diagnose i voksen alder
«Jeg turte ikke be om hjelp, for jeg var så redd for å bli stemplet som dum»
Først da Martine var voksen, fikk hun diagnosen Aspergers syndrom.
Brikkene falt på plass. Endelig fikk jeg et svar på hvorfor jeg var som jeg var.
Helt siden hun var liten har Martine Andersen kjent seg annerledes. På skolen slet hun med å konsentrere seg. Teoretiske fag var vanskelige. Å være sosial kunne slite henne helt ut. Ofte misforsto hun det de andre sa og tok ting helt bokstavelig.
– På barneskolen lærte jeg at jeg måtte rekke opp handa hvis jeg skulle spørre om noe. Da jeg kom hjem, rakk jeg opp hånda ved middagsbordet hvis det var noe jeg skulle spørre mamma og pappa om.
Martine ler.
– Det er helt typisk for folk med Aspergers syndrom. De tar ting veldig bokstavelig. Når de får beskjed om noe, tror de at det gjelder overalt og bestandig.
Personer med Aspergers syndrom kjenner seg ofte utenfor i sosiale sammenhenger. Martine kjenner seg igjen.
– Jeg er ganske sjenert og stille av meg, og trives ikke så godt i store forsamlinger. Jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg kan si og hva jeg ikke bør si. Det er vanskelig for meg å se folk i øynene – hva er nok øyekontakt og hva blir for mye? Når jeg er sammen med andre, så kjenner jeg meg ofte keitete og vet ikke hvor jeg skal gjøre av armer og bein. Og jeg trenger mye alenetid, fordi jeg blir fort sliten av å ha folk rundt meg.
På skolen var det ingen som skjønte Martines problemer.
Turte ikke be om hjelp
– Jeg turte ikke be om hjelp, for jeg var så redd for å bli stemplet som dum. Jeg tror mye kunne vært annerledes hvis jeg hadde fått tilrettelegging tidligere, allerede fra barneskolen. Jeg husker at læreren sa til meg at jeg skulle si til meg selv «jeg kan, jeg vil, jeg får det til». Men det var jo ikke så enkelt. Jeg er ikke bitter på skolen for at de ikke oppdaget at jeg hadde Aspergers syndrom, men jeg tenker jo at ting kunne vært annerledes hvis jeg hadde fått hjelp.
Martine måtte avbryte både fotoskole og studiet innen mote.
Aspergers syndrom
Aspergers syndrom er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger (1980). Aspergers syndrom betegnes ofte som en mild for for autisme. I USA brukes ofte betegnelsen High Functioning Autism (høytfungerende autuisme). Barn og voksne med Aspergers syndrom vil ha vanskeligheter med sosial omgang. De kan ha vanskeligheter med å oppfatte sosiale spilleregler, normer og andre forventninger. Som ved autisme vil de ofte ha vanskeligheter med å forstå mimikk og kroppsspråk.
Kilde: Store medisinske leksikon og wikipedia.
– Skolen var veldig slitsom. Jeg jobbet hardt med å tilpasse meg, forstå menneskene rundt meg og følge med i timene. Det tok mye krefter og var veldig krevende. Jeg ble helt utslitt, og trengte mye hvile og søvn, forklarer Martine.
Det fungerte bedre da hun studerte mediedesign. Da kunne hun jobbe mye hjemmefra.
– Jeg kunne strukturere og planlegge dagene selv, og det fungerte mye bedre. Så lenge jeg fikk ta ting i mitt tempo, behøvde jeg ikke presse meg til den grensa hvor det sier stopp.
I dag er Martine uføretrygdet. Men hun skulle gjerne vært i jobb.
– Jeg er redd for å bli stemplet som lat. Jeg er jo ikke lat. Det er bare det at jeg bruker så mye energi og krefter, og blir så sliten. Jeg kunne gjerne tenke meg å jobbe noen timer i uka med barn som har Aspergers syndrom. Det hadde vært fint å kunne hjelpe andre som er i samme situasjon.
For Martine ble diagnosen et verktøy som hun kunne bruke til å forstå seg selv.
– Jeg visste at noe var galt, men ikke hva. Jeg brukte mye tid på å tenke på hva som feilte meg. Ofte har jeg følt meg helt gæren i hodet. På mange måter føler jeg at jeg begynte å leve på nytt etter at jeg fikk diagnosen. Jeg har måttet lære meg selv å kjenne på nytt. Men det har vært nyttig. Jeg jobber mye med meg selv.
Det var også vondt å få diagnosen.
– Jeg kjente skam. Jeg sto i dusjen og ville bare skrubbe det vekk. Jeg ønsket bare å være som alle andre, nå hadde jeg fått en merkelapp klistret på meg og det gjorde vondt.
To ulike personer
Martine beskriver seg selv som to personer: Martine og Martine med Aspergers syndrom.
– Martine er den jeg er på gode dager. Martine med Asperger er den som har angst, trekker for gardinene og kan gråte i flere timer.
For Martine er humor et viktig virkemiddel for å takle de vonde dagene.
– Jeg ler mye av The Big Bang Theory og kjenner meg igjen i særhetene til Sheldon. Jeg har også mitt eget system på ting. I klesskapet har jeg sortert klærne etter farge og tekstiler. Jeg legger for eksempel ikke ulltøy sammen med klær i bomull. Når det har blitt for mye for meg, pleier jeg å spøke med at det har blitt en systemfeil, sier hun.
- Det er viktig å ikke grave seg helt ned heller. Man må prøve å se positivt på det og tenke at dette er meg, jeg har denne diagnosen og det får jeg ikke gjort noe med. Det er viktig å godta seg selv.
Denne saken ble første gang publisert 12/05 2017, og sist oppdatert 12/06 2017.
