Trolig var det et granateple gamle Adam fikk.

Men nå bugner trærne våre av modne epler og bare venter på at vi skal plukke dem. Ofte blir jo eplene hengende på trærne til de råtner i mange hager.

Epler er ikke bare gode å spise, men kan og brukes i mange forskjellige retter. Og det er mange variasjoner på bruk av epler. Jeg nevner alt fra eplemos, syltetøy, grøt til lekre kaker og avanserte desserter. Hvem husker vel ikke tilslørte bondepiker eller en god gammeldags eplekake?

Tips epler:
Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet
Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye. Epledeler får du kjøpt ved de norske eplene i butikken

Epledipp? Bruk vaniljeyoghurt og en god dose kanel
Kutt opp et eple, strø på kanel og sukker og sett den i mikroen i 1 minutt
Har du prøvd eplepannekaker? Bland eplebiter i pannekakerøra. Godt med blåbær
Bakte epler er godt med nøtter og rosiner og kanskje litt vaniljesaus? Som snacks eller dessert
Visste du at Epledagen er den 17. oktober?
Epler holder seg minst 10 dager lenger om de legges i kjøleskapet
Eplet hører i likhet med pærer, plommer og kirsebær til rosefamilien. Søteplet (Malus pumila) er trolig det viktigste opphavet til kultursortene våre. Det vokser vilt i Sør-Russland og Vest-Asia. Vi vet at epler ble brukt som mat allerede i steinalderen og at romerne syslet med epleforedling. I Norge er rester av epler funnet i Osebergskipet.Norrøn mytologi forteller at Idun gjemte epler som kunne gi æsene ungdom.

De saftige sortene vi dyrker i dag, er resultater av langvarig forskning og foredling. Kjennskapet til podekunsten var en forutsetning for å kunne vedlikeholde de gode sortene. Fruktsortene vi dyrker i dag, er klonformerte. Alle trær med gravensteinsepler stammer fra ett og samme tre og inneholder akkurat de samme arvelige egenskaper som det opprinnelige gravensteinstreet. I planteskolene lages frukttrær ved at en kvist av den ønskelige sorten podes på en grunnstamme. Frukttrærne er således sammensatt av to ulike individ.
Epler deles inn etter brukstid: sommerepler, høstepler og vinterepler.

Sommerepler:
Close
Close er som regel moden i august. Eplet er stort og har en langstrakt form. Det har rød dekkfarge i striper og flammer. Fruktkjøttet er hvitt og mørkt.

Transparente Blanche
Vanligvis moden i august. Eplet er middels stort. Skinnet er gult. Fruktkjøttet er saftig og litt syrlig, og har en svak aroma hos fullmoden frukt.

Vista Bella
Vanligvis moden i august. Eplet er rundt med mørk rød farge. Mørkt og saftig Fruktkjøtt med fin aroma. Smaken er god, og holdbarheten bedre enn de andre tidligeplene. En sort for framtida!

Quinte
Moden i begynnelsen av september. Eplet er avlangt og har rød dekkfarge på solsiden. Smaken er særpreget og god. Sorten har bedre holdbarhet og kvalitet enn Close og Transparente Blanche.

Rød Sävstaholm
Moden i begynnelsen av september. Eplet er middels stort med rød dekkfarge i striper på solsiden. Passe moden har frukten god kvalitet, men den blir fort melen.

Høstepler:
Prins
Moden i september. Eplet er middels stort og rundt. Fargen er gul med striper og flammer i rødt. Fruktkjøttet er hvitt og sprøtt med god aroma og en litt syrlig smak. Finnes også som rød variant.

Summerred
Moden for høsting ca. 15. September. Eplet er middels stort, jevnt, velformet og litt avlangt. Fruktkjøttet er kremgult, middels fast, sprøtt, saftig og med en fin konsistens.

Vinterepler:
Gul og rød Gravenstein
Moden for høsting ca. 25. September. Det er et stort eple som enten er fint gult eller helt rødt. Fruktkjøttet er ganske fast, gult, saftig og litt syrlig med en fin aroma.

Åkerø
Moden for innhøsting ca. 30. September. Eplet er avlangt, middels stort og har en gulgrønn bunnfarge og en telgsteinrød dekkfarge på solsiden. Fruktkjøttet er hvitt og fast med en særpreget og god smak. Dyrkes for det meste på østlandet. Gir små avlinger.

Aroma
Moden for innhøsting omkring 1. oktober. Eplet er en krysning mellom Ingrid Marie og Filippa, og har en rund, litt flattrykt form. Fruktkjøttet er gulhvitt og middels fast, med god smak og aroma.

Av importerte eplesorter kan nevnes:
Granny Smith, Delicious (finnes to typer; Golden (gul) og Red (rød)), Winesap, Pink Lady, Gala, Fuji, Discovery, Elstar, Braeburn, Jonagold, Gloster, Royal Gala, Rome, Spartan, Idared
Epler bør lagres ved 2-4oC og med en luftfuktighet på ca. 90 %.

Og så noen gode oppskrifter med epler:

Eplekake
125 g smør
125 g sukker
125 g siktet hvetemel
2 stk. egg
1 ts bakepulver
ca. 4 stk. eple
12 stk. mandler
2 ss sukker
½ ts malt kanel
Fremgangsmåte:
Smør, sukker, mel og bakepulver smuldres sammen. Rør i sammenpiskede egg. Deigen fordeles over i en smurt, rund kakeform. Rens og del eplene i båter som legges tett over deigen. Dryss over hakkede mandler og sukker og evt. kanel.
Inn i ovn ved 200 grader C. Stekes ca. 30 min. Eplekake serveres varm, lunken eller kald. Pisket krem eller rømme, is eller vaniljesaus er deilig ved siden av.

Eplepai fra Skjulestad
1 ½ kopp hvetemel
½ kopp margarin
4 ss vann
¼ ts salt
(1 kopp = 1 ½ dl.)
Fyll:
6 - 8 epler - etter størrelse
1 kopp sukker
1 ss mel
2 - 3 ss margarin
kanel etter ønske
Alt blandes godt sammen til en sammenhengende paideig. Hvile i kjøleskap i ½ time.
Deigen deles i to, og kjevles ut til runde leiver. En rund form (24 cm) kles med den ene leiven - legg deig også oppover kanten. Legg ett ca. 4 cm. tykt lag med skrelte matepler, delt i biter. 1 kopp sukker blandet med 1 ss mel strøs over eplene. Noen smørklatter legges hist og her og litt kanel strøs over. Tilslutt legges den andre leiven over og trykkes ned langs kanten slik at det blir tett lokk. Stikk noen hull oppå leiven med en kniv for at luften kan komme ut. Stekes først ved 225 grader i 10 min, stek videre ved 200 grader i 20 min., tilsammen 30 min.Nydelig lunka med pisket fløte eller is til, men er også god kald.

Eplemuffins
12-15 stk
Kakedeig:
3 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1 1/2 dl sukker
1 1/2 dl husholdningsfløte
2 ss smeltet smør
Pynt:
15 små eplebiter
2 ts sukker
1 ts kanel
Bland, mel, bakepulver og sukker. Ta i fløte og smeltet smør. Rør godt. Fordel deigen i usmurte papirformer. Pynt med eplebiter, litt sukker og kanel. Inn i ovn på midterste rille - 200oC - steketid ca. 15 min. Kan serveres varme, lunkne eller kalde. Eplemuffins er velegnet som Morsdagskaker, da barn synes det er kjempegøy å lage muffins.

Eplegrøt enkel
600 g epler
250 g sukker
kanel
potetmel
evt. vaniljesukker
Skrell eplene og skjær de i skiver. Kok opp epleskivene med sukker og kanel.
Tilsett potetmeljevning til slutt sammen med eventuelt vaniljesukker.
Avkjøl grøten før servering og server med pisket krem.

Eplemos
1 kg eple
1 ½ dl vann
ca. 3 dl sukker
Eplene deles i to eller fire og settes til koking med vann i en egnet kjele. Kokes til de er helt møre. Det er en fordel at de moses varme, da ved hjelp av et moseapparat, en sikt, en foodprocessor eller en kjøttkvern.
Ta mosen tilbake til kjelen og tilsett sukker. Kokes videre 7-8 min. under omrøring. Tas over i egnet emballasje. Pga. dårlig holdbarhet er det en fordel å fryse med eplemos i små begre.

Eplesyltetøy
1 kg epler
200 g sukker
1 dl vann
Rens eplene. Kok dem med eller uten skall. Del dem i båter og kok dem møre. Tilsett sukker, og gi det hele et godt oppkok. Oppbevar syltetøyet på hermetikk glass som snarkokt syltetøy , eller tilsett konserveringsmiddel

Eplegelé
1-2 kg knapt modne epler med syrlig smak
(2-4 dl vann)
800 g sukker pr. liter silt saft
Det er eplesorten og hvor saftige eplene er som bestemmer hvor mye epler som må brukes for å få tilstrekkelig saft til en porsjon gelé. 1 kg epler kan gi fra 3 til 7 dl silt saft.

Skyll eplene. La skallet sitte på, men skjær bort alt som er stygt eller skadd. Skjær eplene i båter eller biter. Saften kan trekkes ut av eplene, enten ved å koke dem sammen med vann eller dampe dem i en saftkoker.

Bland eplene med vannet. Gi eplene et oppkok, og la dem stå og trekke til de er myke og skallet er blitt basst. Eplene skal helst ikke koke til grøt.

Sil saften gjennom sileklede. Saft av kokte epler kan bli litt uklar.

Dampkokt saft blir klarere. Fyll eplene i dampsafteren, uten sukker. Legg tett lokk på, og damp eplene i ca 1 time, eller følg bruksanvisningen for dampsafteren. Mål opp saften. Ha den i en vidbunnet kjele. La saften koke i ca 5 minutter. Dryss sukkeret i, litt om gangen, og rør til det er oppløst. Kok geleen 5-20 minutter uten lokk, og uten å røre i den.

Skum godt av geleen når den er ferdigkokt. La den eventuelt stå i 5 minutter og ta bort den tynne hinnen på overflaten.

Fyll geleen helt opp til kanten på gelékopper eller små glass. Geleen vil trekke seg litt sammen under avkjøling.

Sett på tett lokk med det samme, eller la geleen bli kald, dekk med smeltet syltevoks og bind over med sylte- eller plastfolie.

Kok alltid gelé i små porsjoner, maksimum 1 liter saft pr. porsjon. Av større porsjoner kan det være vanskelig å få geleen stiv.

Hermetiske epler
faste syrlige epler til randen av glassene
4 dl sukker til 1 l vann
Frukten som brukes skal være knapt moden.

Bruk epler med eller uten skall. Stikk ut kjernehus og del frukten i to. Hvis frukten skrelles må den legges i saltvann. 1 ts salt pr. liter vann, for ikke å mørkne.

Bruk hermetikkglass med gummiring, lokk og skruring. Vask glassene i sodavann, skyll dem og tørk dem.

Rør sammen vann og sukker, varm det til sukkeret er oppløst. La frukten trekke i sukkerlaken ved ca 80 C til den er mør. Ta frukten opp og legg den på glass.

Kok opp sukkerlaken og hell den over frukten til glasset er helt fullt.

Tørk av kanten, legg på gummiring og skru glasset til.

Tilslørte bondepiker
3-4 dl knust sukkerkavring
3 ss sukker
ca. 2 ss smør
2 1/2 dl kremfløte
3-4 dl eplemos
Bland den knuste kavringen med sukker og smør i en panne og brun det lett. Avkjøles.
Fløten stivpiskes.
Legg kavring, eplemos og krem lagvis. Desserten bør serveres nylaget.

Eplesuppe med krem
1/2 kg epler
1 liter vann
3-4 ss sukker
1 stk. hel kanel
1 1/2 ss potetmel
Rens og skrell eplene, og skjær dem i mindre stykker. Kok opp vann, sukker og kanel. Legg de oppskårne eplene i vannet og kok dem møre. Rør ut potetmelet i kaldt vann. Trekk kjelen til side og rør ut potetmeljevningen. La suppen få et oppkok under omrøring.
Server suppen nesten kald med en kremklatt i hver tallerken.

Tekst: Knut Pettersen, Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker
Bilder: Kim Holthe, Astrid Hals

I samarbeid med: Matoppskrift.no

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!