Leve livet fullt ut

- Vi må spise mer sjokolade

Ann Catrhin vil stoppe å lure seg selv.

LEVER DU? Vi må alle ta bedre vare på gleden og øyeblikkene som skjer her og nå, skriver Ann Cathrin.
LEVER DU? Vi må alle ta bedre vare på gleden og øyeblikkene som skjer her og nå, skriver Ann Cathrin. Foto: FOTO: Helena Krekling
Sist oppdatert

KOMMENTAR:

Hvordan kan jeg leve lenger? Det er et spørsmål vi mennesker har stilt oss i alle fall siden våre formødre klatret ned fra trærne plukket opp ei klubbe og forsøkte å kverke den sabeltann tigeren før at den knertet oss

Vi er så redde for å dø, for at det skal ta slutt.  Det ultimate målet er å holde det gående så lenge som mulig.

Leve LENGE. Ikke LEVE, men lenge.

Visste du for eksempel at hvis du jogger rolig i en halvtime hver dag, så kan du leve lenger enn de som løper fort og mye?

Hvis du spiser chili tre ganger i uken eller oftere, kan du leve lenger enn de som ikke spiser chili?

Så, lever du?

Selvbedrag

Ledelsesguruen Robin Sharma sier, «Don't live the same year 75 times and call it a life».

Vi stapper ansiktet fullt av botox og restylane, bleker håret ungdommelig blondt og vurderer om vi ikke skal gi de puppene litt hjelp mot tyngdekraften når vi er ferdige med å føde barn og sånt. Vi lurer oss selv.

Hvilket liv er det vi er så redde for at vi må undertrykke det?

Jeg snakker like mye til deg som til meg selv. Vi må ta ansvar for eget liv - og med det mener jeg ikke at vi skal spise mer rawfood og bruke pulsklokke, vi må spise mer sjokolade og høre mer på musikk.

Om å løpe gjør deg glad, eller du koser deg med dietten din - gjør det. Ta vare på deg selv. Poenget er bare at vi alle må ta bedre vare på gleden og øyeblikkene som skjer her og nå. Ikke bruke all tiden vår på å forberede oss på noe bedre i fremtiden. Tynnere mage om en måned, bedre lønn neste år, en bedre person om 6 måneder, en mer attraktiv partner på lørdag. Jeg vil ikke bli bedre jeg, jeg vil være bra nok nå.

Tiden

Gi meg heller 50 fine år, enn 90 kjedelige.

 Jeg så en mor og en datter gå søndagstur her om dagen. Jenta var kanskje 5 år, og stoppet stadig for å se på gråsteinene på bakken. Moren dro henne med seg, og sa at hun måtte slutte å stoppe hvert 5. minutt. Så sa jenta «men mamma, se på de kule steinene, alle er forskjellige».

Ann Cathrin Andersen

  • 29 år.
  • Sosiolog og (nesten) psykolog.
  • Bor i Oslo.
  • Jobber som frilans skribent/journalist.
  • Skriver bok; roman om livets elendighet.
  • Driver blogg om psykologi; www.anncathrina.com.

Jeg tenker at jenta brukte tiden sin veldig smart. Når tillot du sist deg selv tid til å utforske og bli fascinert?

 Poenget mitt er - lev litt. Ha det gøy og kjipt. Ha fokus på å leve hver dag, ikke «holde ut» i hundre år. Sett pris på opp-og nedturer, ta noen sjanser, slutt i jobben som ikke gir deg noenting.

Disse årene vi i følge forskerne kan vinne på å løpe blir uansett brukt opp på tredemølla.

Så, vil du risikere å føle at du har levd når tiden tar deg igjen?

Tenk på alle disse tingene du gjør for den personen du skal bli - ikke den du er. Livet er kort og brutalt, vi skal alle dø.

Like greit å dø med skoa på.

Denne saken ble første gang publisert 02/08 2016, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også