For ti år siden var det anslagsvis 60.000 vegetarianere i Norge. I 2004 var tallet steget til 100.000, og vårens e.coli-jakt gir grunn til å tro at de grønne er blitt enda flere.

Hvis du er blant dem som gjerne vil legge om, finner du ingen bedre årstid enn sommeren. Snart bugner det av sprø grønnsaker og søte bær i butikkene. Dessuten frister det vel, på varme sommerdager, mer med et friskt og lett måltid enn med tunge kjøttstykker dynket i fete sauser?

- Det er ikke komplisert å lage sunn vegetarkost, forsikrer Helle Margrete Meltzer, seniorforsker og professor ved Folkehelseinstituttet. Hun er utdannet ernæringsfysiolog, og er selv vegetarianer av og på.

- Du kan bli sunnere som vegetarianer enn på den gjennomsnittlige norske kosten, dersom du har litt kunnskap om kosthold, understreker hun.

Noen kan likevel oppleve ubehag i omleggingsfasen.

- Det avhenger av hvor mye fiber du er vant til i kosten. Er du ikke vant til en del fiber, kan det ta flere måneder med en følelse av rumling og oppblåst mage, forklarer Meltzer.

Men farlig er det ikke. Meltzer har også et tips, basert på egne erfaringer, til de som ønsker å bli kvitt problemet.

- Vil du redusere denne rumlefølelsen, unngå å blande frukt og grønnsaker i samme måltid, råder ernæringsfysiologen.

Kjøtterstatning

En av de seigeste mytene om vegetarkost, er at den ikke gir nok proteiner og kalsium. Ifølge Meltzer er det først og fremst veganere som har en utfordring her. De unngår alt av egg og melkeprodukter, og må derfor være ekstra påpasselige med kostholdet.

- Man skal ha ekstra mye kunnskap om ernæring for å få til et forsvarlig kosthold som veganer, påpeker Meltzer.

En viktig tommelfingerregel på kjøkkenet er at vegetarmat ikke er kjøttmat uten kjøtt, for da sitter man igjen med bare tilbehøret. Kjøttet bør erstattes med noe, for eksempel et økt inntak av nøtter, frø, bønner og helkorn. Som ved alle typer kosthold, gjelder det å spise sunt og variert.

- Folk har mange stereotypier omkring vegetarmat og helsespørsmål, og det er stort sett misoppfatninger, mener Pål W. Thorbjørnsen, informasjonssekretær for Norsk vegetarforening.

Han har merket en ny interesse for vegetarspørsmål den siste tiden. Og økt pågang, både fra forbrukere og media.

- E.coli-saken spiller helt klart en rolle, fastslår han.

- Folk spør gjerne om litt andre ting enn før. Og noen av de dumme vitsene om kaninføde begynner heldigvis å bli antikvert, bemerker han tilfreds.

Vit hva du spiser

Vegetarianere som spiser egg og melkeprodukter har ofte et sunt kosthold så lenge de spiser variert. Veganere har en større utfordring. En viss kunnskap om kosthold er viktig for begge grupper - så vel som kjøttspisere. Her er noe av det du bør passe på å få i deg:

* kalsium (finnes i meieriprodukter, mørkegrønne grønnsaker, havre, mandler og linser).

* jern (belgfrukt, korn, poteter, grønne grønnsaker).

* selen (nøtter og meieriprodukter).

* vitamin B12 (meieriprodukter, veganere bør ta tilskudd).

* vitamin D (smør og Ekstra Lett Lettmelk er tilsatt vitamin D. På sommeren produserer huden vitamin D når den får sol).

* Omega 3 fettsyrer (blant annet i valnøtter, linfrø og rapsolje).

Fast på fisken

Flere av dem som har begynt å droppe kjøttet, holder fremdeles fast på fisken. I ordets rette forstand er ikke disse vegetarianere, selv om flere velger å kalle seg det.

- Vi er glade for at slike folk kaller seg vegetarianere, det betyr jo at de anser dette som noe positivt. Men definisjonen på vegetarianer er veldig enkel: Det er en som ikke spiser fisk og kjøtt, understreker Thorbjørnsen.

Også Meltzer synes at ny-grønne fiskespisere gjerne må kalle seg vegetarianere.

- Kombinasjonen av fisk og variert vegetarkost gir et veldig sunt kosthold. Så dette må folk bare oppmuntres til å fortsette med, sier professoren.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!