KOMMENTAR:

- Ei jente som har brødre er spesielt heldig. Det er riktignok ikke samme type flaks som å vinne full pott på kasino eller å finne perler i østersene du spiser til lunsj.

I stedet er det et varmt og stødig hell, som å aldri måtte vente mer enn tre minutter på en buss, eller å ha på seg spesielt behagelige sko.

Jeg har tre yngre brødre, to som er høye og en som er lav. De høye bruker halve tida si på å erte han som er lav.

Den andre halvdelen brukes på å få hjernerystelse i møte med dørkarmer og/eller å ligge som lommekniver i z-form i altfor små senger.

Han så ut som Gandalf

Den lave broren min er stort sett den som vinner - for han er den eneste med egen bil.

En sommer kjørte han oss alle rundt i Brighton, iført solbriller, med vinduet ned og The Prodigy på stereoen, mens de to høye brødrene satt sammenkrøket i baksetet med knærne rundt ørene.

Den lave broren kjederøkte rullings mens han kjørte, noe som fikk de høye til å hoste. Som straff begynte den høyeste broren min å røyke pipe. Den lave poengterte at det fikk ham til å se ut som Gandalf.

Caitlin Moran, Caitlin Moran spaltist i Kvinneguiden, lykken er å ha en bror, brødre, søskenfellesskap, feminisme

Caitlin Moran (40)

  • Prisvinnende britisk journalist, forfatter og programleder.
  • Oppvokst i Wolverhampton, som eldst av åtte barn.
  • Har skrevet de bestselgende bøkene How to build a girl, Kunsten å være kvinne, Moranthology og The Chronicles of Narmo.
  • Gift, to barn.
  • Vinner av blant annet Årets Spaltist, Årets Kritiker og Årets Intervjuer av British Press Awards, Årets Spaltist av London Press Club og Årets Kulturkommentator av Comment Awards.

  • Fast spaltist i Kvinneguiden.

"Vel... da blir du...Bilbo", svarte den høyeste, mens han tok et drag av pipa. "Kjør, hobbit-sjåfør. Hobbit-sjåfør...bitch."

Jeg prøvde å stoppe kranglingen ved å påpeke at Gandalf var en gedigen dust.

Det endte med at vi stoppet bilen på promenaden og løp etter hverandre, mens vi nesten tryna fordi vi lo så fælt.

Fordeler med brødre

Lykken til en kvinne som har brødre, er at hun henger med gutter - uten å være ei jente.

Brødre tenker ikke på søstre som jenter. Og søstre tenker ikke på brødre som gutter.

Isteden oppdras alle i samme valpeseng, alle krangler om å dytte melkete snuter ned i samme bolle, alle sovner i en svær haug av armer og bein. Når dere er sammen, er dere bare "gjengen", en familie hvor etternavnet er viktigere enn han eller hun. Vi var alle Moran.

Med disse første guttene du blir kjent med, sensurer du ikke hvordan du snakker, du sier ikke kun det jenter "bør" si til gutter. Det er ingen frykt, ettergivenhet eller flørting.

Du kler deg ikke annerledes for dem, du oppfører deg ikke annerledes når dere er sammen.

Du hadde ikke visst hva du skulle gjort - for du vet ikke at gutter er annerledes enn jenter. Hvor annerledes kan de være? Du har sett dem le av 'Allo 'Allo, du har sett dem ligge med feberhete øyne, og du har sett dem gråte da hunden måtte avlives, akkurat som du gjorde.

Dere har falt ned fra trær sammen. Da du klatret opp på taket til skuret fulgte de etter, og da de klatret over gjerdet til et forlatt hus, fulgte du selvfølgelig etter.

Du stoler på gutter og de stoler på deg. Du synes det er like greit å sjefe over en bror som en søster.

Snakker du annerledes til dem? Nei. Faktisk, når du blir eldre, så snakker du mer med dem om tamponger og menskramper og bhåer, jo mer de ber om å få slippe. Og du bruker det ekleste og grusomste ordforrådet du klarer å oppdrive.

Du overbeviser deg selv om at du gjør deres fremtidige kjærester en tjeneste. Det gjør du.

Å hjelpe en gråtende tenåringssøster

Jeg gjorde brødrene mine til onkler tidlig.

Da min første datter ble født, var Eddy 20, Jimmy var 11 og Jo var ni, og de var to år eldre da nestemann kom. De var fantastiske barnevakter.

Og derfor er det spesielt heldig for en kvinne å ha en bror, for det betyr også at en gutt har en søster.

Det er noe rørende ved unge menn som passer på bittesmå jenter. Tenk deg synet av dem på vei til barnehagen, med en ballerina som ler hysterisk på skuldrene og en bitteliten rosa matboks i hånda.

De insisterte på å kalle døtrene mine "Bernard" og "Dave". "Hvis noen får deg til å grine, Dave, skal vi knuse dem", sa de til det bittelille, rundfjesede barnet, som satt på fanget deres med øyne som gikk i kryss.

De ga meg samme løfte ti år tidligere, selv om vi alle visste at den eneste hevnen de ville klare å utføre var å stjele pappas luftpistol, ringe på fiendens dørklokke og skyte gjennom brevsprekken på vedkommendes kjønnsorganer.

For hva annet kan en ni år gammel gutt tilby seg å gjøre for å hjelpe sin gråtende tenåringssøster, som har kommet hjem fra sin slemme kjæreste med brennmerker på armen?

Da henter du den lille pistolen og lager modige planer.

Gjort meg uredd

Brødrene mine har gjort meg evig uredd menn. Jeg var uredd første dag på jobb på et kontor fullt av brautende menn.

Ved behov har jeg dratt til dem - slik jeg pleide å dra til brødrene mine.

Ute er jeg ikke redd for guttegjenger med hodet gjemt i hettejakka - jeg ser bare Eddie som pleide å henge på gatehjørner med hettejakka si, og jeg smiler til dem.

Og når de smiler tilbake - overrasket og forvirret - så skjønner jeg hvor sjeldent tenåringsgutter blir smilt til. Tenåringsjenter må gjennomgå dritt, men det må også tenåringsgutter.

Og derfor er det spesielt flaks for en kvinne å ha en bror, -for det betyr også at en gutt har en søster.

Anthony Lloyd/Jack Hill/The Times/News Syndication

Vil du lese flere kommentarer fra Cailtin Moran?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!