«Jeg er ikke følelsesløs eller kald bare fordi jeg mener at barn godt kan sove på eget rom fra de er bittesmå»

KOMMENTAR:

Ok – jeg kjøper ting. Og jeg spiser ting. Og jaggu gjør jeg ikke en hel masse andre ting også. Noen ganger helt ubevisst. Helt uten å ha tatt en doktorgrad om emnet eller googlet i 24 timer før jeg handler. Jeg gjør det på impuls, på refleks! Eller av gammel vane. So what?!?

Jeg vet dessverre ikke om dattera mi sin ullbody er laget av ull fra sau som har spist gress eller timotei. Jeg aner ikke om den har gått ute eller inne, har et navn eller har fått barn. Jeg har ikke peiling på om den fikk ei rift bak øret da den ble klippet eller om den blir klappet noen gang.

Jeg vet bare at jeg kan vaske den bodyen i vaskemaskina sammen med alle de andre bodyene som daglig blir smurt inn med pastasaus, skinkeost og sviskemos.

Kjøper barnegrøt

Og ja, jeg innrømmer det; barna mine får mat fra både tube og glass. Jeg har ikke bakt alt brød selv for å unngå salt, jeg har gitt melkeprodukter lenge før de anbefalte 10 månedene og jeg kjøper ALL grøt til barna mine.

Jeg leter ikke Bærum rundt etter organiske, tørkede aprikoser eller setter av tre timer til å lage opp et arsenal av barnemat. Og jeg gir ikke tran. Er det ikke forferdelig?

Skjønner ikke alt

Jeg lar de sinte barna mine skrike seg røde i senga om de heller vil det enn å faktisk sove når de er trøtte. Jeg kaller det trass så mye jeg vil når treåringen står og hopper og tramper og nekter å gå videre fordi jeg har gått litt for fort noen meter.

Jeg forteller dem heller ikke at jeg alltid skjønner hvorfor de blir skuffa eller sinte, for jeg kan ikke fatte at det går an å bli så forbanna indignert av at jeg sier nei til å spise buser til kvelds fremfor brødskiver!

Lukten av våt ull

Og jeg kjøper bleier. De aller billigste. I hopetall! Jeg orker ikke en gang høre om de som driver med babypottetrening fra nyfødtstadiet og tøybleier er altså helt fullstendig uaktuelt.

Snille voksenverden - kan vi slutte å lure barna våre?

Sønnen til Linnea sa at han skal skjære hodet av broren sin.

Bare lukten av våt ull får meg til å grøsse herfra og helt inn i tøymyknerflaska mi.

Jeg hater virkelig ull som ikke kan vaskes på 40 grader og gremmes over alle pengene jeg har kasta ut gjennom vinduet sammen med nok et gjennomtova klesplagg.

Jeg løper forbi alle strikkebøkene hos bokhandelen og ler av alle rommene i matboksene til barna. Jeg setter på Brannmann Sam når det blir for mye og jeg bestikker med omtrent alt det jeg kommer over. Jeg henter sånn passe seint i barnehagen selv om jeg er hjemme, og jeg aksepterer ikke at dagen starter før klokka 07.00 – selv ikke for hun på ett.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Bryter normer

Jeg bryter omtrent alle nye normer og regler for mammalivet. Jeg trenger ikke møte overraskende blikk når jeg sier at jeg ikke trives med sjalbæring eller samsoving.

Jeg er ikke følelsesløs eller kald bare fordi jeg mener at barn godt kan sove på eget rom fra de er bittesmå og slettes ikke trenger puppen halve natta etter at de har vokst seg inn i størrelse 62!

Jeg er mamma sånn som min mamma var det. Jeg er en mamma som tror at barna mine tåler en støyt, en mamma som blåser på skrubbsår og tenker at man ikke alltid trenger hjelm.

Samler på klemmer

Vi må slutte å fortelle alle andre hvordan man skal gjøre ting! Når noen spør etter det beste stedet å kjøpe ull til barna sine, så ikke kom med en eviglang liste med formaninger om at man skal pakke inn barna i plast så man ikke trenger å vaske klærne så ofte, om at lanolin renser eller at dyra må ha det bra.

«...søsteren din kommer til å slå deg, og noen ganger er det faktisk det du ønsker»

Men det er én ting du aldri må finne på gjøre mot søsteren din.

Makrell i tomat stinker som en tranfabrikk helt til neste år om du ikke fjerner det med en gang og livet er for kort til å drive med håndvask!

Å være mamma er en eviglang reise på jakt etter anerkjennelse, så også for meg.

Men en ting er klinkende klart; jeg lar meg ikke knekke av bedrevitende, overformanende medmammaer med navnene til alle bidragsyterne til datterens ullbody på en lapp i veska.

Jeg lever heller litt på kanten av den nye normen, bruker tida mi på det jeg syns er viktig og samler på de gode klemmene fra barna mine som hver kveld slår fast at jeg er verdens aller, aller, aller, aller fineste mamma.