- Du er vel ikke sånn ordentlig jøde, vel?

KOMMENTAR:

- Jeg kommer aldri til å bli vant til reaksjonene jeg får, når jeg forteller folk at dette tilsynelatende normale mennesket foran dem – er jøde.

Enkelte ganger kunne jeg nok like gjerne sagt: «Jeg ble kidnappet av aliens da jeg var 12 år» og fått samme reaksjon.

Jeg heter Linn og jeg er nyutdannet pedagog. Jeg har en langhåret dvergdachs som heter Cava, en knallgrønn sykkel som burde vært smurt og jeg er jøde.

Min oldemor het Sarah Zlatchefsky og min oldefar het Mordechai Axelorod. Oldemor ble født i Yelisavet i det som nå er Ukraina, og oldefar ble født i Vilna i det som nå er Litauen. Lenger bak på familietreet glitrer jødiske navn som Moishe, Chaya, Alec og Sonia, noe som gir min jødiske identitet dype røtter.

Antisemitt

Min mormor, Selena Axelrod Winsnes, er født og oppvokst i New York og Michigan. Hun har selv fortalt hvordan hun i voksen alder angret på den skammen hun følte over egen jødedom som ung pike i New Yorks gater. Hun irriterte seg over at hennes foreldre var sekulære, og at hun som følge av dette falt utenfor det jødiske miljøet, samtidig som hun kjente på antisemittisme fra samfunnet for øvrig.

Jeg husker spesielt en samtale vi hadde sommeren 2013 hvor mormor erkjente at hun selv var antisemitt som ung, og beskrev hvordan hun ikke kunne fordra sin brors navn Murray. Det hørtes for jødisk ut så mormor omtalte han konsekvent for Mike.

Etter hvert som mormor ble eldre lærte hun å elske sin jødedom. Hun angret til den dagen hun gikk bort at hun ikke hadde holdt sin jiddisch ved like, og at hun ikke hadde funnet ut mer om sin families skjebne under andre verdenskrig.

Personlig jødisk identitet

Mormor har vært opptatt av å føre tradisjonen og kulturen videre til oss barnebarna, men har samtidig vært tydelig på at vi skal få skape vår egen jødiske identitet. Om vi ønsker.

Jeg har lyst, men det er utrolig vanskelig å forklare hva jødedommen betyr for meg. Min jødedom sitter i magen, i ryggraden og i blodet. Min jødedom er mormor. Den er chanukka og torah, challah og latkes, klezmer og Spellemann på taket. Den er Vilnius og hanskemaker-oldefar. Den er å kjenne meg som meg, uten at jeg nødvendigvis klarer å forklare det på noen annen måte.

Jødedommen er ikke en stor del av min hverdag, men den dukker opp med ujevne mellomrom.

Venner reagerer

Det sved da jeg ble spyttet på skoen på vei ut av 20-bussen, etter at to menn hadde stirret hardt på Davidstjernen min hele veien fra Ullevål Sykehus til Sagene. Det kan ha vært tilfeldig, men det føltes virkelig ikke sånn.

- Jeg skulle drite der gutta dreit

Azi var en 149 cm høy muslimsk kunstskolestudent da hun begynte treningen for de myteomspunnede britiske spesialstyrkene SAS.

Det svir når en kamerat hamrer løs verbalt om at jødene styrer verden generelt, og Usa spesielt. Det svir når jeg må motbevise eldgamle konspirasjonsteorier om den evig griske jøden, og når jeg må påta meg ansvaret for Israels handlinger.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Da blir jeg hard i blikket, dyp i stemmen og føler et veldig behov for å stå opp for meg selv. Det viste seg kjapt at kameraten min, på tross av at vi sitter i min leilighet, at jeg nesten alltid går med Davidstjerne og har den jødiske lysestaken menorah stående midt i stua, ikke visste at jeg var jøde. Han ble latterlig sjokkert. Jeg kan igjen vise til «jeg ble kidnappet av aliens»-reaksjonen. Stemningen mellom oss ble aldri den samme.

Noe fremmed

Det svir når jeg får spørsmålet: «Går du med den stjerna fordi du er jøde eller av en eller annen merkelig grunn?» på fest. Jeg kunne fortsatt, og fortalt om den godt voksne mannen på et utested på Grünerløkka som så meg inn i øynene en kveld jeg var på byen og sa: «Jeg hater tre ting. Muslimer, negre og jøder», men jeg blir for sliten. For matt.

Det jeg nevner her kan av mange avfeies som ufarlig og bagatellmessig. Samtidig kan vi ikke ignorere at slike opplevelser bunner i at ordet jøde fortsatt forbindes med noe utenfor normalen. Noe fremmed. Noe negativt.

Ville vært død

Jeg er jøde. Gjør det meg unormal, fremmed og verdt å se ned på? Hadde jeg blitt født et annet sted, eller 80 år tidligere hadde jeg etter all sannsynlighet vært død. Drept. Over 60 prosent av Europas 9,5 millioner store jødiske befolkning ble utslettet i årene mellom 1930 og 1950.

Det er en så syk tanke, men likevel er det en tanke som bor i meg. Jeg eier den. Hadde ikke oldefar flyttet fra Vilna, hvor mer enn 90 prosent av den jødiske befolkningen ble drept mellom 1941-44. Hadde ikke morfar deltatt i Milorg og motstandskamp her hjemme. Hadde ikke Hitler tapt krigen. Hadde mormor og morfar flyttet til Wien, Paris eller Praha i stedet for Rælingen.