Smaken av sunnhet

Juiceprodusentene satser på nye ingredienser som kan gi deg en bedre helse. Og en slankere lommebok.

Sist oppdatert
- Utgangspunktet var at vi fikk se en markedsrapport der salget av energidrikker med koffein og sukker var på vei ned, mens rene fruktjuicer var på vei opp. Samtidig ble rosenrot frigitt som handelsvare, forteller en av de to gründerne bak energidrikken Gnist, Espen Kolberg.

- Konseptet var å skape en energidrikk med rosenrot som erstatning for mer usunne oppkvikkende stoffer, i tillegg til sunne ingredienser for øvrig med rene fruktsafter, lav glykemisk indeks og ingen kunstig søtning.

Etter flere års arbeid er drikken nå å få kjøpt på kjeder som 7-11, Deli de Luca og ICA.

Bredt utvalg

Gnist er ikke alene om å tilby sunne ingredienser på flaske. Stadig flere merker reklamerer høyt innhold av antioksidanter, bare naturlige ingredienser og innslag av nye eksotiske superfrukter.

Store aktører som Tine, Orkla og Synnøve Finden har alle satset på en rekke nye juiceprodukter. I tillegg er varer fra mindre produsenter å finne i norske hyller.

- Mange så trenden samtidig som oss. Markedet er veldig presset, og domineres i Norge av noen få, store aktører. Konkurransen ga seg blant annet utslag i at vi ga opp å bruke blåbær som ingrediens, råvareprisen hadde blitt for høy, sier Kolberg.

Ifølge tall fra ACNielsen kjøpte vi i løpet av det siste året juice, nektar og og fruktdrikker for nærmere 1,7 milliarder kroner i Norge. Det er 15 prosent mer enn samme periode for ett år siden.

Men selv om vi bruker mer penger på juice, drikker vi ikke nevneverdig mer enn før.

- Det er grunn til å tro at lanseringen av nye varianter, samt at forbrukerne velger dyere alternativer med høyere kvalitet, er årsaken til at salget målt i kroner er gått opp, sier markedsdirektør i ACNielsen, Knut Gartland.

Sunne hagebær

Et av de nyere tilbudene står tre bønder fra Buskerud for. De har i noen år levert Aroniajuice på flaske til norske helsekostbutikker, og vil i løpet av vinteren også være å finne på Meny.

- Mange har aldri hørt om aronia, men når jeg bruker det norske navnet svartsurbær og viser frem noen kvister, kjenner de fleste igjen buskene fra sin egen eller naboens hage, sier daglig leder i Aronia Produkter, Karl Erik Sylling.

- De færreste har tenkt på at man kan spise disse bærene, men sannheten er at de er et fantastisk helsekostprodukt med to-tre ganger høyere innhold av antioksidanter enn blåbær, sier han.

Og nettopp antioksidanter er et virkestoff mange er villige til å betale dyrt for. En 0,33 liters flaske med Aroniajuice koster nærmere 50 kroner.

For tre år tilbake ble begrepet "superfrukt" innført, om frukt og bær med ekstra høyt innhold av antioksidanter og andre gunstige stoffer. Nye superfrukter som granateple og gojibær har raskt blitt populære.

Håvard Drevdal er gründer i Acai Brasil, og leverer superfrukten acai til restauranter, smoothiebarer og enkelte gourmetforretninger.

- Befolkningen i Amazonas har spist disse bærene i tusenvis av år, men på grunn av det høye innholdet av antioksidanter, jern, kalsium, kalium, magnesium og sunne fettsyrer er den blitt veldig populær i Europa og USA, sier Drevdal, som også tilbyr frukttypene acerola, goiaba, mango, maracuja, caju og pitanga. Acai vokser kun vilt i Amazonas, og transporteres til Norge nedfryst som purè. Prisen er deretter, rundt 130-150 kroner per kilo i butikk.

Sunt

Men er det noe poeng å betale dyrt for eksotiskklingende frukt og bær, eller kan man like godt kjøpe billig appelsinjuice?

- Disse juicene har absolutt noe for seg. Aronia for eksempel, er proppfull av c-vitaminer og antioksidanter. Samtidig kommer man langt med vanlig druejuice også, som er langt billigere, sier ernæringfysiolog i DinKost.no, Gunn Helene Arsky.

Hun råder imidlertid til å være oppmerksom på at en del av produktene som reklamerer med ingredienser med høyt innhold av antioksidanter, bare inneholder en liten andel av ingrediensene det reklameres med.

Juice som kosttilskudd er hun også skeptisk til.

- Effektene av enkelte av de nye juiceproduktene tenderer mot overtro. For eksempel Nonijuice, som markedsføres som et kosttilskudd med god effekt på det meste. Jeg har ikke sett noen troverdig dokumentasjon på at det faktisk stemmer. Jeg ville nok heller satset på å spise mer frukt og grønt enn å tro at alt skal løses med et par spiseskjeer nonijuice.

Denne saken ble første gang publisert 13/11 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også