«Unge lovende» på NRK

- En norsk serie med realistisk dialog!

Og med karakterer du blir glad i.

TROVERDIG: Må se! Helena anbefaler serien Unge lovende - særdeles troverdig, mener hun.
TROVERDIG: Må se! Helena anbefaler serien Unge lovende - særdeles troverdig, mener hun. Foto: FOTO: Eirik Evjen/NRK
Sist oppdatert

Helena Brodtkorb (29)

Journalist og forfatter av boka Mammasjokket.

Fast spaltist i Kvinneguiden.

Stolt nevrotiker med en forkjærlighet for intimtyranni.

KOMMENTAR:

Jeg har skrevet om 20-årene før, og hvordan det føles som å stå utenfor den staselige villaen der den store festen pågår. Du kan banke på så mye du vil, men du er fullstendig avhengig av at noen ser deg og slipper deg inn. Det er en følelse av avmakt og innestengt potensiale, som jeg ikke helt har blitt kvitt ennå. (Gjør man egentlig noen gang det?)

NRKs nye TV-serie Unge lovende, om tre jenter i 20-årene skildrer akkurat denne fasen i veiskillet inn i voksenverden.

Elise vil bli standup komiker, Nenne vil bli forfatter, og Alex, som allerede har fått tre avslag på opptak til teaterhøyskolen, har ingen plan B. Skal du følge drømmen litt til, eller kaste inn håndkleet og gjøre det fornuftige? Jeg slukte Unge lovende på NRK i ett jafs. Mens resten av huset lå og sov, satt jeg med blanke øyne i natten, konfrontert med min generasjons kollektive historie. «Unge lovende» forteller historien til alle oss som har snublet på veien mot drømmene.

Hvorfor er det så bra?

Komplekse karakterer

1. Fordi det er fantastisk deilig å kjenne at du virkelig bryr deg om karakterene på skjermen. At du sitter med fingrene krysset fordi man vil dem så inderlig vel, disse menneskene som lever i tankene dine lenge etterpå.

2. Elise, Nenne og Alex er komplekse nok til at de ikke kan beskrives som «den promiskuøse», «den pliktoppfyllende» og «den nevrotiske».  De er kort sagt mennesker på godt og vondt.

3. Fordi karakteren Nenne. For en formidabel skuespiller Gine Cornelia Pedersen er! Og for en fantastisk skildring av bipolar lidelse. Den snikende uroen som først slår oss som innenfor normalspekteret, før manien er et faktum, skjer nesten uten at noen får det med seg. Jeg får frysninger!

Ærlig om vennskap

4. Fordi ingen vennskap er komplette. Det er så deilig og befriende å se at vennskap mellom kvinner ikke må være enten hundre prosent lojale, romantiske og altoppofrende. Eller på den andre siden av skalaen, preget av bitching og sjalusi. Særlig bemerkelsesverdig er det å se hvordan ingen får med seg at Nenne mister fotfestet, fordi de er så opptatt av seg og sin egen normalt krevende hverdag.

5. Fordi alle som har vokst opp i et nabolag av «ordentlige familier», har førstehåndskjennskap til de typiske skandalene som utfolder seg bak lukkede dører, her representert gjennom Elises jævel av en kronisk utro pappa, og mammaen som velger å takle det hele med en god dose fornektelse og et nervøst smil om munnen. Tragikomisk og altfor normalt.

6. Fordi språket sitter som en kule, noe som sånn cirka aldri skjer i norske serier. Dialogene er troverdige, med tilstrekkelig bruk av engelske ord til at det blir akkurat så realistisk som det må være for unge mennesker i hovedstaden anno 2015.

Universelle temaer

7. Fordi det er godt å bli minnet på at det å være ung og lovende er forferdelig slitsomt. Selv om det var mye moro, var det langt fra like bekymringsfritt som alle skal ha det til. Takke meg til barneoppdragelse og vanvittige månedlige utgifter!

8. Fordi serien er en liten hyllest til dagens Oslo, med vakre bilder fra St. Hanshaugen og musikk fra P3s Urørt-artister. #stakkarsoss

9. Fordi, selv om dette er en serie med kvinnelige hovedkarakterer der mennene spiller biroller, oppleves serien universell. Dette er ikke en jenteserie om shopping og sjampanje. Det er en god serie, der hovedkarakterene tilfeldigvis er jenter i 20-årene. Den passer for alle! Ferdig snakka.

Vil du lese flere slike kommentarer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 19/11 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også