig på noen få minutter.
5) Sunn kvelds
Det er lettvint å la middagen bli stående framme på kjøkkenet, slik at de som er sultne, kan ta litt mer av samme måltid til kvelds. Det er kostholdsmessig en bra løsning, fordi det da blir mindre brødmat med hvete og gluten.
6) God lunsj
Ris- eller nudelrester stekes og tilsettes rester av grønnsaker, kjøtt og fisk. Eggeomelett kan stekes, skjæres i biter og legges oppi. Pastarester brukes som de er, gjerne sammen med reker, tunfisk, grønnsakbiter. Forberedes om kvelden og settes i en boks i kjøleskapet.
7) Restemiddag
Kjøttdeigrester brukes på pizza eller mellom to brødskiver som legges i en toaster. Her havner osterestene også. Suppe og lapskaus er andre perfekte restemiddager. Halvgamle, slappe grønnsaker blir god buljong.
8) Nytt liv med dipp
Med en god dipp får grønnsakrester, både rå og kokte, et nytt liv. Gode kombinasjoner er kokt brokkoli med tzatziki, eller kokte potetbåter med aioli.
9) Pålegg som monner
Mange middagsrester blir bra pålegg. Eksempler er fiskefilet, fiskekaker, karbonader og pølser.
10) Egg er nøkkelen
Egg er nøkkelen til å få brukt opp rester. Lager du en omelett, er det bare å hive oppi rester av ost, pølser, kjøttdeig, skinke, bacon og grønnsaker. Egg er som regel gode lenge etter påstemplet holdbarhetsdato.
11) Ryddig kjøleskap
Det er viktig å rydde jevnlig i kjøleskapet - ikke for å kaste, men for å bruke. Restemat kan gjerne ha sin egen hylle i kjøleskapet. Middagsrestene holder seg i to-tre dager. Ved å handle inn etter behov i stedet for å hamstre, slipper du at grønnsaker råtner nederst i kjøleskapet og frysevarer glemmes i fryseboksen.
- Du finner flere av Magrit Veas tips på bloggen Margitvea.blogspot.com og i bøkene «Mat for barn» (2007), «Lettlaget barnemat» (2008) og «Kjøkkenpatruljen» (2010).
- Framtiden i våre hender anbefaler disse kildene for videre lesning:
- Teori: Boka «Waste - Uncovering the Global Food Scandal» av Tristram Stuart.
- Praksis: Restematoppskrifter og britiske toppkokkers knep på Lovefoodhatewaste.com
-
Kilde: Folkevett
Denne saken ble første gang publisert 29/09 2010, og sist oppdatert 30/04 2017.