Hvem har mest omsorg for barna

- Hvorfor har det seg slik at familiene stort sett «velger» at mor tar mer av omsorgen for ungene?

"Det er ingen som tenker at de ikke er likestilte."

LIKESTILLING I HJEMMET: "De små og store valgene hver og enkelt av oss tar, fordi det passer best her og nå, henger sammen med hvordan samfunnet vårt er lagt opp ellers", skriver Anette Trettebergstuen.

LIKESTILLING I HJEMMET: "De små og store valgene hver og enkelt av oss tar, fordi det passer best her og nå, henger sammen med hvordan samfunnet vårt er lagt opp ellers", skriver Anette Trettebergstuen. Foto: FOTO: Getty Images

Publisert Oppdatert

Anette Trettebergstuen

  • 34 år
  • Sittet på Stortinget for Arbeiderpartiet siden 2005
  • Sitter i Familie- og kulturkomiteen
  • Valgt inn på Stortinget fra Hedmark fylke

KOMMENTAR:

«For oss passer det best at mor er hjemme.» «Jobben min er så krevende. Det er derfor best for alle at det er kona mi som tar ut det meste av permisjonen. Dessuten ønsker hun det selv og.» «Jeg har valgt å jobbe deltid for å få familiekabalen til å gå opp. Mannen min har ikke en jobb der det er mulig.» «Vi er helt likestilte og må få velge selv! For oss er dette det beste.»

Hørt det før? Jepp.

For en stund siden satt jeg på kafe med en venninne som vurderte å gå ned i stillingsbrøk, tiden strekker ikke til. Da jeg spurte om hvordan hun og mannen har diskutert seg frem til at det er hun som skal gå ned i stiling og ikke han, ble hun helt stille. Og rødmet. Det hadde de ikke. Hun hadde bare tenkt at det var lurest at hun gjorde det.

Likestilte

Det er ingen som tenker at de ikke er likestilte. Men hvorfor har det seg slik at familiene stort sett (joda, det er heldigvis mange unntak) «velger» at mor tar mer av omsorgen for ungene, jobber mindre og har mest ansvar for hus og hjem?

Er det en medfødt egenskap, eller et åpenbart ønske, da, siden så mange velger dette? Selvsagt ikke.

De små og store valgene hver og enkelt av oss tar, fordi det passer best her og nå, henger sammen med hvordan samfunnet vårt er lagt opp ellers. Og de blir sammen med alle andres valg til strukturer som påvirker samfunnet vårt i sin helhet. Jeg mener slett ikke at du og jeg skal måtte la samfunnsutviklingen styre når vi foretar små og store valg, men er det ikke interessant å se, og diskutere, hvorfor vi velger som vi gjør?

Valgfrihet

I likestillingsdebatter blir ofte valgfrihet brukt som argument. Politikken skal ikke styre folks valg, folk vet best selv, og må få leve livene sine som de vil. Selvsagt. Det siste er vel ingen uenig i.

Spørsmålet blir derfor: Hvordan sørger vi for å gi hver enkelt familie, hver enkelt mor og far, mest mulig valgfrihet?

Torsdag 14. april debatterte og vedtok Stortinget regjeringens likestillingsmelding.

I debatten kom den klassiske skillelinjen opp: Jeg nevnte som eksempel at det stort sett er mor barnehagen ringer til om barnet blir sykt og trenger å hentes.

Hvem ringer barnehagen?

Dette møtte motbør fra mine meningsmotstandere. For det er nemlig slik at foreldrene gir beskjed om hvilken av foreldrene som skal være kontaktperson når slike ting oppstår. Og dermed velger familiene selv. Nå er det riktignok ikke sånn at det er noen systematikk i at barnehagene ber foreldrene oppgi hvem som skal ringes, men la gå, det er åpenbart sånn i noen barnehager. Og kunne jeg da virkelig mene at det var feil valgt av foreldrene når de ba om at mor skulle ringes hvis barnet ble sykt? Nei. Selvsagt ikke.

Men dette eksemplet viser veldig godt at vi fortsatt ikke klarer å se på en mamma og en pappa som like gode omsorgspersoner.

Likeverdige omsorgspersoner

Hvorfor velger de fleste at det er mor som skal ringes til? Hvorfor tar mor ut mest permisjon? Hvorfor må mange fedre slite for å ta ut mer enn pappakvoten? For mange handler det om et enkelt regnestykke: Familien vil sitte igjen med mindre penger dersom far er hjemme mer enn kvota.

Men det handler også om at vi ikke har kommet dithen at kvinner og menn virkelig anses for å være likeverdige omsorgspersoner.

«Tull, det er klart mor og far er likeverdige!», tenker kanskje du.

Ja, det tenker jeg også.

Likevel er det disse strukturene som fortsatt ligger i bunnen og som er med på å påvirke valgene vi tar.

Politikken

I denne statistikken finnes det menn som ikke får lov til å være pappaer så mye som de vil, og kvinner som egentlig kunne tenke seg å jobbe mer.

Det er derfor en politikk som har med seg et blikk på likestilling er så viktig.

Selv om dette er på stell i akkurat din familie.

For vi må fortsatt forsøke å utligne de ulemper menn har med seg i kampen om omsorgsrollen. Da trenger de rettigheter. Et argument for sjefen sin som lurer på hvorfor de ber om flere måneder fri. Pappakvote. For at fedrene kunne stille likt med mødrene.

Ikke bare i festtalene - men i praksis.

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning