Madagaskar

Hva skjer når bortskjemte New Yorker-dyr plutselig skal dra for å klare seg alene på øya Madagaskar? Ikke så forferdelig mye, egentlig.

Sist oppdatert
( Kulturo.no ) Uten noen anelse om hvor de kommer fra og uten idè om hva et fritt liv vil si, lever fire dyr i New York Central Zoo. Filmens hovedpersoner er Alex, en selvopptatt og bortskjemt løve og bestevennen Marty, en nyskjerrig, smart og sprudlende sebra. Blant vennene deres finner vi den moderlige sebraen Gloria og Melman, en nevrotisk, paranoid hypokonder av en giraff.

Til Madagaskar!

Dyrene er bortskjemte, de blir stadig dullet med og får masse oppmerksomhet. Marty er nysgjerrig på livet utenfor dyrehagen, og da han hører at pingvinene i parken skal rømme, velger han å prøve på det samme¿ Og det er da eventyret begynner. For fire store dyr er det ikke enkelt å stikke av i en storby. De blir fanget av politiet som velger å sende dem med et skip til Kenya. Dermed lykkes flukten likevel. Pingvinene blir sendt samme sted. De klarer å kapre skipet på veien, og gjør en mildt sagt brå sving. Det gjør at Alex og vennene hans faller over bord, og ender opp på Madagaskar.

Øya er rake motsetningen til byens travle liv. Her er det stille og fredelig, i alle fall en stund. Det viser seg at det bor en gjeng danseglade lemurer på øya, anført av lemurkongen Julien. Filmen tar seg straks opp, med både sjarm og humor. Vi får også se hva de sprø pingvinene driver med. Sammen gjør de Madagaskar til en film som er verdt å se. Høydepunktet i filmen er når låten "I like to move it" synges idèt dyrevennene entrer jungelen.

Pingvinene trekker opp

Madagaskar mangler hjertevarmen til Dreamworks tidligere suksess "Shrek". Shrek har en historie som treffer hjertet, det har dessverre ikke Madagaskar. Filmen har sine små øyeblikk, men det er også det. I sin helhet blir dette en nedtur, på grensen til kjedelig. Det viser seg derimot at dette er en film som fortjener en ny sjanse. Ser en den om igjen vil pingvinene og Kong Julien veie opp for det dårlige. Ekstramaterialet er også med på å trekke filmen godt opp. I utgangspunktet er historien søt, men hovedkarakterene blir både masete og irriterende i store deler av filmen.

Bilde

Vi begynner å bli bortskjemt når det gjelder animasjonsfilmer. Med denne filmen blir det tydelig hvor langt teknologien har nådd. Nå kan filmskaperne gjøre nesten alt de vil, det er kun kreativiteten som setter grenser, ikke teknologien. Her er det effekter som er veldig tegneserieaktige, akkurat som figurene i filmen. Filmskaperne har lagt stor vekt på kontraster. 60-talls Central Park Zoo blir en stor forskjell fra fargerike Madagaskar. Det er byens bråk og mas satt opp mot det rolige og fredelige Madagaskar (før den elleville festingen begynner.)

Lyd

I den norske utgaven finner vi Christoffer Staib, Jan Gunnar Røise, Bård Tufte Johansen, Ane Dahl Torp og Robert Stoltenberg blant dubberne. Den engelske versjonen har store navn som Ben Stiller (Alex) Chris Rod (Marty), David Schwimmer (Melman) og Jada Pinchett Smith (Gloria) på stemmefronten, og det er nettopp disse som imponerer.

Filmmusikken i Madagaskar er som i en typisk barnefilm, og inneholder humor og setninger man aldri glemmer. For en gangs skyld blir det ikke for mange sanger og for mye mas. I denne filmen har folkene bak klart å finne en balanse, filmmusikken trekker for en gangs skyld bare opp.

Ekstramateriale

Filmens ekstramateriale inneholder blant annet musikkvideo med sangen "I like to move it", feilanimerte scener, bak kulissene og kortfilmen med pingvinene fra Madagaskar. Denne er hysterisk morsom, og en undrer seg litt over hvorfor filmskaperne ikke har spilt enda mer på denne humoren i selve hovedfilmen. Kortfilmen er det beste tenkelige supplementet til en film som ikke når helt opp. Det er nettopp i ekstramaterialet at vi finner den gode historien som selve hovedfilmen manglet. Et ekstramateriale utenom det vanlige, som gjør at en får lyst å se hovedfilmen på nytt.

Konklusjon

Madagaskar er en søt film som de fleste barn vil like. Selve historien blir i tynneste laget for voksne, men det er mange morsomme og gøye replikker som alle vil ha stor glede av. Faktisk viser det seg at filmen blir bedre og bedre jo flere ganger man ser den. Dette er absolutt en film som barna vil like, men for voksne blir det ikke mer enn noen små høydepunkt i en litt skuffende film.
__________________________________________________________________________

Les mer om kultur hos Kulturo.no

Denne saken ble første gang publisert 28/03 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også