Finalistene i Kvinneguidens skrivekonkurranse

Her er finalistene i Kvinneguidens skrivekonkurranse

Kvinneguidens skrivekonkurranse fikk overveldende respons.

OVER 100 BIDRAG: Her er noen av finalistene i Kvinneguidens skrivekonkurranse.

OVER 100 BIDRAG: Her er noen av finalistene i Kvinneguidens skrivekonkurranse. Foto: FOTO: Privat & Tore Hegdahl

Publisert Oppdatert

I jakten på nye, kvinnelige stemmer fikk Kvinneguiden inn over 100 bidrag, fra engasjerte, skriveglade damer over hele landet. Kommentarene har stått på trykk i hele sommer og viser hvor engasjerte og velformulerte norske kvinner er.

Nederst i artikkelen kan du stemme på DIN favoritt.

Hverdagsskildringer

"Som om ikkje stolen og den nakne kusa di var nok. Som om ikkje bøylane du kvilar leggane dine i var toppen av alt som er pinleg og grusomt. Du må pinadø kome nærare også.

Og korleis gjer du det, der du sitjeligg med føtene i to bøylar? Jau, du må jukke deg nedover stolen. Med kusa fyrst. Jukk, jukk, jukk, justere litt, så kjem du lenger ned på stolen.

Endå nærare dette framande mennesket med ditt potensielt luktande, potensielt dritstygge, potensielt avskyelege underliv.

- Er det greitt?

- Nei, litt til."

Det overordende temaet for skrivekonkurransen var kvinneliv, og vi lo så vi gråt av Ane Barmens gjenkjennende beskrivelse av møtet med gynekologstolen.

Andre gode hverdagsobservasjoner kom fra Mari Aarbakke som skildret smerten vi alle har følt når vi går på høyhelte sko en hel dag, Ina Pedersen beskrev hvordan enkelte får fnatt når hun forteller at hun ikke drikker alkohol og Eline Wærp fikk SATS til å ta ned kleskode-plakater fra treningsenteret.

Livet som mor

Morsrollen er en viktig del av mange kvinneliv, og noe flere av bidragene touchet innom. Ina Widerø fortalte åpent om hvordan det føltes å slite med å amme barnet sitt, Emilie Bjørgan skrev et brev med kloke, selvtillitsbyggende ord til datteren, mens Eva-Mari Andersen tok et oppgjør med perfeksjonsjaget blant mødre.

Ingrid Kristiansen beskrev en annen avkledd hverdagssituasjon vi nikket humrende til, med sin skildring av sexlivet etter fødselen:

"Skal du for eksempel ha på deg BHen med ammeinnleggene, eller skal du ta den av? Det spruter jo melk hvis han tar på brystene. Det blir fort klissete i sengen, og ikke på en sexy måte. Er det ekkelt for ham å få morsmelk i munnen?

Brystene er ømme og du har egentlig ikke så lyst til at han skal ta på dem. Kan du si det? «Dette området er stengt», liksom?"

Morsrollen er også politisk, noe Cathrin Svanevik Frøyen viste med sin beretning om å være alenemor på overgangsstønad, mens Janne Reitevold tok til orde for å tillate eggdonasjon for infertile.

Mistet sønnen

Marte Oline Siem-Pettersen er en mor som opplevde alle foreldres mareritt da sønnen Loke, døde i mai i år. Hun skrev om hva du aldri skal si til en mor som har mistet et barn.

- Det var godt å ''få det ut'', samtidig som jeg tror at det hjelper omgivelsene at jeg er åpen om temaet. Alt blir mye enklere når jeg gjør alle oppmerksom på hva som er godt og ikke godt å høre, og ikke minst at det bare er å ta kontakt, forteller Siem-Pettersen. Kommentaren hennes er hittil delt over 6700 ganger på Facebook.

- Reaksjonene har vært nesten utelukkende positive. Mange har takket meg for at jeg har skrev det, og har sagt at de skal ta det med seg videre. Jeg har også fått reaksjoner i lokalsamfunnet, nå får jeg oftere en klem i butikken eller støttende ord. Jeg synes det er godt å høre, og at det fungerer i ''praksis'' og gjør at flere tar kontakt, viser at artikkelen har hjulpet, forteller Marte Oline Siem-Pettersen.

Samfunnsengasjement

Noen av skribentene kastet blikket på vår rolle i verden. Linn W. Rosenborg skrev om å være jødisk, Eva-Mari Andersen undret på hva hun skal si til sønnen om romfolk de møter utenfor huset sitt, Ina Libak minnet om at vi alle kunne vært asylsøkere, mens Helle Cheung reflekterte rundt hvor heldige vi er (også når barna våre er syke) for at vi er kvinner i nettopp Norge.

Kristiane M. Hansson benyttet Kvinneguidens skrivekonkurranse til å belyse både et samfunnsproblem og en personlig skjebne i sin tekst om det var å være datter av en mor med spiseforstyrrelse.

- I utgangspunktet er det rart og litt skummelt å dele såpass personlig fra eget liv. Men dette var ingen impulshandling. Jeg har lenge tenkt på å skrive om disse usunne mekanismene som styrer samfunnet vårt. Det er grunnleggende meningsløst at en så stor brøkdel av oss må kaste bort livet sitt med å stresse med mat og kropp.Da denne muligheten dukket opp, føltes det riktig å skrive om min erfaring og å sette dette i et større perspektiv. Hvis du ønsker endring må du begynne med deg selv, og dette var mitt foreløpige bidrag, forteller Kristiane.

Hun beskriver responsen som overveldende og udelt positiv.

- Det at psykiater Finn Skårderud og Villa SULT, Institutt for spiseforstyrrelser, valgte å publisere teksten på sin Facebookside, gjorde at budskapet ble ytterligere spredt. Det er prisverdig og viktig at Kvinneguiden har lagt seg på en linje der dere lager stoff som ikke ytterligere skaper et kroppspress.

- Hva var den fineste tilbakemeldingen du fikk?

- En mamma skrev at hun selv hadde hatt spiseforstyrrelser i mange år og syntes det var så vanskelig å snakke med barna om dette. Å lese at teksten hadde berørt henne sterkt og at den ga mot og håp til endring, rørte meg veldig.

Vil du skrive for oss?

Så gratulerer til alle finalister - og takk til hver eneste en som sendte inn sitt bidrag.

Dersom du har lyst til å skrive for oss, er vi alltid på jakt etter nye, kvinnelige stemmer. Send oss en epost på [email protected]


Her er poll:
 

Gikk du glipp av noen? Her kan du lese alle bidragene i skrivekonkurransen:

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning