parforhold, samliv, Parterapeut Dimitrij Kielland Samoilow

Dimitrij Kielland Samoilow

  • Født 1971
  • Psykologspesialist med fordypning i klinisk voksenpsykologi og klinisk familiepsykologi
  • Arbeider ved Enerhaugen familievernkontor
  • Underviser i familieterapi ved Universitetet i Oslo.
  • Kommentaren er basert på innholdet i boken hans Kunsten å elske

KOMMENTAR:

Det er ikke alltid lett å holde ut med den du elsker. I perioder går det helt av seg selv, mens du andre ganger må bli kreativ for å ikke surre deg inn i negative mønstre.

Noen ganger kan små grep gjøre en stor forskjell.

Det er selvfølgelig ingen par som gjør alt på denne listen hele tiden. Men kanskje du plukker opp en nyttig ide som hjelper akkurat deg her og nå.

•      Kunsten å tåle avhengighet: Mennesket er et av de pattedyrene som senest blir i stand til å klare seg alene. Derfor har vi et innebygget behov for å være knyttet til noen, og det har vi hele livet. Å elske betyr derfor også å tillate deg å være avhengig av din partner. Ja visst er det skummelt. Det er normalt å være litt redd i blant når du elsker.

•      Kunsten å kjenne sine triggere: Når ting skurrer, vet du nok hva som irriterte deg med din partner. Men mellom det din partner gjør og det du gjør ligger en følelsesmessig reaksjon. Den handler ofte om at din partner er viktig for deg. Bli kjent med den følelsen som kommer rett før du blir kritisk, trekker deg vekk eller lignende. Det erdin følelse. Du kan ta ansvar for den. Det er en stor forskjell om du sier: «Jeg ble taus fordi du var så kritisk» enn å si «jeg ble taus fordi jeg kjente meg avvist.»

•      Kunsten å se sitt eget bidrag: Det er lett å se den andres feil når ting går galt mellom dere. Og det er lettest i verden å informere partneren om partnerens feil. Neste gang dere har en konflikt, forsøk å snu på det. La din partner heller få vite at du ser ditt eget bidrag i konflikten: «Jeg skjønner godt at du ble defensiv - jeg var jo ganske kritisk akkurat nå.»

•      Kunsten å ta en pause: Når dere er uenige, så kan det kjennes veldig viktig å få sagt fra om ting der og da, og bli ferdig med det. Men det er det ikke. Når konflikter når en viss temperatur, så blir ingenting løst. Det er lov å ta en pause og prøve på nytt når dere har tenkt dere om og roet gemyttene.

•      Kunsten å bryte et mønster: Hvis du har vært sammen med din partner en stund, så er det gode sjanser for at du vet nøyaktig hva du kan gjøre for å snu en harmonisk stemning så den surner. Når du vet om et mønster, kan du planlegge å bryte det. Hva om du gjør noe annet neste gang?

•      Kunsten å være sårbar: Det er skummelt å la noen bety ekstra mye for deg, særlig hvis du ikke har så gode erfaringer med det fra tidligere. Du blir sårbar. Du kan være fristet til å dekke over denne sårbarheten, og skjule det for din partner. Men hvordan skal dere da komme nær?

•      Kunsten å være tilgjengelig: Ditt medfødte behov for tilknytning har utstyrt deg med en radar. Den sjekker hele tiden om partneren er der for deg – både fysisk og følelsesmessig. Hvis partneren virker for fjern, så skaper det uro. Så hjelp hverandre – pass på å være tilgjengelig for hverandre. Det er ikke nok at du bare er på samme sted som partneren din. Når din partner henvender seg til deg og du svarer halvbevisst mens nesen din er vendt mot iPaden, så gir du et signal om at du egentlig ikke er tilgjengelig. Legg vekk iPaden. Hør på partneren – hør partneren ut og vær sikker på at du har forstått før du fyrer løs med det du har tenkt om saken.

•      Kunsten å gi anerkjennelse: Evolusjonen har sørget for at vi er flinkere til å legge merke til og huske negative enn positive hendelser. Det gjør at vi også blir ekstremt flinke til å legge merke til og påpeke negative ting hos partneren, mens vi tar positive ting for gitt. Husk at du er viktig for din partner – han/hun trenger din anerkjennelse. Øv deg i å legge merke til og kommentere positive ting. Gi komplimenter. Si fra når du er stolt av partneren din, blir glad for noe eller kjenner gode følelser.

•      Kunsten å be om noe: Det fører sjeldent noe godt med seg å begynne en samtale med: «Du gjør aldri/alltid …» eller å komme med personangrep. «Du tar aldri ansvar for noe her hjemme! Du er bare opptatt av deg selv. Du er skikkelig barnslig og uansvarlig!» Kritikk trigger partnerens alarmsystem. Han/hun kommer til å gå i forsvar, og det vil bli enda vanskeligere å trenge igjennom. Hvis du har et ønske til partneren din, kan disse to reglene være til hjelp: 1. Be om en positiv endring (noe du vil ha mer av) istedenfor å be partneren om å slutte med noe. 2. Be om noen konkrete handlinger («kan du holde meg i hånda når vi går gatelangs?»), ikke om en vag endring i personlighet eller væremåte («kan du være litt mer spontan?»). Din partner kan faktisk ikke endre sin personlighet.

•      Kunsten å lage hormoner: Oksytocin er blitt kjent som «kosehormon». Det er et kjemisk signalstoff som gjør oss avslappet, trygg, tillitsfull og skaper nærhet og harmoni i parforhold. Kroppen lager mye av dette når dere er fysisk nær hverandre. Når dere holder hender, kysser, holder rundt hverandre og har sex. Så ikke glem å berøre hverandre og holde hverandre. Oksytocin styrker parforholdet.

•      Kunsten å leke: Et parforhold er ikke bare jobb. Dere ble sannsynligvis sammen med hverandre fordi det ga glede og positiver følelser. Ikke slutt å leke og oppdage nye ting sammen. Prøv å lage nye opplevelser sammen. Prøv gjerne noe nytt sammen, noe ingen av dere har prøvd før. Forskning viser at par som leker sammen, holder sammen!

•      Kunsten å elske: Husk at elske er et verb. Forelskelse er noe som bare oppstår – men kjærlighet er noe dere lager sammen.

Vil du lese flere spennende kommentarer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!