Klar Kent
Da Skandinavias største popband kom opp med "Ingenting", visste de at de hadde den hitlåten de trengte.
"Høsten svenske singel, uten tvil," erklærte Expressen i sin anmeldelse av "Ingenting". Aftonbladet understreket hvor "påfallende direkte" denne låten er, med "lettbent disco-eleganse og en melodi som blir en god venn allerede ved første lytt". Kent har opplevd dette før: Hvordan en førstesingel kan treffe en nerve og gjøre jobben desto enklere for albumet som slippes like i etterkant.
- Klart det var en lettelse å få banket inn "Ingenting" så tidlig i innspillingsprosessen. Vi har flere ganger tidligere jobbet med et album uten å ane hva som kan bli den første singelen. Da føler man gjerne et press, tilkjennegir Joakim Berg (37), vokalist og låtskriver i Kent.
Hitmaskin
Og til å være et episk anlagt melankoli-popband har Kent hatt oppsiktsvekkende mange store hits. "Om du var här" tok av i 1997 og bidro til et gjennombrudd også i Norge. "Dom andra" lå 11 uker på VG-lista i 2002, mens "Max 500" toppet samme liste tre år senere. "The Hjärta & Smärta EP" lå hele 14 uker på lista i 2005-06. Populariteten ser bare ut til å øke i Norge: Hele tre konserter på Sentrum Scene i Oslo i november ble utsolgt temmelig raskt.
- Det er et privilegium å ha et så stort publikum, vedgår gitarist Sami Sirviö.
I likhet med flere andre Kent-medlemmer - og halve befolkningen i oppvekstbyen Eskilstuna - har han et etternavn som røper finske røtter. Eskilstuna ligger en times kjøring fra Stockholm, og bydelen Hagnesta Hill ble udødeliggjort gjennom Kent-albumet ved samme navn fra 1999. Nå vender gruppa tilbake til åstedet i åpningslinjene av "Ingenting":
"I Hagnesta Hill
blinkar TV-ljusen
Jag gör vad jag kan
Drömmer meg bort
I Hagnesta Hill
bland dom identiska husen
rycker vi till
Reklamen avbryts för sport"
Her skal vi altså ikke la oss lure av discorytmene og den innsmigrende melodien, det finnes fortsatt et snev av desperasjon i tekstene til Joakim Berg. "Ingenting / Først kom ingenting / Sen kom ingenting" synger han i refrenget. Det Store Intet kan vanskelig bli større enn dette.
By og land
- Den låten stammer fra to forskjellige verdener, den har både groovy storbypuls og laidback høststemning, kan Berg fortelle.
- Først var vi i Paris en langhelg og lagde demoskisser til det nye albumet. Deretter dro vi til landsbygda utenfor New York og spilte inn låtene på ordentlig. Vi var i Allaire Studios i Shokan, ikke så langt fra Woodstock. Studioet ligger oppe på en åsrygg langt ute på landet. Det var høst og vi hadde en fantastisk flott utsikt over den rød-oransje løvskogen. Helt magisk!
Nærmere et år senere er resultatet tilgjengelig for platekjøperne. "Tillbaka till samtiden" slippes 15. oktober, og den lekne tittelen har visst også et dypere budskap:
- Vi er veldig anti-retro! erklærer Berg og Sirviö.
- Det lages altfor mange plater - ikke minst i Sverige - som prøver å låte nøyaktig likt produksjoner fra 1960- og 70-tallet. Hva er vitsen med å etterstrebe soundet til Springsteen eller Dylan anno 1975? Du skal stille med en hel del fantastiske låter for å komme unna med dette, mener Sami Sirviö.
Selv har Kent gått for et mer minimalistisk sound enn på forgjengeren, den dysterromantiske "Du & jag døden".
- Sist gang skulle alt være storslagent. Pauker og svære gitarer. "Tillbaka till samtiden" har en helt annen tilnærming, vi har aldri spilt så mye live i studio, forklarer Sirviö.
- På hvilken måte er dere preget av at andregitarist Harry Mänty sluttet i bandet like før innspillingen startet i USA?
- Harry syntes det var kjedelig å øve og trivdes vel så godt med fysisk arbeid. Han er utdannet murer og jobbet for et byggfirma sist bandet hadde et avbrekk. Dessuten er han ikke det første medlemmet som har begynt og sluttet i Kent siden starten tidlig på 90-tallet. Vi fire som dannet bandet, holder imidlertid fortsatt sammen, poengterer Joakim Berg.
- Det er altså ikke noe trauma for oss at vi nå er fire i stedet for fem.
- Klart det var en lettelse å få banket inn "Ingenting" så tidlig i innspillingsprosessen. Vi har flere ganger tidligere jobbet med et album uten å ane hva som kan bli den første singelen. Da føler man gjerne et press, tilkjennegir Joakim Berg (37), vokalist og låtskriver i Kent.
Hitmaskin
Og til å være et episk anlagt melankoli-popband har Kent hatt oppsiktsvekkende mange store hits. "Om du var här" tok av i 1997 og bidro til et gjennombrudd også i Norge. "Dom andra" lå 11 uker på VG-lista i 2002, mens "Max 500" toppet samme liste tre år senere. "The Hjärta & Smärta EP" lå hele 14 uker på lista i 2005-06. Populariteten ser bare ut til å øke i Norge: Hele tre konserter på Sentrum Scene i Oslo i november ble utsolgt temmelig raskt.
- Det er et privilegium å ha et så stort publikum, vedgår gitarist Sami Sirviö.
I likhet med flere andre Kent-medlemmer - og halve befolkningen i oppvekstbyen Eskilstuna - har han et etternavn som røper finske røtter. Eskilstuna ligger en times kjøring fra Stockholm, og bydelen Hagnesta Hill ble udødeliggjort gjennom Kent-albumet ved samme navn fra 1999. Nå vender gruppa tilbake til åstedet i åpningslinjene av "Ingenting":
"I Hagnesta Hill
blinkar TV-ljusen
Jag gör vad jag kan
Drömmer meg bort
I Hagnesta Hill
bland dom identiska husen
rycker vi till
Reklamen avbryts för sport"
Her skal vi altså ikke la oss lure av discorytmene og den innsmigrende melodien, det finnes fortsatt et snev av desperasjon i tekstene til Joakim Berg. "Ingenting / Først kom ingenting / Sen kom ingenting" synger han i refrenget. Det Store Intet kan vanskelig bli større enn dette.
By og land
- Den låten stammer fra to forskjellige verdener, den har både groovy storbypuls og laidback høststemning, kan Berg fortelle.
- Først var vi i Paris en langhelg og lagde demoskisser til det nye albumet. Deretter dro vi til landsbygda utenfor New York og spilte inn låtene på ordentlig. Vi var i Allaire Studios i Shokan, ikke så langt fra Woodstock. Studioet ligger oppe på en åsrygg langt ute på landet. Det var høst og vi hadde en fantastisk flott utsikt over den rød-oransje løvskogen. Helt magisk!
Nærmere et år senere er resultatet tilgjengelig for platekjøperne. "Tillbaka till samtiden" slippes 15. oktober, og den lekne tittelen har visst også et dypere budskap:
- Vi er veldig anti-retro! erklærer Berg og Sirviö.
- Det lages altfor mange plater - ikke minst i Sverige - som prøver å låte nøyaktig likt produksjoner fra 1960- og 70-tallet. Hva er vitsen med å etterstrebe soundet til Springsteen eller Dylan anno 1975? Du skal stille med en hel del fantastiske låter for å komme unna med dette, mener Sami Sirviö.
Selv har Kent gått for et mer minimalistisk sound enn på forgjengeren, den dysterromantiske "Du & jag døden".
- Sist gang skulle alt være storslagent. Pauker og svære gitarer. "Tillbaka till samtiden" har en helt annen tilnærming, vi har aldri spilt så mye live i studio, forklarer Sirviö.
- På hvilken måte er dere preget av at andregitarist Harry Mänty sluttet i bandet like før innspillingen startet i USA?
- Harry syntes det var kjedelig å øve og trivdes vel så godt med fysisk arbeid. Han er utdannet murer og jobbet for et byggfirma sist bandet hadde et avbrekk. Dessuten er han ikke det første medlemmet som har begynt og sluttet i Kent siden starten tidlig på 90-tallet. Vi fire som dannet bandet, holder imidlertid fortsatt sammen, poengterer Joakim Berg.
- Det er altså ikke noe trauma for oss at vi nå er fire i stedet for fem.
Denne saken ble første gang publisert 10/10 2007, og sist oppdatert 30/04 2017.