Lettstelt sansehage

Når helsa skranter kan fortsatt eldre nyte hagelivets gleder. I en liten hage der vekster fra gamle dager vekker minner og pirrer sansene.

Sist oppdatert
Å bøye seg ned på knærne for å luke er det som blir vanskelig med årene, sier Dag Arneson, og gjør nettopp det. Han er kjent fra Grønn Glede på NRK og parksjef på Gjennestad Gartnerskole.

Mange eldre kjenner seg igjen. Hagen, som før var hobby og stolthet, blir et problem når kroppen ikke lenger er like myk og ledig som før. Resultatet er at de velger å selge hus og hage for en leilighet i byen. Og møter sommeren uten muligheten til å gå ut for å se til plantene, knipe visne blomster, spa litt jord eller sitte under syrinen og nyte den duftende skyggen.

Hagen gir trim, trivsel og er sjelebot for mange. Derfor er det synd at så mange mister den gleden når de blir eldre eller dårlige til beins.

- Det er fullt mulig å tilrettelegge hagen for eldre og handikappede, eller de som bare vil nyte hagen uten for mye arbeid, sier Kai Raundalen, leder for anleggsgartnerlinja ved Gjennestad.

Minner

Han har vært med på å lage en sansehage for eldre mennesker som er blitt demente. Der det er meningen at folk kan komme seg fram selv, uten en pleier på slep. Den lille asfaltveien snor seg mellom skjærsmin og forsythia, tar en sving om en dyp lilla georgine, en hvilebenk omkranset av søte studenternellik i flere farger, før den går bak rhododendronbusken som holder på å blomstre av.

- Vi har laget veien jevn og enkel å gå og trille på. Den skal være en rundkjøring, så selv de som er helt demente kan finne fram. Det er hvilebenker med få meters mellomrom. Og det er mange utganger til hagen, så folk kommer seg ut når de har lyst - før de glemmer det igjen.

Når de eldre kommer ut, skal de møte et hyggelig syn. Gamle planter de gjenkjenner fra barndomshjemmet, lukter som gir assosiasjoner til gode opplevelser. Derfor har roser og tagetes, pelargonia, peoner og akeleie fått plass i bedene.

Dag Arneson er ennå ikke pensjonist, men synes det er lurt å planlegge hagen med tanke på framtiden. Å senke ambisjonsnivået når årene øker på. Det viktigste er ikke å ha en utstillingshage, men en hage å trives i. Og mestre selv, eller med bare litt hjelp.

Nettopp derfor bør bedene i en hage som anlegges for eldre ha bed som står i sitte- eller ståhøyde. Gjerne i kasser eller krukker, eller bed som er murt opp fra bakken.

Opplevelse

Borgar Kaarstad er en av brukerne til sansehagen. Han går lett på asfalten med plassert i ståhøyde langs en vegg.

- Mm, søtt og godt, smiler den gamle hedersmannen som alltid har hatt hage selv. Nå er det ikke lett å huske hvor gammel han er, men han har sett Dag Arneson på tv.

Så kan de to herrene memorere navn på kjente blomster, Dag Arneson kan fortelle historier om navn og bruk, og de kan få en god latter over at blomstene på fagerbusken har samme farge som de gamle damene hadde på det unevnelige.

Å tusle i hagen, plukke et jordbær og høre humla suse - det er terapi. Spesielt for folk som ikke kan gå som før eller prate som før. De kan vandre rundt i kjente dufter og sanse. Eller lufte av seg irritasjon og lede.

- Det er helt utrolig, sier styrer Sissel Hvaal. - Beboerne kan være sinte og sure inne, så går de seg bare en liten tur i sansehagen, og kommer fornøyde tilbake. Det skal ikke mer til.

__________________________________________________________________________

I samarbeid med Min Bolig

Denne saken ble første gang publisert 01/08 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også