Må jo smake på alt

Hvorfor ikke bare nyte all den deilige maten, og heller få av seg juleflesket i januar? Kroppen må da tåle såpass – må den ikke?

Sist oppdatert
Renée Zellweger har i hvert fall fikset det bra som Bridget Jones: To ganger har Hollywood-stjernen fetet seg opp for denne rollen, og deretter kommet seg ned igjen i matchvekt.

Robert DeNiro ble sågar belønnet med Oscar da han la på seg tjue kilo for å virke troverdig som tidligere boksemester i "Raging Bull". Så hvis filmstjernene kan tåle vektsjokk som dette, bør vel vanlige folk få kose seg litt grundig i desember?

- Ingen har vondt av å spise litt ekstra på et julebord eller to. Men hvis julebordsesongen varer i fire uker, og man kveld etter kveld dytter i seg alt man orker, vil det bli en belastning for kroppen å gå ned igjen i vekt, forklarer Serena Tonstad, professor i ernæringsforskning ved Ullevål Universitetssykehus.

- Husker du filmen "Supersize Me", om mannen som gikk over ti kilo opp i vekt i løpet av en måned? Han fikk fettlever og brukte ett år på å gå ned igjen, påpeker Tonstad.

Litt av alt

Årets siste måned har av en eller grunn blitt selve høysesongen for eksesser og prøvelser. Etter elleve fornuftige måneder er det fritt fram for å sette alt over styr, gjennom kalorikompakte julebord, vennemiddager, familieselskaper og nyttårsfester. Man kan jo ikke gi seg før man har rukket å smake på alt. Ribbesvoret. Pinnekjøttet. Medisterpølsene. Marsipanen. Og for ikke å glemme all akevitten og alt juleølet som trengs for å skylle ned den kraftige kosten.

- Det er i utgangspunktet udramatisk å legge på seg litt i desember. Problemet er heller hvordan man føler seg, når magen eser ut og buksa strammer rundt livet. Særlig kvinner kan slite med dette, bemerker Kari H. Bugge, ernæringsfysiolog hos Grete Roede AS.

- Dessuten er det ikke gjort i en håndvending å kvitte seg med tre-fire kilo fett. Man trenger minst hele januar, med mindre man velger ekstreme slankemetoder. Og dét er ikke noe vi anbefaler, understreker Bugge.

- Kroppen innstiller seg raskere på den høyere vekten enn på en lavere. Selv tre-fire kilo opp krever et sterkt fokus på matinntaket over flere uker, tilføyer hun.

- Det er ekstra viktig at folk som har gått ned i vekt, passer seg, supplerer Serena Tonstad.

- Kroppen hungrer etter å ta til seg kalorier etter en slankeperiode. Derfor ser vi pasienter som i løpet av fire-fem uker legger på seg alle de kiloene de har klart å slanke bort mellom nyttår og jul.

Små smakebiter

Både Tonstad og Bugge understreker hvor viktig mosjon er i perioder som dette. Ifølge Grete Roedes kaloriregnskap må man spasere raskt i 47 minutter for å forbrenne et stykke delfiakake på 50 gram. Et annet selvsagt råd er å ikke fråtse i alt som er godt, men nøye seg med mindre smakebiter av de mektigste kaloribombene. Skjære vekk fettranden fra ribba. Velge vann som tørstedrikk, framfor øl eller akevitt. Kort sagt: Ikke nekte seg noe, men likevel holde igjen.

- Vi lever i en tid hvor folk får anledning til å kose seg stadig oftere. Derfor er det viktig å lære seg å nyte mat og alkohol i mindre mengder. Vær bevisst på hvor mange juleselskaper du skal innom før nyttår, poengterer Kari H. Bugge.

- Hvordan har dere det forresten på julebordet til Grete Roede AS? Små tallerkener med salat?

- Nei, da har vi pinnekjøtt med tradisjonelt tilbehør, siden de fleste av oss kommer fra steder der pinnekjøtt ikke er vanlig å ha på julaften, opplyser Bugge.

Ifølge firmaets egen kaloritabell gir 150 gram pinnekjøtt 675 kilokalorier. Dette er et skyhøyt tall.

- Alt med måte, selvsagt, bedyrer Kari H. Bugge.

- Og til dessert fråtser vi i eksotiske frukter. Det passer ekstra godt etter den kraftige kosten.

Julens kalorier

Ribbe m/ kam og svor (150 gram): 565 Kcal

Medisterpølse (150 g): 370 Kcal

Pinnekjøtt (150 g): 675 Kcal

Reinsdyr-/elgstek (150 g): 150 Kcal

Kalkun (150 g): 270 Kcal

Lutefisk (200 g): 100 Kcal

Kålrotstappe (150 g): 120 Kcal

Kokte grønnsaker (150 g): 60 Kcal

Smeltet smør/ribbefett (50 g): 450 Kcal

1 krumkake (20 g): 90 Kcal

1 kokosmakron (50 g): 220 Kcal

1 kransekakering (100 g): 480 Kcal

1 bit konfekt (15 g): 70 Kcal

3 marsipankuler (50 g): 230 Kcal

1 valnøtt (5 g): 35 Kcal

1 fiken (15 g): 40 Kcal

(Kilde: Grete Roede AS)

Foto: Nina Bugge Øyen /Filmweb /Grete Roede AS

Denne saken ble første gang publisert 28/11 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også