På tide at jenter lager porno på jenters egne premisser?

KOMMENTAR:

Det høres kanskje ut som en selvmotsigelse, eller som et nytt og trendy påfunn fra nyliberale millenials: Feministisk porno.

Vi står angivelig ovenfor en bølge av den. Det siste tilskuddet er på print, et lekkert rødt magasin, med minimalistisk design – som har fått det villedende navnet ”Math.” Tittelen spiller på det skambelagte ved å konsumere porno, samtidig som det kanskje søker seg tilbake til en tapt uskyldighet.

Dagens mainstreamporno er langt fra uskyldig. Den er hard og eksplisitt, laget av og for menn. Kvinner er som regel redusert til et instrument for mannens nytelse. Legg til det faktum at pornobransjen er pill råtten, og du har fort et feministisk problem hvis du faller for fristelsen til å la deg forføre ned i internetts mørke skyggedal.

Paradokset er at kvinner konsumerer porno likevel. Ofte med en vond bismak.

Ikke kvinnefiendtlig

Her er et tips, ikke se dokumentaren ”Hot girls wanted ” på Netflix hvis du har lyst til å fortsette å surfe porno uten dårlig samvittighet.

Redaktøren av Math, feministen Mackenzie Peck, har uttalt at de vil at konsumenten skal føle seg trygg på hvor og hvordan pornografien lages, litt som den organiske matbevegelsen for porno. Tanken er at porno ikke nødvendigvis trenger å være kvinnefiendtlig.

Feministisk porno er utvilsomt radikalt, men det er langt fra et nytt konsept. Man må helt tilbake til begynnelsen av 80-tallet og de sagnomsuste ”sex wars” for å finne opphavet til den. Den gang var det steile fronter mellom de såkalt ”sexpositive” feministene og pornomotstanderne med Andrea Dworkin i spissen.

Diskusjonen om hvorvidt porno per definisjon er kvinnefiendtlig eller om det kan være seksuelt frigjørende, går fortsatt en kule varmt i feministiske miljøer. De sterkeste stemmene innad i de feministiske miljøene er og har vært pornomotstandere.

Kvinners tenningsmønster

Pioneren Candida Royalle, var en av de første som insisterte, tross motstand fra både pornobransjen og andre feminister, på å lage porno med en kvinnes tenningsmønster i tankene. Royalle er kjent for mer narrative filmer, og for å ha kuttet ut en av pornoens fremste varemerker, nemlig utvendig ejakulasjon.

- Oslo jentekor kom innom og sang for alle de små kroppene som lå og kjempet

Helena om jula da hun ble voksen.

Uhørt mente pornobransjen, men faktumet er at filmene hennes, som dessuten er mer narrative en de grafiske hardpornofilmene som dominerer markedet i dag, fortsatt selger.

Marked for annen porno

At markedet for kvinneorientert porno ikke på langt nær var mettet, forstod den svenske regissøren Erika Lust da hun begynte å jobbe i bransjen på midten av 2000-tallet. Hun ble forbløffet over hvor liten fokus det var på kvinnens orgasme og på autentisk nytelse, og har nå slått seg opp som den mest kjente feministiske pornoregissøren i vår tid.

Nettpornogiganten Pornhub gjorde en undersøkelse for et par år siden der de fant ut at lesbesex tronet på listen over hyppigst brukte søkeord. Lesbesex er et av få steder i mainstreamporno der man er fri fra hardhendt håndtering av kvinner som ikke stemmer over ens med hva kvinner - som regel - setter pris på.

Kontroll over pornoen

Lust ser på seg selv som en aktivist, hun mener det er på tide at vi ikke bare står og ser andre definere vår seksualitet for oss, men at vi tar kontroll og lager porno! Porno er tross alt blitt den primære seksualundervisningen for våre barn.

Klart kvinner har sex for nytelsen!

Kvinner og menn er ikke så ulike som du kanskje tror.

Det samme mener aktivist og pornogründer Cindy Gallop, som lanserte nettsiden Makelovenotporn i 2009, i et forsøk på å knuse hardpornoens myter om sex, og samtidig gi folket et alternativ. På Makelovenotporn kan man leie videoer for tre uker av gangen til prisen av 5 dollar. Det er en litt merkelig blanding av aktivisme og porno som preger siden.

Fokuset på tekst i kombinasjon med filmeleie føles litt som å være en ung gutt som blir oppdratt av en eldre, kåt kvinne om hva kvinner egentlig vil ha. Gallop har forøvrig også vært åpen om sin apetitt på unge menn.

Samtykke

Så er feministisk porno kjedelig og pertentlig?

Ikke nødvendigvis. Regissører som Tristan Toarmino og Nenna produserer BDMS, men inkluderer samtidig intervjuer på forhånd, der det er fokus på samtykke, slik at man vet at alle er med på leken.

Selvsagt har man aldri en garanti for noe som helst, men all den tid porno ikke ser ut til å forsvinne med det første, kan det tenkes at man må våge å åpne opp for etisk porno, om det i det hele tatt finnes.

Så gjenstår det vel bare å se om folk er blitt så skamløse at de orker å betale for kvalitetsporno. For det er jo den store haken, revolusjonen er ikke gratis.

Vil du lese flere lignende saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 08/12 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.