Kontorskader
Mange yrker defineres som risikoyrker. Da er det strenger regler for hvordan man skal beskytte seg. Malere bruker maske, bygningsarbeidere bruker hjelm¿ beskyttelsesutstyr er viktig.
Og så er det noen arbeidsplasser som anses som trygge. Å jobbe på kontor for eksempel. Trygt? Å nei du! Ingen steder kan man skade og såre seg og bli så syk som hvis man jobber på kontor. Og med tanke på at her har man ikke en gang beskyttelsesutstyr¿
Stiftemaskin:
Her snakker vi ikke bare om å stifte seg i fingeren. Noe som er forbausende fort gjort, forresten. Her snakker vi om avrevne negler og hud i forsøk på å pirke løs stifter som har satt seg fast, slag og dunk i det den plutselig løsner og stigende blodtrykk fordi dritten ikke virker.
Kopimaskin:
Den er et ganske vanlig inventar på de fleste kontor. I gamle dager kunne man rimelig greit pille fra hverandre innmaten for å dra ut feilmatete ark, eller plukke ut andre fremmedelementer som på mystisk vis hadde lurt seg inni. Den teknologiske utviklingen har imidlertid ført til at det, som i bilen, er mer elektronikk å forholde seg til i nyere modeller. Likevel er det fortsatt plenty av muligheter for å bli kløpet, brent eller oppskrapet når man skal få maskinhelvetet til å virke igjen. Kopimaskiner og printere ER kvinnelige med fresende sykluser. Som regel sammenfallende med egne leie dager i måneden¿
Saks og brevåpner:
Trenger jeg si mer? Det papirløse samfunnet finnes ikke. Derfor må det stadig åpnes brev og klippes i papir. Du trenger ikke særlig fantasi for å gjette hvordan man kan skade seg selv, og andre, med lange, spisse gjenstander.
Hyller og permer:
Som sagt, det papirløse samfunn finnes ikke. Papir oppbevares i permer. Permer settes på hyller. De skal av og til løftes ned. De er av og til tunge. Og hyller løsner av og til. Du er ikke skikkelig døpt på kontor før du har arr fra minst tre hakk i hodet etter å ha møtt på noe som kom ovenfra.
PC:
Og apropos kutt i hodet; hvem har ikke slått seg mer eller mindre grundig i hodet når man har krabbet under pulten i et forsøk på å sjekke koblingene til pc-en. Og datasystemer som sådan: Veldig fint når det fungerer som det skal. Jeg har aldri møtt den softwaren . Eller hardwaren for den saks skyld. Jeg har tålmodighet omtrent som en tissetrengt bikkje. Dermed blir jeg fort utsatt for, ikke bare høyt blodtrykk, men en spredning av generell surhet. Ikke bra.
Frankeringsmaskin:
Vi har en diger en. Der blir man oppfordret til å holde unna slips, fingre og andre løse gjenstander. Det omfatter helt sikkert også sjalet man omgir seg med når det er hundre minusgrader. Ok, men det hender likevel da at man må bøye seg litt langt ned for å lirke litt¿ Her er faren for å få sår, bli kvalt, ja kanskje til og med bli frankert midt i øret, med litt uflaks.
Glasskår:
Jobber du i et innbruddsutsatt område? I så fall må du være forsiktig med glasskår. I ukevis ligger det små biter rundt omkring som sniker seg inn i hånden din, trenger seg gjennom huden din og da er det ingen vei tilbake. Vi snakker her infeksjon og forgiftning.
Papir:
Og når vi snakker om sår. Papirkutt. Må jeg si mer? Ja, det skal jeg. Papirkutt er så vondt! Å ha småsår på hendene og på fingrene svir når man vasker seg eller kommer borti noe når man graver dypt i den middels store håndvesken.
Papirkutt kan også fort bli digre flenger. Dype kutt over fingertuppen skal man overhode ikke kimse av.
Og bare tenk på pairkutt på tunga etter å ha slikket bakpå konvolutter. Au!
Bakterier:
Skal vi så se på det biokjemiske? Hvor mye bakterier og virus tror du det er i et telefonrør eller i et tastatur? Ikke bekymre deg over å dele toalett med "fremmede", det blir de fleste steder vasket hver dag. Men det er steder som aldri blir rengjort¿ Og har dere drikkevannsautomat på kontoret? Sånn som gir friskt og kaldt vann hele tiden, vet du. Jeg kan love deg at det nok er kaldt, men friskt? Etter et kortere engasjement i en næringsmiddelbedrift for noen år tilbake lærte jeg noe om bakterieopphopingen i slike automater ikke er ubetydelig.
Manglende bevegelse:
Hvis vi nå legger til fedme som en sikkerhetsrisiko pga manglende bevegelse fordi man sitter og sitter og sitter, og verkende nakke og skuldre som er svært typisk for kontorfolk nå til dags som bare sitter foran pc-en og taster og taster og taster - da kan vi kanskje omsider få klassifisert kontorarbeid som et risikoyrke.
Først da kan vi innse farene og først da kan vi iverksette tiltak for å hindre arbeidsulykker av det mer alvorlige slaget.
Petra er tøff og tar gjerne en utfordring som krever at hun må se fare i hvitøyet hver dag. Petra trives med å jobbe på et kontor, det er slett ikke for pyser.
Stiftemaskin:
Her snakker vi ikke bare om å stifte seg i fingeren. Noe som er forbausende fort gjort, forresten. Her snakker vi om avrevne negler og hud i forsøk på å pirke løs stifter som har satt seg fast, slag og dunk i det den plutselig løsner og stigende blodtrykk fordi dritten ikke virker.
Kopimaskin:
Den er et ganske vanlig inventar på de fleste kontor. I gamle dager kunne man rimelig greit pille fra hverandre innmaten for å dra ut feilmatete ark, eller plukke ut andre fremmedelementer som på mystisk vis hadde lurt seg inni. Den teknologiske utviklingen har imidlertid ført til at det, som i bilen, er mer elektronikk å forholde seg til i nyere modeller. Likevel er det fortsatt plenty av muligheter for å bli kløpet, brent eller oppskrapet når man skal få maskinhelvetet til å virke igjen. Kopimaskiner og printere ER kvinnelige med fresende sykluser. Som regel sammenfallende med egne leie dager i måneden¿
Saks og brevåpner:
Trenger jeg si mer? Det papirløse samfunnet finnes ikke. Derfor må det stadig åpnes brev og klippes i papir. Du trenger ikke særlig fantasi for å gjette hvordan man kan skade seg selv, og andre, med lange, spisse gjenstander.
Hyller og permer:
Som sagt, det papirløse samfunn finnes ikke. Papir oppbevares i permer. Permer settes på hyller. De skal av og til løftes ned. De er av og til tunge. Og hyller løsner av og til. Du er ikke skikkelig døpt på kontor før du har arr fra minst tre hakk i hodet etter å ha møtt på noe som kom ovenfra.
PC:
Og apropos kutt i hodet; hvem har ikke slått seg mer eller mindre grundig i hodet når man har krabbet under pulten i et forsøk på å sjekke koblingene til pc-en. Og datasystemer som sådan: Veldig fint når det fungerer som det skal. Jeg har aldri møtt den softwaren . Eller hardwaren for den saks skyld. Jeg har tålmodighet omtrent som en tissetrengt bikkje. Dermed blir jeg fort utsatt for, ikke bare høyt blodtrykk, men en spredning av generell surhet. Ikke bra.
Frankeringsmaskin:
Vi har en diger en. Der blir man oppfordret til å holde unna slips, fingre og andre løse gjenstander. Det omfatter helt sikkert også sjalet man omgir seg med når det er hundre minusgrader. Ok, men det hender likevel da at man må bøye seg litt langt ned for å lirke litt¿ Her er faren for å få sår, bli kvalt, ja kanskje til og med bli frankert midt i øret, med litt uflaks.
Glasskår:
Jobber du i et innbruddsutsatt område? I så fall må du være forsiktig med glasskår. I ukevis ligger det små biter rundt omkring som sniker seg inn i hånden din, trenger seg gjennom huden din og da er det ingen vei tilbake. Vi snakker her infeksjon og forgiftning.
Papir:
Og når vi snakker om sår. Papirkutt. Må jeg si mer? Ja, det skal jeg. Papirkutt er så vondt! Å ha småsår på hendene og på fingrene svir når man vasker seg eller kommer borti noe når man graver dypt i den middels store håndvesken.
Papirkutt kan også fort bli digre flenger. Dype kutt over fingertuppen skal man overhode ikke kimse av.
Og bare tenk på pairkutt på tunga etter å ha slikket bakpå konvolutter. Au!
Bakterier:
Skal vi så se på det biokjemiske? Hvor mye bakterier og virus tror du det er i et telefonrør eller i et tastatur? Ikke bekymre deg over å dele toalett med "fremmede", det blir de fleste steder vasket hver dag. Men det er steder som aldri blir rengjort¿ Og har dere drikkevannsautomat på kontoret? Sånn som gir friskt og kaldt vann hele tiden, vet du. Jeg kan love deg at det nok er kaldt, men friskt? Etter et kortere engasjement i en næringsmiddelbedrift for noen år tilbake lærte jeg noe om bakterieopphopingen i slike automater ikke er ubetydelig.
Manglende bevegelse:
Hvis vi nå legger til fedme som en sikkerhetsrisiko pga manglende bevegelse fordi man sitter og sitter og sitter, og verkende nakke og skuldre som er svært typisk for kontorfolk nå til dags som bare sitter foran pc-en og taster og taster og taster - da kan vi kanskje omsider få klassifisert kontorarbeid som et risikoyrke.
Først da kan vi innse farene og først da kan vi iverksette tiltak for å hindre arbeidsulykker av det mer alvorlige slaget.
Petra er tøff og tar gjerne en utfordring som krever at hun må se fare i hvitøyet hver dag. Petra trives med å jobbe på et kontor, det er slett ikke for pyser.
Denne saken ble første gang publisert 28/03 2005, og sist oppdatert 30/04 2017.