«Noen ganger ønsket jeg bare å være alene»

KOMMENTAR:

Introvert, høysensitiv, ekstra følsom… Det kan kalles så mangt, men dette er altså meg. Det har tatt himla lang tid å forstå hvordan jeg fungerer, hvordan jeg SKAL fungere, i forhold til verden rundt meg. Hadde jeg innsett det tidligere, kunne jeg sikkert spart meg for flere brysomme episoder. Men hei, man lærer så lenge man lever. Heldigvis.

Jeg var ikke et utpreget sosialt barn. Jeg hadde få, men gode venner. Jeg var fornøyd med det, og følte ingen trang til å bli kjent med «alle». Jeg var god til å holde meg i bakgrunnen, og gikk aldri inn for å provosere noen. Skulle jeg ved et uhell gjøre noen opprørt, gjorde jeg mitt ytterste for at de skulle få det bra igjen. Jeg var ekstremt opptatt av at alt skulle være rettferdig, derfor opplevdes det å bli beskyldt for noe jeg ikke hadde skyld i, som verdens undergang. Det kunne gnage på meg i mange dager etterpå. Det samme gjaldt hvis jeg ble misforstått. Jeg følte inderlig for å forklare meg, for det var jo ikke det jeg mente!

Lærte å filtrere

Etter som jeg vokste til, fortsatte jeg å trives i mitt eget selskap, inne i mitt eget hode. Der var det aldri stille. Men jeg lærte ganske fort å filtrere, slik at langt fra alt som var i hjernen nådde munnen. Det førte til mange år med lite prat fra min side. Derimot tenkte, fantaserte og grublet jeg mye. Og jeg elsket å lese, og drømte meg ofte bort i filmer og tv-serier.

Når jeg ikke gjorde det, var jeg ute og lekte. Sprang gatelangs sammen med resten av gjengen i nabolaget, dro på besøk til venner, eller de kom på besøk til meg.

Men noen ganger ønsket jeg bare å være alene. Enkelte dager var trangen så stor at jeg ba mamma si at jeg var syk, eller ikke hjemme, når venner kom og spurte etter meg. Hun gikk selvfølgelig ikke med på det, og det endte med at jeg måtte ut på trappa å prøve å forklare hvorfor jeg helst ville bli inne. Men jeg hadde jo ingen forklaring, ingen tydelig grunn, og endte opp med å føle meg sær og rar.

En outsider

Og slik fortsatte det. Jeg var en del av gjengen, men likevel ikke. Jeg hadde det gøy, jeg lo med de andre, fant på mange sprell sammen med dem, men likevel følte jeg meg utenfor. Jeg var en slags outsider, men mest på innsiden.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Etter hvert som jeg ble eldre, kjente jeg mer og mer på følelsen av at det var noe som ikke stemte. Jeg var utilpass i omgivelsene rundt meg, og slet med å finne min plass. Hvor i all verden var det jeg passet inn? For å slippe å grunne på det, tilbragte jeg mer og mer tid i min trygge tankeverden. Der spant jeg fantasier og drømmer som langt overgikk den traurige, alminnelige hverdagen.

- Noen ganger misunner jeg dem som har valgt å ikke få barn

Stort sett er Vibeke veldig fornøyd med livet sitt - men noen ganger drømmer hun om noe helt annet.

På et eller annet vis fant jeg veien ut derfra. Det var et fint sted å være, men alt til sin tid. Back to reality.

Jeg surret rundt i noen år, prøvde litt her, testet litt der. Jobber og studier. Reiser og bekjentskaper. Jeg var innenfor, men fortsatt utenfor. Jeg anstrengte meg virkelig for å forme meg etter omgivelsene. Jeg ønsket så gjerne å være den personen som samfunnet rundt ville ha meg til å være. Sosial. Praktisk. Saklig. Sannheten var jo at jeg nærmest var det motsatte.

Ville heller tenke

Mennesker slet meg ut. Jeg foretrakk heller å tenke igjennom oppgaver enn å utføre dem. Jeg kunne frembringe uendelige tankerekker, og måtte konsentrere meg hardt for å holde meg til en sak om gangen.

Da begrepet «høysensitiv» begynte å surre i mediene, ble jeg nysgjerrig. Jeg, som sikkert mange andre, prøvde testene som lå ute på nettet. Ifølge resultatene lå jeg langt innenfor på de fleste punktene.

Vibeke elsket jobben sin. Men plutselig orket hun ikke mer enn 50 prosent

- Som feminist, samfunnsborger og en som «alltid» har jobbet, føltes dette litt feil.

Nå var ikke dette første gang jeg tok en uformell test på et eller annet tilfeldig nettsted. Og stort sett så jeg på dem kun som uskyldig underholdning. Likevel, det var noe ved denne testen, dette begrepet, som gjorde at jeg ville undersøke mer.