«Takk, Per Arne, for at du minnet meg på at det skal så innmari lite til for at verden blir et bedre sted å være»

KOMMENTAR:

Jeg skriver vanligvis ikke alvorlige ting. Det meste av det jeg skriver er nesten som lettbeint terapi å regne; selvironisk visvas som bare blir til noe  morsomt og noen ganger litt kleint og ifølge min far litt i overkant ærlig.

I tillegg finnes det utrolig mange flinke mennesker der ute som tar seg av de alvorlige tinga; som formidler viktige saker på en rørende måte, som fremmer verdier og meninger om ting rundt seg på en slik måte at jeg føler meg som et mer opplyst menneske etter å ha lest det.

Men i dag har jeg ikke tenkt å skrive lettbeint terapi, i dag vil jeg forsøksvis formidle noe jeg virkelig brenner for, noe jeg er veldig opptatt av, noe som preger meg i hverdagen min og som jeg håper jeg kan gi til deg som leser dette:

At du også tenker etterpå at det var rørende eller viktig eller at du sågar føler deg mer opplyst (selv om det er å sikte forbanna høyt, jeg ser det...)

Vil skrive om Per Arne

Denne gangen vil jeg skrive om Per Arne. Per Arne selger =Oslo utenfor nærbutikken min. Så lenge jeg har bodde her, har han stått her, utrettelig og stolt sier han til hver eneste som passerer "kjøp =Oslo! Ha en fin dag!" - om folk som passerer kjøper eller ei.

Jeg veit at han har vært rusfri i 13 år, jeg veit at han har jobba blodhardt for å komme dit han er i dag.

Jeg veit at han holder med Liverpool og Vålerenga og at han vært på Ullevål en gang eller to for å se laget sitt kjempe om en seier. Jeg veit at han har supporterkortet til den norske Liverpool-klubben på innsida av lommeboka si, sånn at når han åpner den for å ta ut vekslepenger, så kan han stolt vise det frem til de som vil se.

Jeg veit at han bor i min bydel  og har vokst opp der og flytta og kommet seg tilbake til sine barndoms gater fordi det er her han føler seg hjemme og hører til.

Og så veit jeg en ting til; han tar ingenting for gitt. Det skjønte jeg i går.

God kundeservice

Da kjøpte jeg fem julebøker av han. Han hadde fått telefonnummeret mitt fordi han måtte vite på forhånd hvor mange bøker han skulle ta med til meg.

"Hei, det er Per Arne =Oslo her. Hvor mange bøker ville du ha? Håper vi sees i ettermiddag utenfor Coop. Varm hilsen Per Arne".

Jeg stoppet opp midt i en vanskelig sak på jobben og tenkte at det var da veldig hyggelig gjort, at han ikke hadde glemt at jeg sa på mandag at jeg ville kjøpe fire-fem bøker av han. Jeg skrev tilbake at jeg trengte fire-fem og at vi sees mellom fire og halv fem.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Halv fem kom jeg.

"Der er du jo! Jeg løper inn på varmestua mi og henter posen din!"

Han løper inn på nærmeste kebabsjappe, er tilbake på en blunk. Vi slår av en prat mens jeg betaler via sms. Jeg takker pent og påpeker at dette var da ekstraordinær god kundeservice! Han ser ned i bakken.

Rørt over ros

Jeg haster hjem, lager middag og mens pastaen koker, lager jeg et innlegg på Facebookgruppa til bydelen min, og reklamerer for Per Arne utenfor Coop, oppfordrer folk til å kjøpe =Oslo av selgeren «vår», at han yter ekstra god kundeservice.

Det går ikke så lang tid før Per Arne selv svarer på innlegget mitt. Han er rørt og glad og takker og takker for hyggelig tilbakemelding, og jeg skriver at det bare skulle mangle om han ikke skulle få ros for jobben han gjør.

En erkjennelse

Og da skriver Per Arne at årene med rusmisbruk og et tøft liv gjør at han ikke får ros, at han ikke er vant til at folk sier hyggelige ting om hans innsats eller han som person.

- Jeg har bevisst gått med langermet genser fordi jeg er redd for å bli forhåndsdømt

Anne (24) viser ikke fram arrene etter selvskading på jobbintervju.

Tenk på det da?? Det slår meg i magen og hjertet med knyttneve når jeg tenker på det. Utenfor nærbutikken min står det en mann og selger et blad og hilser blidt på alle og gjør ikke en flue fortred og får aldri ros?

Jeg lurer på hvor mange andre som også står utenfor en eller annen nærbutikk og aldri får ros. Hva gjør det med et menneske?