Ann Cathrin Andersen

Ann Cathrin Andersen

  • 28 år.
  • Sosiolog og (nesten) psykolog.
  • Bor i Oslo.
  • Jobber som frilans skribent/journalist.
  • Skriver bok; roman om livets elendighet.
  • Driver blogg om psykologi; www.anncathrina.com.

KOMMENTAR:

Per i dag har jeg ikke barbert meg noe sted på flere måneder, og når jeg står naken i speilet på badet, tenker jeg to ting;

1. Se på meg ´a, hvor naturlig jeg er! Jeg er kul.

2. Oi, det er ganske svart det håret her. Vil det synes gjennom den hvite skjorta?

Hvorfor er det så vanskelig å omfavne kroppen sin som den skal være? Hvorfor blir jeg flau dersom noen ser at jeg har hår under armene når jeg velger det selv?

Jeg er nemlig kommet i trassalderen. Kjønnstrassalderen.

Hårene på leggene

Som liten hadde jeg langt, flagrende hår, fordi - det var jo det jenter hadde. Og da jeg ble 13-14 år oppdaget jeg at hårene på leggene ikke skulle være der.

Jeg så mamma komme ut av dusjen, og ble stående å stirre. På kroppen, kvinnekroppen. De voksne puppene og de hårløse leggene. Magen var ganske flat til å ha fått tre barn, men du kunne se at hun var en mor, hun hadde hår nedentil og litt under armene.

På samme tid var jentegarderoben på skolen preget av pubertal forandring. Fra det økende omfanget av kroppshår til det totale fraværet. At vi fikk hår på leggene, under armene og på underlivet var et tegn på at vi sakte, men sikkert forandret oss til kvinner. Men før jeg visste ordet av det var alt håret borte, og vi så ut som småjenter igjen.

Ekkel

Jeg spurte mamma om hva jeg skulle gjøre med de røde nuppene som oppstod rundt bikinilinjen og hun svarte; slutte å barbere deg. Jeg var 15 år og hadde en eldre kjæreste. Selvfølgelig kunne jeg ikke slutte å barbere meg, jeg visste ikke helt hvorfor, men jeg kunne ikke. Da ble kroppen min ekkel, skitten. For ikke å snakke om mandig.

Vi går ikke i demonstrasjonstog annet enn det påtvungne 8. mars-toget, vi protesterer ikke mot kapitalismen og atomvåpen, biter i oss mangelen på likelønn og tør ikke spørre mannfolka på jobben hva som står på lønnsslippen deres sammenliknet med vår.

Opposisjon

Vi snakker litt om ting som opprører oss, prøver å stemme på det mest passende politiske partiet og lar det gå, helt til vi blir dritings og ytrer meningene våre høylytt på uteserveringen. Så lar vi det bli med det òg.

Eneste måte å opponere på som ung kvinne i byen i dag er å ha synlig hårvekst. Og jeg opponerer! Jeg har så lyst, jeg er så sint på samfunnet som sier at jeg ikke er sexy om jeg ikke barberer bort håret som gror naturlig på kroppen min.

Jeg prøver å være hippie, men samtidig omfavne samfunnsnormene, jeg prøver å ikke tjene penger og samtidig ha dyre klær uten synlig merkelapp.

Jeg vokser leggene i stua mens jeg ser på serien GIRLS og glorifiserer skuespilleren Jemima Kirke; hun vakre, usminkede dama med hår under armene som er rappkjeftet og allikevel ansett som sexy og feminin.

Sabine Glanville

- Being hairy isn't scary

Da Yasmin (19) la ut bilder av sin hårete kropp, gikk internett i spinn.

Sexy - med hår

Nei, nå er det nok! Jeg kan faen meg også være sexy selv om jeg har hår, tenkte jeg en dag.

Så, når jeg står på badet i dag og ser på den nye kroppen, som faktisk ser ganske annerledes ut, blir jeg stolt, men allikevel redd for å ikke være sexy. Dette er grunnen til at jeg nå kjønnstrasser.

Det var like før jeg postet et bilde av mine ubarberte armhuler på Instagram her om dagen, sekundet før jeg trykket på publiser-knappen, trakk jeg det tilbake og slettet det. Jeg trodde jeg var kulere enn dette, men det er jeg tydeligvis ikke. Jeg klarer jo ikke å være komfortabel med det, og jeg klarer ikke at andre skal se dette. Ennå.

Det første bildet

Hvorfor er jeg så forbanna redd for å ikke bli likt for utseendet mitt? Og hva faen skjedde med at naturlig hårvekst på et par generasjoner er blitt usexy, ustelt, ekkelt?

Nå er jeg lei. Nå må jeg skjerpe meg. Jeg skal gi kjønnstrassen min fritt spillerom. Her kommer derfor det aller første bildet av hva som skjuler seg under armene på genseren min.

Kanskje får dette kjønnstrasset meg til å føle meg mer som en kvinne, og ikke minst - tenk om jeg klarer å gi faen, å la forventningene til kvinnekroppen eksistere uten at jeg lar meg påvirke like mye som i dag!

#kjønnstrass

Dersom du vil følge fremveksten og se om jeg tør å være like modig når sola kommer for fullt og ingenting skjuler armhulene - ta en titt på instagram-profilen min; @acathrin. Og aller helst, hvis du vil være med å la det gro - ta et bilde og merk kvinnearmen din med #kjønnstrass.

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!